Gamle eksamensoppgaver gir deg uvurderlig erfaring med hva en eksamen i kjemi innebærer. Ikke minst er det en god måte å måle kunnskapen din på – hvilke tema har du full kontroll på, hvor må du øve mer, og hva er du helt blank på? I denne guiden viser vi deg hva du kan gjøre for å få mest mulig ut av de gamle eksamensoppgavene.
Vi har også laget et bredere utvalg av tips til hvordan du lykkes på kjemieksamen.
I verktøykassa for kjemiøving har eksamenssettene fra tidligere år en naturlig plass. De nyeste settene er mest relevant hvis du vil vite mer om eksamensstrukturen og hvilke tema som vektlegges tyngst. Men dersom hovedmålet ditt er å teste kunnskapen din i faget mer generelt, har det ikke så mye å si hvilken oppgave du velger – så lenge læreplanen for dette året dekker omtrent det samme, fungerer alt like godt.

Du finner oppgavesettene fra de seneste årene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Disse filene er passordbeskyttet, men du kan få tilgang til dem ved å spørre læreren din eller privatistkontoret. Dersom du vil skikkelig langt tilbake i tid, kan du sjekke ut dette åpne arkivet, som går helt tilbake til 1977 og dekker alle år frem til 2009.
For sikker informasjon om den spesifikke eksamenen du skal ta, anbefaler vi at du leser gjennom eksamensveiledningen. Den legges ut på utdanningsdirektoratet.no i god tid før eksamen. Her står alt du trenger å vite om eksamens oppbygning og hvordan vurderingen foregår.
Men for alle dere som leter etter en god måte å repetere fagstoffet og bli klar til eksamen i kjemi, er de gamle eksamenssettene midt i blinken. Spørsmålet er bare hvordan du får mest mulig ut av dem. Akkurat det skal vi se nærmere på her.
Bruk forhåndssensuren og løsningsforslagene klokt
Velger du å jobbe med et nyere oppgavesett, vil du også finne forhåndssensuren (den ligger, som det meste annet vi nevner her, på Utdanningsdirektoratets nettsider). Den er rettet mot sensorer, men har masse nyttig informasjon til deg som elev.
Merk at forhåndssensur ikke er det samme som løsningsforslag. Ønsker du løsningsforslag til eksamenen du jobber med, vil du finne en del alternativer dersom du googler. Noen må du betale for, men du finner også en del gratis. Husk imidlertid at løsningsforslagene ikke er offisielle. Derfor må du bruke dem kritisk, og dersom du ikke føler deg sikker på at du har nok kunnskap til å vurdere om svarene holder mål, bør du kun bruke løsningsforslag fra noen du har stor tillit til.
Løsningsforslag er en god hjelp når du skal vurdere hvor godt du har besvart oppgavene. Det viktigste rådet for hvordan du best bruker løsningsforslagene når du øver til eksamen, kommer neppe som noen overraskelse: Prøv å løse oppgavene selv før du ser på løsningen. Ser du bare kjapt gjennom oppgavene med tilhørende svarforslag, gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Står du fast, ikke ty til "fasiten" med én gang: Tenk deg om en gang til eller to før du gir opp.
Du vil finne en delvis fasit i forhåndssensuren også. De riktige svarene på flervalgsoppgavene presenteres her, og gir deg enkle og sikre svar på denne delen av eksamenen. Men som kjent er ikke eksamen i kjemi en ren flervalgsprøve, så hva med resten av eksamenen?
Alle oppgavene gjennomgås i forhåndssensuren, men ikke på den måten du er vant til fra løsningsforslag eller fasiten bakerst i kjemiboka. Som nevnt retter den seg mot sensorene, og vinklingen er derfor det følgende:
Hva skal være med i svaret for at eleven får full uttelling?
Dette er et eksempel på vurderingsgrunnlaget for en oppgave fra 2021:
"25 %: Kandidaten oppgir at produktet må være keton.
50 %: Kandidaten forklarer integral og finstruktur i figuren.
25 %: Kandidaten oppgir rett utgangsstoff."
Vi ser altså at du lærer hva kjernen i besvarelsen er – hvilke ferdigheter og hvilken forståelse det testes om du besitter. I tillegg får du verdifull informasjon om hva som er viktigst å inkludere: Det vektes betydelig tyngre at du forklarer integral og finstruktur i figuren enn at du for eksempel oppgir rett utgangsstoff.
Forhåndssensuren inneholder også mer generelle kommentarer til sensoren. Det trekkes frem at reaksjonsligninger og faglig presist språk er viktige faktorer i vurderingen. Dessuten oppfordres sensoren til først og fremst å se på det du er god til, ikke på kunnskapsmangler. Det kan være en fin oppmuntring i eksamensstresset.

Bli kjent med strukturen til et eksamenssett i kjemi
Å jobbe med gamle eksamensoppgaver er en fin måte å bli kjent med strukturen til en kjemieksamen og språkbruken i den. Det gjør at du unngår å bruke masse tid på å orientere deg i eksamenen på eksamensdagen. Ikke minst minsker det sjansen for at du prioriterer tiden feil og ikke blir ferdig med alt.
Besvar gjerne disse spørsmålene når du jobber med et eksamenssett:
1. Består eksamenen av flere deler?
2. Hvor lang tid bør jeg bruke på hver del?
3. Har jeg vært gjennom alle disse temaene når jeg har øvd?
Om du i hvert eksamenssett sliter med et tema eller en bestemt type spørsmål, vet du at du må øve mer på det. Hold oversikt over hva du har kontroll på og hva du fremdeles må jobbe med, gjerne med en enkel liste der du krysser av temaene etter hvert som du mestrer dem.
Det er forskjell på å ha erfaring med eksamensstrukturen og å vite hvordan eksamenen du skal ta, er bygd opp. Begge deler er kunnskap du ideelt sett bør ha, men du oppnår det på forskjellige måter.
Erfaring med eksamensstrukturen får du gjennom å gjøre det vi nettopp har snakket om: Løs eksamenssett, løs eksamenssett, løs eksamenssett. Bare sånn lærer du hva du bruker mest tid på og hvordan du takler eksamensoppgavene, som kan være annerledes enn oppgavene på vanlige prøver.
Er du ute etter enkle, klare svar på hvordan akkurat din eksamen vil se ut, derimot, bør du ikke drive med gjetning. Les heller gjennom eksamensveiledningen for året, her finner du det du må vite.
Be vennene dine om hjelp
Noen ganger er det lettere å komme i mål når man jobber sammen. Du og klassekameratene dine har forskjellige styrker og svakheter, og sjansen er god for at en av vennene dine forstår det temaet du sliter sånn med – og motsatt.
Forklarer og beskriver dere konsepter, teorier og teknikker til hverandre, vil den ene forhåpentligvis lære noe nytt, mens den andre får testet hva den egentlig kan. Dessuten er samtaler om faget fantastisk for å bygge opp faglig engasjement og en oppriktig interesse for det dere jobber med.
Også arbeidet med gamle eksamenssett kan få en boost dersom du jobber sammen med en venn eller to.
Gjør for eksempel oppgavene hver for dere, og kom så sammen for å gå gjennom svarene sammen.

Ta tiden på deg selv
Du kan dele opp et eksamenssett og bruke flere arbeidsøkter på å komme gjennom: Du har garantert ikke alltid fem timer å sette av til konsentrert jobbing med kjemi. Men dersom du har muligheten, bør du teste det i hvert fall én gang.
Legg fra deg alle hjelpemidlene som ikke er tillatt på eksamen, sett deg på et sted hvor du kan jobbe i fred og sett en alarm fem timer frem i tid.
Denne typen forberedelse vil gi deg det mest realistiske inntrykket av den reelle eksamenssituasjonen, og du får et virkelig godt bilde av hvordan du ligger an.
Få flere tips til gode forberedelser til kjemieksamen her.
Privatundervisning
Dersom du trenger mer struktur i arbeidet og vil ha noen som kan holde deg litt i øret, bør du vurdere å skaffe deg en privatlærer i kjemi.
En privatlærer tilpasser undervisningen til deg, og all tiden går med til å jobbe med det du trenger mest. Det er jo ingen medelever å ta hensyn til! Dersom du sliter med å huske atomstrukturer eller trenger hjelp med å forstå forskjellen mellom endoterme og eksoterme reaksjoner, står privatlæreren klar med forklaringen du trenger.
Hvorfor ikke løse et gammelt eksamenssett og ta det med til timen? Du og læreren din kan rette prøven i fellesskap, diskutere svarene og snakke om hva du kunne gjort bedre. Det er en god anledning til å lære mer, samtidig som du gir læreren din et presist bilde av kunnskapsgrunnlaget ditt. Det gjør læreren bedre rustet til å gi deg enda bedre undervisning fremover.
Lurer du på noe om kjemifaget på videregående? Sjekk ut denne artikkelen.