Makroøkonomi anses å være studiet av hele økonomien samlet. Dette betyr at makroøkonomi ser på økonomisk aktivitet i stor skala og undersøker hvordan økonomien som helhet oppfører seg og fungerer.
Økonomi kan være et vanskelig tema å studere, uavhengig av om du studerer det på BI, Høyskolen Kristiania eller NTNU. En av hovedutfordringene med økonomi er at det er så mange forskjellige termer og økonomiske problemstillinger det forventes at du som student kjenner til.
Om du ikke forstår disse viktige økonomiske konseptene og underliggende prinsipper for økonomi, kan det bli vanskelig å forstå helheten i økonomi-studiet ditt. Det kan bli utfordrende å følge undervisningen og kan dessuten gjøre læringsopplevelsen din svært belastende.
Heldigvis er det hjelp å få! I denne artikkelen undersøker vi et av de vanligste begrepene du kommer til å møte på i løpet av ditt økonomikurs eller på økonomistudiet ditt; makroøkonomi. I tillegg får du konkrete eksempler på hva som utgjør en makroøkonomisk politikk.https://www.superprof.no/kurs/okonomi/norge/
Om du fortsatt skulle ha utfordringer med å sette deg inn i definisjonen av makroøkonomi, så finnes det alltid ekstra støtte tilgjengelig ved hjelp av en privatlærer. Som et alternativ kan du få privat veiledning i økonomifaget på nett, eller privat.
Vanlige definisjoner på makroøkonomi
Det finnes andre felt innenfor økonomi du kan studere. For eksempel hvordan et individs atferd kan påvirke et økonomisk utfall. Men slike studier tilhører fagfeltet som omhandler mikroøkonomisk analyse, eller atferds økonomi, og er derfor ikke innenfor faget som skildrer den generelle makroøkonomien.
Mikroøkonomi, som er et økonomisk studie med partiell modell (bottom-up), med fokus på enkeltpersoner eller selskaper, kommer ikke utelukkende fra makroøkonomi. Ofte vil problemstillinger som angår makroøkonomi, som arbeidsledighet i en økonomi eller lønn, også interessere økonomer med spesialisering i mikroøkonomi. Dette er selv om de kan se på problemstillingen fra et litt annet perspektiv.
Hvis du er på jakt etter en mer spesifikk definisjon av makroøkonomi, kan du velge deg ut flere kilder og økonomer for å få avklaring.
Vi kan for eksempel ta for oss John Maynard Keynes. Han regnes for å være grunnleggeren bak moderne makroøkonomi og er nevnt i mange lærebøker med økonomi som tema. I et av hans mest kjente verk: "The General Theory of Employment, Interest and Money", hevder Keynes at økonomisk produksjon påvirkes av faktorer som samlet etterspørsel. Og han mener at det kan forbedres ved å stimulere offentlige utgifter i tillegg til å senke skatten.
Dette synspunktet la grunnlaget for makroøkonomi slik vi kjenner det i dag, og skapte keynesiansk økonomi, som er en egen tilnærming for økonomisk tankegang og teori. Makroøkonomi er ikke bare en økonomisk teori, da den også har formet en rekke ulike økonomiske modeller og politikk. Dette går vi nærmere innpå videre i denne informasjonsartikkelen.
Ny-keynesianisme i Osloskolen
Den moderne neoklassiske makroøkonomien er kjent som ny-keynesiansk økonomi. Den kombinerer et mikroøkonomisk grunnlag med et keynesiansk utgangspunkt. John B. Taylor, Stanley Fischer, Gregory Mankiw, David Romer, Olivier Blanchard, Nobuhiro Kiyotaki, Jordi Gal og Michael Woodford er kjente ny-keynesianske økonomer. Og den såkalte Osloskolens ledende tradisjon, er ny-keynesianismen.
Den makroøkonomiske metoden kjent som ny-keynesianisme, er basert på et par sentrale premisser. Ny-keynesianisme gjør typisk den samme antagelsen som den nyklassiske tilnærmingen: at husholdninger og bedrifter oppfører seg rasjonelt. Særlig at de har rasjonelle forventninger. Forskjellen mellom de to tilnærmingene er at ny-keynesianismen vanligvis tror at det oppstår flere markedssvikt samtidig i økonomien. Ny-keynesianismen mener det er begrenset med konkurranse når man fastsetter priser og lønn.
Økonomien vil neppe oppleve full sysselsetting, ifølge ny-keynesianske modeller. Disse inkluderer ofte lønns- og prisstivhet i tillegg til andre markedssvikt. I lys av dette hevder ny-keynesianismen at makroøkonomiske stabiliseringstiltak utført av regjeringen eller sentralbanken, kan resultere i økninger av makroøkonomisk velferd.
Makroøkonomiske faktorer
Med tanke på hvordan makroøkonomi defineres, er det forståelig at hovedtrekkene ved makroøkonomi relaterer seg til områder som påvirker økonomien som helhet. Som et resultat er urofylte felt innenfor makroøkonomi vanligvis knyttet til politikk innenfor tema som:
- Sysselsetting
- Arbeidsledighet
- Finanspolitikk
- Inflasjon
Det er imidlertid en rekke faktorer som kan ha en enorm innvirkning på økonomien, og vil også derfor dekkes i det makroøkonomiske studiet. Derfor er ikke makroøkonomiske analytikere begrenset til å undersøke feltene som er oppført ovenfor. For eksempel er det en rekke makroøkonomiske faktorer som kan ha positive eller negative effekter på en økonomi. For eksempel kan naturkatastrofer, som vulkanutbruddene på Hawaii, betraktes som negative makroøkonomiske faktorer. Det er fordi de har en nedadgående effekt på en lokal eller nasjonal økonomi.
Et annet eksempel på en negativ økonomisk faktor er den globale finanskrisen, som begynte i USA i 2007. Krisen førte til økonomiske nedgangstider over hele kloden og er et sentralt eksempel på hvordan makroøkonomiske faktorer ikke alltid gir positive endringer i en økonomi.
Det er også en rekke faktorer som kan være positive for en økonomi. For eksempel kan reduksjon av kostnadene for varer og tjenester føre til økt etterspørsel etter den tjenesten eller produktet. Over tid bør dette føre til økte inntekter for disse leverandørene, og forhåpentligvis økonomien for øvrig.
Eksempler på makroøkonomisk politikk
Det finnes mange eksempler på makroøkonomisk politikk verden over, og jo mer du ser etter det, jo lettere blir det å finne eksempler på denne typen politikk.
Stort sett undersøker de som studerer makroøkonomi ett av to områder i økonomien. For eksempel studerer økonomer enten konjunktursyklusen, som ser på den sykliske naturen til produksjonen av varer og tjenester. Vanligvis måles ytelsen til en konjunktursyklus gjennom BNP.
Alternativt studerer makroøkonomer hva som driver veksten i økonomien. Begge studieprinsippene holder seg til hoveddelene i makroøkonomien, nemlig å undersøke faktorene som påvirker økonomien samlet.
Makroøkonomi er et enormt viktig område når det kommer til å sette politiske mål og tiltak. Enten disse politikkene er fastsatt av internasjonale organer eller regjeringer. Slike retningslinjer er rettet mot å oppmuntre til vekst i en økonomi, eller å dempe enhver nedgang som en økonomi kan stå overfor.
Ofte inkluderer politikk som har blitt påvirket av makroøkonomi faktorer som:
- Tiltak for å øke sysselsettingen i en økonomi
- Sette nasjonale inflasjonsmål
- De gjeldende renter satt av sentralbanken
- Satsen for selskaps- og individuelle skattesatser som gjelder fra skatteår til skatteår
Selvfølgelig dikterer ikke analyse av makroøkonomiske faktorer i seg selv hvilken økonomisk, finanspolitisk eller penge-politisk politikk en regjering kan vedta. Regjeringer velges ofte med et konkret mandat, og derfor kan politikken de innfører i løpet av sin tid ved makten godt representere deres egne politiske prioriteringer og tro.
Av denne grunn kan det ofte være uenighet om hvilken økonomisk politikk eller modeller som er mest effektive for en økonomi. Og sannsynligheten er liten for at det vil skje en konsensus mellom politiske partier over hele verden i nærmeste fremtid. Derfor bør makroøkonomi sees på som et av de mange verktøyene som kan brukes til å forme politikk, men ikke som det eneste verktøyet.
Norske skikkelser som har bemerket seg innen makroøkonomi
I Norge kan vi vise til flere store navn innen makroøkonomi. Men to av de mest kjente du bør kjenne til, er Jens Stoltenberg og Ragnar Frisch:
- Ragnar Frisch: Som norsk økonom og grunnlegger av Osloskolen i samfunnsøkonomi, la Frisch mye av basisen for moderniseringen av faget, makroøkonomi. Han levde fra 1895 til 1973 og skal være en av grunnleggerne bak begrepene mikroøkonomi- og makroøkonomi.
- Jens Stoltenberg: Som en verdenskjent skikkelse har Stoltenberg også gitt bidrag til Osloskolen gjennom arbeidet sitt med MODAG (makroøkonomisk modell som blant annet utvikler politikkanalyser for norsk økonomi) og MSG (utregningsmodell som simulerer vekst og endring i norsk økonomi) som er to ulike makromodeller.
Hva er makroøkonomi? Vi forklarer
Som vi har forklart tidligere i denne artikkelen, er makroøkonomi først og fremst studiet rundt økonomien som helhet, på et aggregert nivå.
Som et distinkt område av økonomi er makroøkonomi ganske atskilt fra andre felt av økonomiske studier. Akkurat slik som mikroøkonomi, som kan sees på som motsetningen, og er "den andre delen" av økonomistudiet. Hvis du foretrekker å se på helheten og "det større bildet", er det mulig du foretrekker nøkkelfeltene innenfor makroøkonomiske studier. Disse studiene lærer deg å forstå hvordan og hvorfor globale og lokale økonomier fungerer slik de gjør, og tar for seg:
- Sysselsetting eller arbeidsledighet
- Faktorer som påvirker bruttonasjonalproduktet
- Inflasjonsrater
Ettersom makroøkonomi er en stor del av det økonomiske studiet, er det høyst sannsynlig at du må lære mer om makroøkonomiske teorier og politikk. Gjennom hele studiet, og i forelesningene dine, kan du få bruk for mye av det du har lest her.
Makroøkonomi inngår i nesten alle skolepensum og studier på universitetet. Så det er ikke et tema du slipper unna, om du har valgt å ta en utdanning med økonomisk retning. Noen synes at makroøkonomi kan være tungt å lære seg på egenhånd, men som oftest har du både medelever og lærere som kan veilede deg trygt gjennom faget.
Om du likevel kjenner at du sliter i faget, og at det virker lite overkommelig å lære seg på egenhånd, så finnes det hjelp og å få. Og det finnes måter du kan lese deg opp og forstå de økonomiske faktorene som spiller inn i makroøkonomien. Men vår erfaring er at mange syns det kan være en enklere og raskere løsning å finne en egen privatlærer i økonomi. En økonomilærer som kan hjelpe deg med å forstå makroøkonomi, og hjelpe deg gjennom studiene dine. På mange måter kan en økonomilærer være en perfekt måte å hjelpe deg gjennom ved å motivere deg og dele iveren sin for faget. Kanskje du da vil få øynene opp og selv oppdage ulike aspekter ved makroøkonomi som du finner interessant?
Vi håper denne korte innføringen i makroøkonomi vil hjelpe deg videre i økonomistudiet. Vi heier på deg!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
