Det er ofte mange viktige konsepter og regler å vite om når man skal lære seg et nytt språk. Tysk er naturligvis intet unntak, og i denne artikkelen skal vi gå gjennom en av de fire kasusformene: nominativ. Hva er det egentlig? Når brukes det? Er det egentlig viktig å kunne? I denne artikkelen går vi gjennom det viktigste å vite om konseptet!
I tysk grammatikk er nominativ kasus den første av de fire kasusene, og den vanligste formene i det tyske språket. I hver eneste setning er det minst én, nemlig subjektet. Selv i de korteste setningene har man ett subjekt og et predikat. Et eksempel på dette er: "der Vater liest" (Faren leser). Her er "der Vater subjektet (substantiv) og "liest" er predikatet (verbet).
Nominativ er rett og slett substantivets grunnform, noe som innebærer at når du lærer deg substantiv på tysk så lærer du de alltid i første kasus, altså ikke i bøyd form.
Betydningen av nominativ
Den første kasusen angir hvilken person eller ting som gjør handlingen, og påvirker dermed etter hvilken person og i hvilken tid verbet (aktivitetsordet) skal bøyes ut i fra. Det indikerer også hva slags forhold subjektet har til de andre leddene i setningen.
Hvordan kan man spørre ut i fra nominativ kasus på tysk? "Hvem eller hva?"- dette er grunnen til at den første kasusen ofte omtales som "hvem"-kasus.
Her er et eksempel:
"Die Mutter kocht" (Moren lager mat)
Her spør man: "Wer kocht?", hvor svaret et "Die Mutter". "Die Mutter" står altså i nominativ.
Absolutt nominativ
I tysk grammatikk finnes det også noe som kalles for absolutt nominativ, som ikke krever noen predikat, og dermed kan stå helt for seg selv. Eksempel på dette er:
- "Die ganze Wohnung steht unter Wasser. Die reinste Katastrophe!" (Hele leiligheten står under vann. Den reneste katastrofe!).
- "Er will in eine andere Stadt ziehen. Eine schwierige Entscheidung" (Han ønsker å flytte til en annen by. En vanskelig avgjørelse)
Nominativ som predikativ
Iblant er substantivet i en setning faktisk ikke subjektet, og da blir nominativ til predikativ (etter være, bli og forbli). Eksempler på dette er: "Sie ist eine treue Seele" (Hun er en lojal sjel) eller "Ich werde später Pilot" (Jeg blir pilot senere).
Her er predikativet ikke et subjekt, men tildeler det en karakteristikk. Dermed står det i nominativ. Et lurt tips du kan huske på er: predikativ finnes bare når "sein", "werden" eller "bleiben" er hovedverbet. Disse verbene kan aldri stå alene, noe som betyr att de alltid etterfølges av et predikativ. Det finnes alltid regler og unntak i grammatikk- noe du kommer til å se mer av når du for eksempel leser mer om den andre kasusformen: genitiv.
Plasseringen av nominativ kasus
Hvor skal egentlig substantivet stå i en setning i nominativ?
Som regel vil substantivet stå i starten, men i blant kan det i midlertid også flyttes til midten av setningen etter handlingsordet, dersom det er noe annet som skal vektlegges. Et eksempel på dette er:
- "Der Spieler tritt in den Ball" (Spilleren sparker ballen) kan omskrives til "In der Ball tritt der Spieler". Her bør "der Ball" vektlegges for å tydeliggjøre at "der Spieler" sparker "den Ball" og ikke inn i beinet til en lagkamerat for eksempel!

Hvordan stille et spørsmål i nominativ?
For å lage et spørsmål i nominativ bytter du rett og slett bare ut substantivet med aktivitetsordet. Se for eksempel:
- "Der Hund schläft" (Hunden sover). Her må du altså spørre: "Schläft der Hund?".
- "Der Busfahrer fährt den Bus" (Bussjåføren kjører bussen). Her ville spørsmålet blitt til "Fährt der Busfahrer den Bus?".
Nominativ deklinasjon (bøyning)
Artikler i nominativ kasus
Entall | Bestemt form | Ubestemt form |
---|---|---|
Hankjønn | der Fußball | ein Fußball |
Hunkjønn | die Pfeife | eine Pfeife |
Intetkjønn | das Spiel | ein Spiel |
Flertall | die Zuschauer | -Zuschauer |
For å illustrere med eksempler:
- "Der Fußball fliegt über das Spielfeld" (Fotballen flyr over banen)
- "Schwarz ist die Pfeife" (Svart er fløyten/fløyten er svart)
- "Die Zuschauer jubeln" (Tilskuerne jubler)
Bøyning av artikkel, adjektiv og substantiv
Hvordan et adjektiv skal bøyes avhenger av substantivets form (bestemt, ubestemt, nullartikkel), antall (entall, flertall), kjønn (hankjønn, hunkjønn, intetkjønn) og kasus. I tabellen nedenfor fokuserer vi bare på nominativ kasus:
Entall | Bestemt form | Ubestemt form | Ingen artikkel/nullartikkel |
---|---|---|---|
Hankjønn | der runde Fußball | ein runder Fußball | runde Fußball |
Hunkjønn | die schwarze Pfeife | eine schwarze Pfeife | schwarze Pfeife |
Intetkjønn | das spannende Spiel | ein spannendes Spiel | spannendes Spiel |
Flertall | die jubelnden Zuschauer | -jubelnde Zuschauer | jubelnde Zuschauer |
Det er relativt enkelt å huske hvordan man bøyer adjektiv i ubestemt form på tysk fordi den siste bokstaven i den bestemte formen er den samme som siste bokstaven i adjektivet til den ubestemte formen. Se eksempelvis ved hankjønn i tabellen over: "der" ved bestemt form, "runder" ved ubestemt. Ved hunkjønn i tabellen over: "die" ved bestemt form, og "schwarze" ved ubestemt. Hvis du ønsker å lære mer om dette, kan et tysk språkkurs Oslo være en fin måte å få oversikt og praktisk trening på.

For adjektiv som mangler kjønnsord (i kolonnen lengst til høyre i tabellen ovenfor) er endelsene de samme som for adjektiv med ubestemt kjønnsord. Med det bestemte kjønnsordet ender adjektivet alltid på -e, bare i flertall på -en. Dette kalles for svak bøying.
Det finnes også noen adjektiv som ikke er regelrette i bøyingen. Adjektivenes endelser forblir likevel de samme.
Eksempler:
- "hoch"- "das hohe Haus" (Det høye huset)
- "dunkel"- "der dunkle Wald" (Den mørke skogen)
- "sauer" - "der saure Apfel" (Det sure eplet)
- "teuer" - "die teure Uhr" (Den syre klokken)
Sammendrag
Som du nå kanskje har skjønt, er den første kasusen den vanligste og mest brukte i det tyske språket og den tyske grammatikken. Den er stort sett ganske enkel å forstå, og mange opplever mestring når de skal lære seg mer om dette.
Det er likevel mange regler, unntak og ulike konsepter man må huske på og forstå for å kunne bruke i det tyske språket- for eksempel den fjerde kasusformen: akkusativ. Det er ikke alle som får til språklæring like enkelt, og spesielt ikke tysk som har mye grammatikk som mange synes kan være utfordrende. Hvis du er en av disse, frykt ikke- vi er her for å hjelpe deg!
Det kan være utfordrende å lære seg et helt nytt språk på egenhånd. I Norge er opplæring i fremmedspråk en viktig del av pensum, og tysk er blant språkene som tilbys på de fleste ungdomsskoler og videregående skoler, i tillegg til blant annet fransk og spansk. Tysk har mange likhetstrekk med det norske språket, spesielt hvis man sammenligner med mange andre språk.
Det betyr likevel ikke at tysklæringen går på skinner! Kanskje tok man et annet fremmedspråk på ungdomsskolen og videregående, men har lyst til å lære seg tysk senere i livet. Å lære seg et fremmedspråk kan være utfordrende hvis man gjør det helt alene, uten hjelp fra noen som kan språket godt.
En tysklærer vil kunne hjelpe deg med det du trenger. Uansett om det er de ulike kasusene, leseforståelse, grammatikk eller uttale- en lærer er der for å hjelpe deg med å forbedre de ferdighetene du ikke mestrer helt ennå. Uansett hva dine svakeste ferdigheter er, så finnes det en privatlærer som kan hjelpe deg med å nå målene du har satt deg!
Uansett hvor du er bosatt i Norge har Superprof en rekke dyktige lærere som mer enn gjerne stiller opp for å hjelpe deg. Mange av lærerne kan møte deg fysisk, og tilbyr i tillegg løsninger for digitale møter. På denne måten kan du få hjelp på den måten du foretrekker. Mange synes det er enklest å møtes fysisk, mens andre lærer best av digitale møter. Dette avhenger nok også mye av hva du trenger hjelp til! Med tysk fungerer nok begge løsninger helt fint.
Noe av det viktigste å passe på når man skal velge en privatlærer er at man har god kjemi og jobber godt sammen. Et oprimalt samarbeid skal jo tross alt være hyggelig for begge parter, og ikke minst føles trygt og lærerikt for deg som ønsker bistand. Vi har alle ulike måter og metoder å lære best på, og det er ikke gitt at læreren har samme tankegang som deg. Derfor er det viktig å kommunisere forventninger og ønsker tidlig i løpet, gjerne allerede før man velger ut en lærer! Dersom du for eksempel er på jakt etter tyskkurs Stavanger, kan det være lurt å møte læreren på forhånd og forsikre deg om at dere har god kjemi.

Hos Superprof tilbyr de fleste lærerne den første timen gratis. På denne måten får du testet ut nettopp dette- om dere har god kjemi og om læreren kan hjelpe deg på de måtene du lærer best av. Det er også mange elever som foretrekker å ta kurs og timer sammen med andre, da de er mer komfortable og lærer mer slik.
Når du har valgt en lærer du trives godt med, legger dere en felles plan for hvordan dere skal nå målene dine. Læreren vil kunne hjelpe deg når du står fast, og motivere deg når du trenger det. Som sagt er det ikke alltid like lett å lære seg nye ting på egenhånd, så en privatlærer er absolutt å sjekke ut.
Hvem vet- kanskje du plutselig lærer fortere enn noen gang og opplever stor læreglede! Vi håper at du nå har fått noen gode råd og tips til språklæringen- og ønsker deg lykke til! Husk at vi er her om du trenger hjelp på veien- uansett om du står fast med å lære mer om hvordan man bruker dativ, eller om du trenger motivasjon.