Når du hører ordet «norsk troll», tenker du kanskje på store, klumpete skapninger fra eventyr. I norsk folketro var bildet mer nyansert. Troll var ikke bare monstre, men en del av et større system av underjordiske vesener som forklarte naturens farer og grenser.
For folk som levde tett på skog, fjell og vann, var verden full av krefter man ikke kunne kontrollere. Norsk troll ble brukt til å forklare hvorfor mennesker forsvant, hvorfor husdyr ble syke, eller hvorfor enkelte steder føltes utrygge.
Her får du en enkel og grundig forklaring på norsk troll og andre underjordiske vesener fra norsk folketro, skrevet slik at du forstår sammenhengene uten forkunnskap.
Hva menes med underjordiske vesener?
Begrepet «underjordiske vesener» er en samlebetegnelse. Det viser til skapninger som man mente levde under bakken, i fjell, i hauger eller tett på menneskers bosteder, uten å være synlige til daglig.
Det var ikke alltid tydelige grenser mellom troll, vetter, hulder eller nisser. I mange fortellinger brukes navnene om hverandre. Det viktige var ikke hva vesenet het, men hvor det holdt til og hvordan du burde oppføre deg.
Fortellingene om huldra viser hvordan naturen ble sett på som både lokkende og truende.
Norsk troll i folketroen
I norsk folketro bodde troll som oftest i fjell, bergsprekker og dype skogsområder. Disse stedene ble sett på som grenseland mellom menneskenes verden og trollenes verden. Troll levde ikke alene. De hadde familier, barn og husdyr, og de kunne samle seg til store fester inne i fjellet.
Selv om troll ofte levde på samme måte som mennesker, ble de oppfattet som fundamentalt annerledes. De tilhørte naturen og det skjulte. Det var dette som gjorde dem farlige, men også forutsigbare. Hvis du visste reglene, kunne du ofte unngå problemer.
Fortellingene viser at troll ikke alltid var onde. Noen historier beskriver troll som hjelpsomme naboer som kunne gi råd eller hjelp. Andre fortellinger skildrer dem som truende, hevngjerrige og lett fornærmet. Utfallet av et møte avhang nesten alltid av hvordan mennesket oppførte seg.
Typiske trekk ved norsk troll i folketroen:
- De bodde i fjell, berg og øde skogsområder.
- De levde i familier og fulgte egne samfunnsregler.
- De kunne være både hjelpsomme og farlige.
- De reagerte sterkt på respektløs oppførsel.
- De mislikte støy, jern og kristne symboler.
Et viktig kjennetegn ved norsk troll er forholdet til kristendommen. Troll tålte dårlig kirkeklokker, kors og bibler. Slike symboler ble brukt som beskyttelse mot dem.
Dette viser hvordan eldre folketro ble påvirket og gradvis endret etter kristningen av Norge. Trollene representerte det gamle, førkristne og ukontrollerbare i naturen.
Forskjellen på troll og andre underjordiske vesener
Mange blander troll med andre vesener i norsk folketro. Det er forståelig, siden fortellingene ofte overlapper. Likevel hadde hvert vesen sin tydelige rolle og sitt faste tilholdssted. Forskjellene handlet først og fremst om hvor vesenet bodde, og hvordan det forholdt seg til mennesker.
Nissen skiller seg fra troll ved å være tett knyttet til gård, arbeid og hverdagsliv.
Troll var vanligvis knyttet til vill natur og utilgjengelige steder. Andre underjordiske vesener levde nærmere mennesker og var mer avhengige av samspill.
Sammenligning av vesener
| Vesen | Typisk bosted | Forhold til mennesker |
|---|---|---|
| Troll | Fjell, berg og skog | Ofte farlige, men forutsigbare |
| Vetter | Under gårder og jord | Fredelige hvis respektert |
| Huldra | Skog | Lokker mennesker |
| Nisse | Gård | Beskytter gården |
| Nøkken | Vann | Farlig for mennesker |
Denne oversikten viser at norsk troll bare er én del av et større system av overnaturlige og underjordiske vesener fra norsk folketro. Der troll representerte den ville naturen, sto vetter og nisser nær hverdagslivet.
Sammen forklarte disse vesenene hvor grensene gikk, hvilke steder som var trygge, og hvor du burde være ekstra forsiktig.
Vetter og småfolk – de underjordiske nær menneskene
I norsk folketro ble vetter og småfolk oppfattet som underjordiske vesener som levde tett på menneskene. De holdt ofte til under gårder, i jordhauger eller i nærheten av tun og fellesområder. Selv om de sjelden viste seg, ble de sett på som tilstedeværende naboer som fulgte med på menneskenes handlinger.
Utseendet til vetter og småfolk varierer i fortellingene. Noen beskrives som helt like mennesker i størrelse og form, andre som småvokste skikkelser. De kunne være usynlige, men også vise seg som «en liten gubbe», «en liten kone» eller «et lite folk».
I enkelte sagn kunne de endre størrelse, fra svært små til like store som voksne mennesker.
Før man helte ut varmt vann, ropte man ofte en advarsel for ikke å skade vettene.
Klesdrakten ble beskrevet som variert, omtrent som hos mennesker. Vetter kunne være kledd i grått, hvitt eller rødt, og i flere fortellinger bærer de luer eller hodeplagg. I nordlige områder nevnes det ofte at de kvinnelige vesenene hadde langt hår.
Forholdet mellom mennesker og vetter var regulert av uskrevne regler. Så lenge menneskene viste hensyn, kunne vettene være hjelpsomme og vennlige. Hvis grensene ble brutt, kunne de reagere med sykdom, ulykke eller ubehag.
Vanlige forestillinger knyttet til vetter og småfolk:
- De levde under jorden, ofte i nærheten av gårder.
- De ønsket ro og respekt, ikke kontakt.
- De kunne belønne hjelpsomhet.
- De kunne straffe respektløshet.
- De ble sett på som årsak til sykdom eller uhell.
Det fantes mange tabuer knyttet til vettene. Før man helte ut varmt vann, ropte man gjerne en advarsel for å gi dem tid til å flytte seg. Klær til små barn skulle ikke henge ute etter solnedgang. Slike regler handlet om å unngå å krenke de underjordiske.
I noen fortellinger ble vetter også knyttet til dyr. Groder, insekter og små markdyr ble behandlet med forsiktighet, fordi man mente at vettene kunne ta slike former. Dette viser hvordan folketroen bandt sammen natur, dyr og det overnaturlige.
Troll og småfolk – likheter, forskjeller og overlapp
I mange fortellinger brukes begrepene troll, småfolk, vetter og underjordiske om hverandre. Likevel fantes det tydelige forskjeller i hvordan troll ble oppfattet sammenlignet med andre underjordiske vesener.
Troll ble først og fremst knyttet til vill og utilgjengelig natur. De bodde i fjell, gravhauger og dype skoger, langt fra daglig menneskelig aktivitet. I motsetning til vetter, som levde tett på gårdene, holdt trollene seg vanligvis på avstand.
I folketroen ble troll sett på som kollektive naturvesener. De levde i samfunn, med egne familier og regler, og deres verden speilet menneskenes. Samtidig var de mer uforutsigbare og farligere enn vettene.
Det er viktig å skille mellom troll i folketroen og troll i eventyrene. I eventyr blir troll ofte fremstilt som enorme kjemper eller rene monstre. I folketroen var de mer menneskelige i form, men grove, urene og lite tilpasset menneskenes verden.
Flere sentrale forestillinger knyttet til troll går igjen i kildene:
- Troll kunne stjele mennesker, særlig barn og unge.
- De kunne bytte bort menneskebarn mot egne barn.
- De kunne «ta» voksne som forsvant i naturen.
- De mislikte kristne symboler og kirkeklokker.
Fenomenet bergtaking, der mennesker ble holdt fanget av troll i fjellet, er et gjennomgående motiv. I noen tilfeller kom mennesket tilbake etter kort tid, i andre tilfeller ble personen
Mange fortellinger om drukning og forsvinninger ble blant annet forklart gjennom skikkelser som nøkken.
Det fantes også mange forestillinger om hvordan man kunne beskytte seg mot troll. Stål ble sett på som et effektivt vern, enten i form av kniver, nøkler eller hestesko. Kors, bibler og kirkeklokker ble brukt for å holde trollene unna, noe som tydelig viser hvordan kristne elementer ble vevd inn i eldre folketro.
Theodor Kittelsens tolkning av troll
Theodor Kittelsen tolket trollet som et naturvesen mer enn et eventyrmonster. I illustrasjonene hans er trollene ofte tunge, grove og tett knyttet til landskapet rundt seg. De ser ut til å vokse ut av fjell, skog og stein, som om de er en del av naturen selv.
Theodor Kittelsen tolket trollet som et naturvesen mer enn et eventyrmonster.
I illustrasjonene hans er trollene ofte tunge, grove og tett knyttet til landskapet rundt seg.
De ser ut til å vokse ut av fjell, skog og stein, som om de er en del av naturen selv.
Bilde fra Nasjonalmuseet.
Kittelsen bygget på norsk folketro slik den var samlet inn på 1800-tallet, der troll ble forstått som urkrefter knyttet til det førkristne og det ukontrollerbare. Bildene hans formidler frykt, respekt og stillhet, snarere enn kamp mellom helter og monstre.
Andre kjente vesener i norsk folketro
Ved siden av troll og vetter finnes det flere sentrale vesener i norsk folketro. Disse blir ofte nevnt i de samme fortellingene, men har egne roller og tilknytning til bestemte steder i naturen og samfunnet.
- Huldra hører til skogen og beskrives som vakker forfra, men med et skjult trekk som avslører hennes sanne natur. Hun kunne hjelpe mennesker som viste respekt, men også lokke dem bort fra trygg ferdsel.
- Nissen er knyttet til gården og jordbruket. Han ble sett på som en vokter av dyr og avlinger, så lenge han ble behandlet rettferdig og med respekt.
- Nøkken holder til i vann, elver og tjern. Han er kjent for musikk som lokker mennesker, og ble brukt som forklaring på farlige og utrygge vannsteder.
- Gjenferd og gast skiller seg fra de andre ved å være knyttet til død og uoppgjorte handlinger. De tilhører menneskenes verden, men opptrer ofte i fortellinger sammen med naturvesener.
I norsk folketro ble også gast og gjenferd brukt for å forklare uro, død og det uavklarte.
Disse vesenene er en del av et større system av overnaturlige og underjordiske skapninger fra norsk folketro. Hvert vesen forklarer ulike farer, grenser og normer. De viser hvordan mennesker møter naturen og det ukjente.
Hva kan vi lære av troen på troll og underjordiske vesener?
Troen på troll og underjordiske vesener handlet ikke bare om fantasi. I norsk folketro fungerte disse forestillingene som forklaringer på en verden som var uforutsigbar og til tider farlig. Skog, fjell og vann var livsnødvendige ressurser, men også steder der mennesker kunne gå seg bort, skade seg eller forsvinne.
Gjennom fortellingene om troll, vetter og småfolk ble det trukket tydelige grenser.
- Noen steder var trygge, andre krevde varsomhet.
- Noen handlinger var akseptable, andre kunne få konsekvenser.
- På denne måten bidro folketroen til å regulere adferd og skape orden i hverdagen.
Selv om vi i dag har vitenskapelige forklaringer på naturfenomener, lever mange av tankemønstrene videre. Respekt for naturen, forsiktighet i ukjent terreng og forståelsen av at ikke alt kan kontrolleres, er ideer som fortsatt er relevante.
Norsk folketro som system og verdensbilde
Når man ser norsk folketro under ett, blir det tydelig at troll og underjordiske vesener inngikk i et helhetlig system. Hvert vesen hadde sin plass, sitt område og sin funksjon. Sammen ga de mening til det som ellers var vanskelig å forklare.
- Troll representerte det ville og ukontrollerbare.
- Vetter og småfolk representerte det nære og hverdagslige.
- Andre vesener markerte grenser mellom liv og død, trygghet og fare.
- Til sammen formet de et verdensbilde der mennesket måtte forholde seg ydmykt til naturen og det ukjente.
For å se helheten, må troll forstås i sammenheng med annen nordisk overtro.
Å lære om norsk troll og underjordiske vesener er derfor ikke bare å lære om gamle sagn. Det er også å forstå hvordan mennesker før oss tolket verden, satte grenser og skapte trygghet i en tid uten moderne forklaringsmodeller.
Kilder
- Store norske leksikon, artikler om: troll, vetter og underjordiske vesener og folketro
- Norsk Folkeminnesamling (NFS), Universitetet i Oslo, arkvimateriale og sagn knyttet til dødsvesener i norsk folketro
- Reidar Th. Christiansen: Norske sagn, Aschehoug
- Liestøl, Knut (1921), Norsk folkediktning, Det Norske Samlaget
- Nasjonalmuseet: Billedkunstner Theodor Kittelsen
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
