Gjennom hele 1900-tallet og frem til vår tid, har vi sett enorme skifter i nivåene på den globale velstanden innenfor verdensøkonomien. Med disse skiftene har det også vært endringer i grunnlaget for hvilke økonomiske teorier og tankesett som har blitt populære og rådende, eller avvist og skrotet.
De globale økonomiene var i dårlig skikk som følge av alle ødeleggelser etter andre verdenskrig, både under og etter krigen. Men i årene som fulgte, kom det en periode etter krigen der betydelig økonomisk velstand verden over dominerte. Særlig den amerikanske økonomien blomstret, og industrien var i stor vekst. Dette førte til økt velstand i den amerikanske befolkningen, og snart vokste en stor middelklasse frem.
Les oversikten vår over økonomiens historie.
Denne perioden av økonomisk vekst, også kjent som kapitalismens gullalder, hadde sin innvirkning på flere kontinenter og stater, kanskje særlig:
- Russland og kringliggende land (Det tidligere Sovjetunionen)
- I særdeleshet USA, og
- Vest-Europa, og kanskje særlig Storbritannia
Generelt er historikerne enige om at det fra 1950-tallet av kom en periode med vedvarende vekst i økonomien og i mange lands BNP (bruttonasjonalprodukt). Den økonomiske veksten og nivået av sysselsetting tok seg kraftig opp i mange land, Norge inkludert. Denne veksten fikk fortsette nesten uavbrutt frem til 1973
Gullalderen fikk en abrupt stopp av flere grunner, men kanskje særlig på grunn av den store oljekrisen i 1973. Bretton Woods-systemet hadde også kollapset et par år tidligere.
Bretton Wood-systemet ble etablert i 1944, med mål om å skape et mer stabilt globalt pengesystem ved hjelp av et sett med regler for kommersielt samvirke mellom de ledende industrilandene i verden, 44 allierte nasjoner totalt. I tillegg avstedkom avtalen institusjoner som Verdensbanken og det internasjonale pengefondet, som fortsett lever i beste velgående.
Dette systemet forsikret at det skulle være faste valutakurser på plass, der den amerikanske dollaren hadde en fast verdi som ble målt opp mot verdien av gull.
Men i løpet av 1960- og 1970-årene begynte utgiftene til USA å øke betraktelig, kanskje særlig fordi det gikk stadig mer penger til krigføring. Da særlig de enorme utgiftene som løp i amerikanernes innblanding i Vietnam-krigen. I 1971 utsatte president Richard Nixon Bretton Wood-systemet midlertidig, men det ble aldri gjeninnført etter dette, og til slutt falt det helt sammen.
Kapitalismens gullalder så til slutt sin ende, og det var en mengde endringer underveis i denne perioden. Disse endringene skulle komme til å forme økonomiske tankesett betraktelig, ikke minst måten økonomer kom til å bli utdannet på, og det helt inn i vår tid.
Lær mer om hvordan økonomien fungerte i Romerriket og i andre oldtidsriker.
Store navn fra kapitalismens gullalder
Mange prominente økonomer har kommet og gått gjennom tidene. Noen av dem ble både berømte og innflytelsesrike når det kom til politikk og økonomi, sånn som John Maynard Keynes og Milton Friedman. Disse to økonomene har ofte blitt satt opp mot hverandre, akkurat som med Keynes og Friedrich August von Hayek.
Selv om nevnte økonomer var pionerer i sin tid, og på sine områder, så beveget etterkrigsøkonomisk teori seg i retning av en helt bestemt økonom, nemlig Milton Friedman. Mye på bekostning av Keynes, som lenge hadde nytt status som den store rockestjernen i økonomieverdenen.
Keynesianismens fall
I starten av 1900-tallet var Keynes en svært innflytelsesrik figur i økonomisk filosofi. Det synet han forfektet, og som han hadde gjort rede for i et utall publikasjoner, formet selve ryggraden i moderne makroøkonomi, helt inn i våre dager.
Keynes teorier er fremdeles brukt i undervisning og du vil sannsynligvis støte på noen av dem i økonomikurs du måtte ta.
Det mest anerkjente verket hans, var trolig boken han ga ut i 1936: Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger (originaltittel: The General Theory of Employment, Interest and Money.)
I korte trekk forespråket keynesiansk økonomi statlig innblanding og økt pengebruk, særlig i perioder der den økonomiske aktiviteten falt, som for eksempel i tider med nedgang eller lavkonjunktur.
Men det er lite som varer evig, og det gjelder også for mange prominente økonomiske teorier. Over en periode av flere tiår, og helt frem til 1980-tallet, så falt populariteten for den keynesianske økonomiteorien kraftig. Det som virkelig fikk sin renessanse på denne tiden, var de langt mer ytterliggående laissez-faire-ideene, som til en viss grad også hadde overlevd de keynesianske årene.
Keynesiansk økonomi har ikke forsvunnet fullstendig fra økonomisk tankesett, og post-keynesiansk økonomi har fortsatt sine tilhengere i dag. Men det har i stor grad måttet vike for andre modeller, og det mistet stort sett sin plass både i akademia og i politiske sirkler da nyklassisk økonomi vant plass, samt teorier fra fremadstormende økonomer, som Milton Friedman.
Milton Friedmans æra
Milton Friedman fikk nobelprisen i økonomi i 1976. Tildelingen ble begrunnet i hans "bidrag til forbruksanalyse, pengehistorie og teori".
Han er av mange ansett for å være en av de, om ikke den, mest innflytelsesrike økonomen i etterkrigsårene.
Friedman hadde klokketro på kapitalismen, og han var en sterk tilhenger av både markedsøkonomi og det frie markedet.
I tillegg var han sterkt assosiert med monetarismen, noe som i sin essens argumenterer for at den mengden penger som er tilgjengelig i en økonomi, er det som driver den økonomiske veksten. Monetaristisk politikk ble faktisk innført i Storbritannia og USA på slutten av 1970-tallet, om enn med varierende grad av suksess.
Lær mer om hvordan økonomien ble påvirket av den industrielle revolusjonen.
Finanskrisens innvirkning på økonomistudier
Finanskrisen i 2008 markerte et vendepunkt for hvordan man tenkte om økonomi, og kanskje særlig da det kom til hvordan man tolket den økonomisk historien på 1900- og frem til finanskrisen oppsto.
Det er mange bakenforliggende faktorer når det kommer til finanskrisen, inkludert den generelle tilstanden av deregulering innenfor bankindustrien. Men det som primært utløste krisen, som blant annet sendte USAs økonomi ned på et bunnivå, var da den amerikanske boligboblen sprakk, takket være såkalte "subprime"-lån. Det vil si, lån med høy risiko utstedt til låntagere som normalt ikke kvalifiserer, ofte på grunn av lav inntekt og dårlig kredittverdi.
Det var dessverre ikke mange økonomer som klarte å forutse den globale finanskrisen. Og få om noen kunne komme med en god forklaring på hvorfor det i det hele tatt skjedde. For noen var det et tegn på at den dominerende nyklassiske økonomiske modellen hadde begynt å slå sprekker, og at den kanskje ikke var så ufeilbarlig som først antatt.
Les også artikkelen vår om økonomi i mellomkrigstiden.
Selv om finanskrisen resulterte i en baksmell for nyklassisk økonomi, noe som beredte grunnen for at andre økonomiske modeller og skoler fikk oppmerksomhet, så er det ingen grunn til å tro at nyklassisk økonomi ikke fortsatt har en dominant rolle. Kanskje særlig i måten det undervises i økonomi på tvers av skoler og universiteter, også i våre dager.
Flere steder i verden er det fortsatt stor grad av homogenitet i hvordan økonomer utdannes, og mye av fokuset er på nettopp de nyklassiske økonomiteoriene. Gjerne på bekostning av andre økonomiske modeller, som:
- Post-keynesianistisk økonomi
- Marxisme og økonomisk filosofi, og
- Utviklingsøkonomi
Gitt de beviselige svakhetene ved nyklassisk økonomi, som ble synlige under finanskrisen, burde pensum i økonomistudier utvides, sånn at studenter kan lære et større spekter av økonomiske ideer, om historien som ligger bak og flere økonomiske modeller.
Om sånne endringer vil tre i kraft, gjenstår å se. Men inntil videre, om du har planer om å studere økonomi på høyskole- eller universitetsnivå, bør du forvente at mye av fokuset vil ligge på nettopp de tradisjonelle modellene, sånn som nyklassisk økonomiteori, for eksempel.
Men om du ønsker å forstå de helt avgjørende begivenhetene i økonomisk historie, sånn som følgene av den industriellle revolusjonen, etterkrigstidens økonomiske blomstring eller finanskrisen, så bør du velge de emnene som gir deg den rette innsikten.
Og om du foretrekker å ligge et hestehode foran, komme godt forberedt og informert i forkant av utdannelsen din, så er det slett ikke en dårlig idé å lese seg opp på økonomiens historie i etterkrigstiden frem til finanskrisen 2008. Det er et komplisert område, men det kan være helt avgjørende for om du selv blir en god økonom eller ikke.
Om du ønsker å lære mer om:
- De teknologiske nyvinningene som la grunnlag for et økt bruttonasjonalprodukt på tvers av nasjonale grenser
- Om effekten toll- og handelsforbund hadde på den økonomiske veksten i alt fra Sovjetunionen til Eurosonen, eller
- Hvordan forskjellige land klarte å bygge seg opp fra fattigdom til velstand, til tross for de krisene de gjennomgikk. Inkludert i noen tilfeller en overgang til demokrati i etterkrigstiden?
Les også mer om nye økonomitrender, som atferdsøkonomi, i denne artikkelen.
Da kan det være lurt å gjøre research på de avgjørende historiske hendelsene fra nettopp denne tiden. Ikke minst kan det være en fordel å snakke med en historiker for å få deres perspektiv på det som skjedde i tiden etter andre verdenskrig, og hvordan det påvirket gjenoppbygningen av økonomien, både i de forskjellige landene og i et globalt perspektiv.
Eventuelt, om du ikke helt vet hvor du skal starte for å gjøre den nødvendige researchen, kan du alltid få deg en privatlærer i økonomi som kan lære deg mer om de historiske hendelsene, og betydningen de hadde fra et økonomisk perspektiv.
Hos Superprof finner du privatlærere i økonomi som har spesialisering i økonomisk historie. Du kan være trygg på at de vil hjelpe deg med å finne ut av alt du trenger å vite om tidligere tiders økonomiske begivenheter. Enten det er tulipankrakket i Nederland på 1600-tallet, eller mer nærliggende hendelser, som den nevnte finanskrisen i 2008.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
