Å studere oldtidens økonomiske systemer, sånn som den i Romerriket, og hvordan de fungerte, kan være et fascinerende dypdykk. Det er ikke så vanskelig å få forstå. Tenk bare på hvor stor interesse det er for oldtidens sivilisasjoner, med alle historikere og arkeologer som undersøker hvordan disse gamle samfunnene fungerte, og hvordan romerne og den enorme rikdommen i alt fra filosofi og kultur har påvirket verden helt inn i moderne tid.
Mange av dagens økonomier bygger på en hel del prinsipper vi tar for gitt, som:
- Etablerte og utviklede pengesystemer og reguleringer
- Forskjellige former for landbruk, handel og produksjonspraksiser, og:
- Kapitalisme og markedsliberalisme
Oldtidens økonomiske systemer fungerte imidlertid på en ganske annerledes måte sammenlignet med hvordan vi forstår økonomi og lærer om det på økonomi kurs i dag.
Som vi straks skal se nærmere på, så var ikke romerøkonomien fullt så avansert som man kanskje kunne forventet, og den baserte seg i stor grad på landbruk. For ikke å snakke om slaveøkonomi.
Men det blir feil å si at romernes forhold til økonomi var noe fullstendig fjernt fra det vi kjenner i vår tid. Enkelte elementer ved måten de håndterte sine finanser på, i hovedsak valutasystemer og grunnleggende handel med inn- og utland, er noe som fortsatt er en del av økonomisk praksis.
Les vår oversikt over økonomien historie.
Kanskje du allerede vet litt om Romerriket og de økonomiske systemene deres? Det er uansett ikke det første man lærer om på skolen. I historietimene er det ofte helt andre ting som blir vektlagt i undervisningen om et av tidenes største og mest innflytelsesrike imperier. Også økonomifaget har en tendens til å hoppe bukk over oldtiden.
Oftere fokuserer økonomistudier på ting som:
- Makroøkonomi
- Mikroøkonomi, og:
- Økonometri
Forståelig nok, kanskje. Men til andres frustrasjon. Enten du studerer på BI eller tar en økonomiutdannelse på et av landets offentlige universiteter, så er gjerne hovedfokuset på de overordnete økonomiske områdene, sammen med de vanligste skolene i økonomisk filosofi, som klassisk og nyklassisk økonomi, planøkonomi, og så videre.
Som et resultat av dette, blir gjerne økonomihistorie et obskurt fag forbeholdt de spesielt interesserte.
Dersom du føler en generell dragning mot oldtiden, ikke minst til hvordan de økonomiske systemene på den tiden fungerte, kan det hende du må lete andre steder enn i konvensjonelle økonomistudier.
Superprof tilbyr en rekke spesialiserte privatlærere med kunnskap om historiefaget, ikke minst om oldtiden, og hvordan den forholdt seg til tall og penger. Det har i grunn aldri vært enklere å finne noen som har spesialisert seg i akkurat det emnet du ønsker å lære mer om.
Les mer om økonomi under den industrielle revolusjonen.
Bønder og landbruk var en stor del av Romerrikets økonomi
Ikke overraskende var romernes økonomi i stor grad avhengig av landbruket og dets avkastninger.
Med imperiet perfekt plassert ved Middelhavet, og det milde klimaet som hersket der, var hvete og druer en av de vanligste jordbruksproduktene, ikke minst oliven. Som et resultat av dette var vin og olivenolje to av de største eksportvarene i Romerriket.
Selv i dagens Italia er dette varer som landet fortsatt setter sin stolthet i å produsere og eksportere over hele verden.
Generelt sett ble produksjonen fra landbruket i Romerriket båret på skuldrene til bønder som drev småbruk. I tillegg kom inntektene fra landeiere som hadde plass og ressurser tilgjengelig til å sette både arbeidere og slaver i arbeid med å dyrke mark og høste avlinger.
Mesteparten av den romerske økonomien baserte seg på utnyttelse av slavearbeid, selv om historikere fortsatt ikke er helt enige om dette var til fordel eller ulempe for utviklingen av økonomien i Romerriket.
Uansett hva dommen fra historikerne skulle være, så er de aller fleste enige i at slavearbeid var særlig utbredt på denne tiden. Og den romerske økonomien ble stadig mer avhengig av slaveri etter hvert som riket utvidet seg, særlig med tanke på hvor mye penger som gikk til krigsmaskineriet og ekspedisjoner som var en vanlig del av praksisen i oldtidsriket.
Les om økonomi i mellomkrigstiden.
Men etter hvert som romernes æra av store erobringer gikk mot sin slutt, økte kostnaden for slaver. Det ble i stedet mer vanlig med innleid og betalt arbeidskraft.
Selv om landbruket var i utvikling, og praksiser som vekselbruk ble stadig mer utbredt i Romerriket, så ga det ikke tilstrekkelige avkastninger til å forsvare den mengden arbeidskraft det krevde.
Å drive vekselbruk er en praksis der man bruker dyrkbart mark og deler det i to eller flere adskilte felt. Når et felt ble brukt til å plante og dyrke mat, som for eksempel hvete, så ble det andre feltet stående brakk for at det skulle komme i stand for neste avling, og på den måten roterte man mellom de to feltene for å utnytte jorden bedre.
Som tidligere nevnt var landbrukt helt avgjørende for romerøkonomien. Ikke minst på grunn av imperiets behov for mat til sitt folk, for ikke å snakke om den store andelen soldater i aktiv tjeneste. Ofte var erobringer, som da man inntok Egypt, delvis grunnet i et ytterligere behov for å finne mer dyrkbar jord som kunne dekke matbehovet til imperiets stadig voksende befolkning.
Etableringen av romersk pengesystem og handelspraksis
Handel var en annen hjørnestein i Romerrikets økonomi. Romernes myntproduksjon var faktisk en ganske veletablert ordning, selv om forsyningen av penger ikke var kontrollert på en måte vi kan kjenne igjen i dag i den globale økonomien. Det var for eksempel ingen sentralbanker på denne tiden, og i det hele tatt var pengesystemet i liten grad regulert fra myndighetenes side.
Likevel eksisterte det en fellesvaluta, og en variasjon av mynter var i sirkulasjon, laget i alt fra messing og bronse, samt andre edle metaller.
Selv om det altså var valuta i sirkulasjon, så utgjorde det på ingen måte noen standard for utveksling av goder under Romerrikets tid. Byttehandel var fortsatt den høyest ansette måten å gjøre ting på, både her og i de fleste oldtidssamfunn. Også skatter kunne også ordnes ved hjelp av byttehandel, mer enn ved utbetaling av faktiske penger. Et ganske fremmed system sett med dagens øyne!
Med andre ord utgjorde det monetære systemet blant de gamle romerne bare en brøkdel av det totale handelsnettverket.
Strategiske havneområder, som Ostia, utgjorde en helt avgjørende del av imperiets handelsnettverk. Det var også godt utviklet infrastruktur på land i form av veier som strakte seg inn i mange verdenshjørner, som:
- Kina, via Silkeveien
- India, noe som gjorde det enkelt å importere krydderurter, og:
- Det afrikanske kontinentet, som var rikt på varer som elfenbein
Lær mer om økonomi i etterkrigstiden.
Lær mer om oldtidens økonomiske systemer
Som vi har sett, så var ikke økonomien i Romerriket et fullt så utviklet system som man kanskje kunne tro, gitt at det ellers var et ganske avansert samfunn i sin egen samtid, og et av de mektigste imperiene i verdenshistorien.
Økonomien baserte seg heller i hovedsak på produksjon i landbruket, og av slavearbeid for å utføre både ufaglært arbeid og mer kvalifiserte oppgaver, selv om det betød at imperiet måtte erobre store landområder for å kunne opprettholde tilgangen på dyrkbar jord.
Selv om romerøkonomien kanskje ikke var fullt så etablert eller utviklet som mange kanskje tror, så var det allerede da trekk ved det økonomiske systemet som kan minne om det vi har i dag. Eksempler på det er at riket hadde en fellesvaluta, og det at de etablerte en stor variasjon av handelsruter, med infrastruktur som både gikk over land og vann.
Enkelte historikere mener at det systemet Romerriket etablerte, var i sin essens en form for markedsøkonomi.
Men selv om det finnes flere likheter mellom romernes og dagens økonomier, så var likevel oldtidssamfunnenes økonomiske systemer noe ganske annet enn den globale økonomien vi baserer oss på i dag. I det gamle Hellas så vel som i Romerriket.
Både Romerriket og antikkens Hellas var avanserte på mange måter, men det er mye ved disse samfunnene som virker fremmed i dag. For eksempel byttehandel. Ikke mellom venner, men som en viktig del av den offentlige økonomien, helt forskjellig fra i dag. Landbruk spiller også en langt mindre rolle i moderne økonomi, som fremst baserer seg på industri og produksjon.
Produksjon hadde en rolle også i Romerriket, men det hadde veldig lite å si for økonomien i stort, og forsvinnende lite om man sammenlignet med landbruk.
Det som utgjorde industrien i Romerriket var gruvedrift, der mineralene som ble utvunnet hadde mange bruksområder, som:
- Gull og sølv, brukt til mynter og smykker
- Stål, for våpenproduksjon som ble bruke i krigsapparatet, og
- Marmor, til bygging av hus og anlegg
Romerriket oppsto for mer enn 2700 år siden, og det falt for nesten 1500 år siden, mens vi i Norge fortsatt var i Jernalderen. Det er likevel ting som tyder på at selv vi gjorde handel med romerne, der vi byttehandlet skinn og jobbet som leiesoldater for det store imperiet.
Les vår artikkel om atferdsøkonomi.
Selv om det finnes paralleller mellom Romerriket og dagens økonomi, har det meste endret seg betraktelig. Dette er noe av det som gjør det så spennende å studere, og det gir oss en liten innsikt i hvordan vår moderne økonomi ble etablert, hva vi har videreført, og hva vi har forkastet.
Er du interessert i historie, og ønsker å lære mer om økonomi i oldtidens samfunn, eller om du vil vite mer om historie generelt, har Superprof privatlærere som underviser i både økonomi og historie.
For å virkelig forstå historien om våre eldste siviliserte samfunn, som Romerriket eller antikkens Hellas, er det viktig å forstå hva det var som fikk dem til å gå rundt, og hvordan handel knyttet dem til omverdenen. På samme måte er det avgjørende å skjønne hvordan økonomi som system oppsto for å forstå hvordan vi endte opp med de systemene vi har i dag.
Enten du vil lære mer om de gamle egyptiske gudene, om kristendommens vilkår under Romerriket, de tidligste sivilisasjonen i det gamle Hellas eller persiske imperier, templer, tekster, skulpturer eller antikkens filosofi, så finner du alltid en kvalifisert privatlærer hos Superprof.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
