Norskfaget legger et godt grunnlag for at du skal kunne skrive gode tekster senere i livet – uansett om det dreier seg om en e-post eller en roman.
Den endelige testen av hva du har lært er eksamen. Det sier mye om hvilken betydning norskfaget regnes å ha når skriftlig eksamen i norsk hovedmål er den eneste eksamenen alle VG3-elever må gjennom.
Om du lurer på hvordan du skal lykkes best mulig på eksamen, er du ikke alene. Derfor ser vi her litt nærmere på hvordan du lykkes på skriftlig eksamen i norsk hovedmål.
Målgruppe, intensjon og form
Når du som forfatter har fått et klart begrep om hvem du skriver for, hva som er intensjonen med det du skriver, og hvilken form teksten din skal ta, er du godt i gang. Først da kan du ta informerte valg om tekstens språk, tone og struktur.
Når vi snakker om språket, sikter vi til hvilke ord du velger å formulere deg med. Tone viser til tekstens stemning, hvordan den får deg til å føle deg, og hvor formell eller uformell den er. Struktur handler om hvordan du presenterer tekstens innhold.
Målgruppe, intensjon og form er alle essensielle deler ved skrivearbeidet, uansett om du skriver fiksjon eller sakprosa. De kan beskrives i mer detalj slik:
- Målgruppe: Målgruppen avgjøres ved å besvare følgende spørsmål: Hvem kommer til å lese det du skriver? Nesten all tekst har en målgruppe. Tenk for eksempel på e-poster, tekstmeldinger, ingredienslista på pakka med frokostblanding, politiske taler... alt dette er eksempler på tekst som har en bestemt målgruppe som forfatteren i aller høyeste grad er bevisst på. Med en "gjennomsnittsleser" i tankene kan forfatteren lettere tilpasse teksten etter ting som alder, interesser, yrke eller politisk standpunkt. Stilen vil endres drastisk om målgruppen endres drastisk.
- Intensjon: Hvilken effekt ønsker du at det du skriver, skal ha? Tekstens budskap, eller intensjonen i den, kan sies å være grunnen til at den skrives i det hele tatt. En skribent kan skrive for å dele informasjon, gi instruksjoner, overbevise en gruppe mennesker, underholde, vurdere en film eller en bok, bevise at hen er den beste kandidaten til en ledig stilling, dele en erfaring ...
- Form: Når vi snakker om tekstens form, snakker vi om tekstens rammer, byggesteiner og struktur. Sjanger er for eksempel en viktig veileder i valget av formuttrykk. En e-post er ofte mindre formell enn et brev, en roman har ofte oppdiktede karakterer og er gjerne delt inn i kapitler. En nyhetsartikkel har en tittel, en ingress og en påfølgende tekst, og en oppskrift består som regel av en liste av ingredienser og en trinnvis veiledning, og så videre.
Planlegg teksten
Planleggingen er en helt essensiell fase for deg som ønsker å skrive en god tekst. Det er her du gjør mye av jobben med å avgjøre hva som skal inkluderes i teksten din.
I tillegg er det her du strukturerer ideene dine og sorterer og organiserer informasjonen du har funnet frem til. Ikke bare vil et grundig forarbeid gjøre selve skriveprosessen mye mer effektiv, det er også sannsynlig at resultatet vil bli bedre.
Samtidig: Vi er alle forskjellige, og det finnes ikke én fremgangsmåte som passer for alle. Det betyr imidlertid ikke at planlegging og strukturering av stoffet på forhånd av skrivingen enten fungerer for deg, eller at det ikke gjør det. Det er mange forskjellige måter å gjøre forarbeid på.
Det følgende er vanlige måter å strukturere tanker, ideer og informasjon i forkant av skriveprosessen på:
- Tankekart: Om du liker visuelle representasjoner av informasjon og ideer, er et tankekart et godt alternativ. Her starter du med et, gjerne stort, blankt ark og forbinder og grupperer nøkkelord og -konsepter med streker. Tankekart er svært fleksible, og det er lett å legge til informasjon i ditt videre arbeid.
- Punktlister: Om du er en av de mange som er glad i lister, er dette det perfekte alternativ for deg. Velger du punktlisten som hjelpemiddel, har du litt større rom for å inkludere lengre fraser og mer utformede tanker enn i et tankekart.
- Flytkart: Et flytkart ligner tankekartet i at det inkluderer en visuell representasjon av stoffet som er viktig for teksten. Et flytkart hjelper deg med å få oversikt i de forskjellige stadiene i skriveprosessen, og kan slik være til stor nytte selv for erfarne skribenter.
- Tabeller: Tabeller er spesielt nyttig for å få oversikt over større mengder data, og er et godt utgangspunkt for å gjøre en sammenligning eller trekke en overordnet konklusjon om trender eller lignende.
Når du velger hvilken (eller hvilke!) metoder du skal bruke i planleggingsfasen, kan du ha stor nytte av å prøve deg frem. Kanskje den metoden du aldri alvorlig har vurdert å ta i bruk før, viser seg å passe perfekt til prosjektet ditt?
Organisering av informasjon og ideer
Velorganisert tekst er så tilgjengelig som den kan være. Som skribent er det ditt ansvar å konstruere en tekst som har så velorganiserte argumenter og så velplassert informasjon som mulig.
Det betyr at du må tenke på hvilken rekkefølge du skal presentere stoffet i. Som regel bør grunnleggende bakgrunnsinformasjon introduseres før du går i gang med en diskusjon, for eksempel.
Om du er usikker på hvordan du skriver en god tekst, er vårt beste tips: Les andres tekster! Les, les, les. Dette er en gradvis prosess, og du vil ikke lære alt over natten, men du kan vinne veldig mye på å lære av andre, mer erfarne skribenter. Som du kan bli kjent med gjennom dine norskkurs Oslo.
Når du åpner teksten, vil du i løpet av introduksjonen presentere hva du skal skrive om – hva som er temaet for teksten din, hva som er hovedargumentet ditt og så videre. Formuler hovedintensjonen med teksten din i én setning – det vil hjelpe deg med selv å bli klar over hva du ønsker å formidle. Så kan du bruke resten av innledningen til å utdype prosjektet.
Når du har kommet forbi innledningen og til tekstens hoveddel, er det lurt å bryte teksten ned i avsnitt. Hvert avsnitt bør være en logisk, tematisk helhet med et poeng og en utforskning eller utdypning av poenget. Samtidig er det viktig at avsnittene følger hverandre logisk og bygger på hverandre.
Bruk språket effektivt
De mest erfarne ordkunstnerne bruker språket bevisst for å skape forskjellige effekter i tekstene sine.
Språk kan i større eller mindre grad være nøytralt eller ladd, og valgene du tar, avhenger i stor grad av ting som sjanger, intensjon og hvorvidt teksten er skjønnlitterær eller en sakprosatekst.
Forskjellige sjangre krever forskjellige litterære virkemidler, og derfor er det så viktig å ha kunnskap om hva som skiller for eksempel en kronikk fra et kåseri.
Igjen anbefaler vi å se på teksteksempler for å lære hvordan forskjellige litterære virkemidler fungerer, og hvordan de farger en tekst. Dette er noe en privatlærer gjennom Supeprof som tilbyr norskkurs kan hjelpe deg med!
Ordforråd
For å bli en virkelig dyktig skribent, må du ha et tilstrekkelig ordforråd. Du kommer garantert til stadighet over nye ord i hverdagen, og den beste måten å få dem under huden på, er å ta dem i bruk.
Dette må ikke forveksles med at en god tekst må inneholde så mange fremmedord som mulig. Dette stemmer ikke, og i verste fall kan det gjøre teksten din uleselig.
Samtidig har norskfaget, som alle andre fagfelt, sin spesifikke terminologi, sitt eget fagspråk. Det inneholder, for å trekke frem noen eksempler, ord som simile, retorikk, presens, grammatikk og tragedie.
Kunnskap om fagspesifikke ord vil gjøre tekstene du skriver i norskfaget, mer presise. Ikke minst vil du vise læreren din – og sensor på eksamen – at du har fulgt med i timen. Det er rett og slett vanskelig å oppnå toppkarakterene uten å ha grep om den terminologien læreren din har introdusert deg for i norsktimene.
Dette gjelder for øvrig ikke bare på skriftlig, men også på muntlig eksamen.
I tillegg til å bruke fagspråk presist og når det trengs, kan du vinne mye på å generelt gjøre presise ordvalg, droppe noen av de mest muntlige uttrykkene, unngå å bruke et bestemt ord altfor ofte og så videre.
Det vil bidra til å heve leserens inntrykk betraktelig.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
