Terror is nothing more than justice, prompt, secure and inflexible.
Maximilien Robespierre
Terrorveldet, også kjent som Skrekkveldet, var en periode med mye statssanksjonert vold i Frankrike. Det foregikk helt i begynnelsen av den franske revolusjon, fra 1789-1799.
I løpet av perioden var det tusenvis av mennesker som ble henrettet på ordre fra Maximilien Robespierre, en ledende statsmann på den tiden.
Om du vil lære mer om terrorveldet, så finnes det mange filmer om revolusjonen i Frankrike du bør sjekke ut.
Hva var egentlig Terrorveldet?
Før vi virkelig dykker dypere ned i temaet, må vi først bare nevne at forskere ikke er helt enige om de eksakte datoene for Terrorveldet. Noen mener at det startet i 1793, da Nasjonalkonventet opprettet den revolusjonære domstolen.
Andre markere septembermassakrene (2.-6-september 1792) som starten på denne grusomme perioden, mens noen går faktisk enda lenger tilbake i tid, til 1789- året da den aller første revolusjonære henrettelsen fant sted.
Selv om stormingen av Bastillen i 1789 var en markant hendelse, starter vårt eksposé med henrettelsen av den franske kongen, som var da de revolusjonære myndighetene tok kontrollen.
Tidevannet snur mot Maximilien Robespierre. Da han døde hadde cirka 16,594 dødsdommer blitt avsagt.
Ytterligere 10,000-12,000 mennesker hadde blitt henrettet uten rettssak, og anslagsvis 10,000 døde i fengsel. Det ser ut til at Nasjonalkonventets medlem Bertrand Barère uttrykte tidens holdning:
La oss gjøre terror til dagens orden!
Bertrand Barère
Forberedelsene til Terrorveldet
Det franske monarkiet slet under den svake ledelsen til Ludvig XVI, og ikke minst grunnet den økonomiske misforvaltningen.
For å fylle statskassen foreslo kongen at de skulle skattelegge bøndene, samtidig som adelen og kirken fikk beholde sin skattefrie status. Både parlamentet og rettsvesenet avviste denne løsningen.
Resultatet av dette var en nasjonal politisk krise. I september 1788 bestemte Paris-parlamentet at de tre stendene skulle avgi sine stemmer for å finne en løsning.
Adelen, geistligheten og "tredjestanden" (borgerne og folk flest).
Stemmingen var organisert slik at de første to stendene kunne kombinere sine stemmer. For å motvirke dem slo en gruppe middelklasseaktivister og liberale adelsmenn seg sammen og kalte seg for "The Society of Thirty".
Fra dette initiativet fikk Maximilien Robespierre et fotfeste på den politiske scenen i Frankrike.
Tredjestanden ble den mektigste standen, og tvang til slutt kongen til å bøye seg i spørsmål om skattelegging og andre reformer. Ancien Régime ble til slutt fjernet, grunnet monarkiets svakhet som presset opposisjonen videre.
Med en maktesløs konge og en splittet forsamling var scenen satt for hvilken som helst fraksjon som kunne gripe og holde makten. Mye intern splid- både politisk og fysisk- fulgte i tiden som kom. Til slutt falt monarkiet.
Sammen dannet alt dette grunnlaget for den franske revolusjon. Kanskje du vil lese mer om konsekvensene av den franske revolusjonen?
En tidslinje over Terrorveldet
Januar 1793
Kong Ludvig XVI henrettes for høyforræderi
På ordre fra Nasjonalkonventet
Mars 1793
Bevæpnet opprør i Vendée
Republikanske styrker beseirer opprørerne, rundt 200,000 døde
Mars 1793
Franske styrker taper slaget ved Neerwinden
Østerrikske styrkers seier dannet fordommer mot dronning Marie Antoinette.
April 1793
Kommiteen for offentlig sikkerhet opprettes
Beordret arrestasjoner av påståtte revolusjonsmotstandere.
5.september 1793
Kommiteen erklærer Frankrike "revolusjonært til fred"
Unntakstilstand blir håndhevet, vold mot borgere oppmuntres.
17.september 1793
Lov om mistenkte blir vedtatt
For å identifisere og straffe fiendene av revolusjonen.
10.juni 1794
"Law of 22 Prairial" vedtas
Kommiteen nektet de anklagde å få juridisk bistand og mulighet til å fremlegge bevis som forsvar.
Prairial-loven ga kommitémedlemmene retten til å avsi vilkårlige dommer. De kunne enten frikjenne eller dømme den anklagede, kun basert på antakelser. De følgende seks ukene etter at loven ble vedtatt kalles for Den store terroren.
1,376 mennesker ble dødsdømt, og i gjennomsnitt var det 30 halshugginger hver dag.
Dette tempoet fortsatte frem til den revolusjonære domstolen ble oppløst i 1795.
Viktige mennesker under den franske revolusjonen
Uansett hvor mye man forsøker å pynte på denne perioden av den franske historien, så var kjernen to motstridende parter.
Jakobinerne var radikale og ønsket å avskaffe monarkiet. Girondinerne på andre siden ønsket et konstitusjonelt monarki, og å dempe makten til de radikale jakobinerne.
De skilte seg også fra hverandre på en rekke andre måter.
Jakobinerne:
- Insisterte på en republikk
- Hadde populær støtte, spesielt fra de fattige
- Omfavnet direkte demokrati
- Kjempet for likhet
- Foretrakk besluttsom handling
Girondinerne:
- Mer politisk moderate
- Foretrakk gradvise endringer
- Påvirket av prinsipper fra opplysningstiden
- Bestod for det meste av jurister og intellektuelle
- Foretrakk kompromiss
La oss nå ta en titt på noen av de mest sentrale figurene i Terrorveldet.
Sentrale personer under Terrorveldet
Nasjonalforsamlingen
Denne revolusjonære forsamlingen var et kortvarig organ fra 17.juni 1789 til 9.juli samme året. Opprinnelig var forsamlingen kun sammensatt av tredjestanden. Senere ble også folk fra de to andre stendene med.
Med deres tillegg ble dette til "National Constituent Assembly".
Deres opprinnelige oppgave var å få orden på økonomien til landet. De havnet imidlertid i stridigheter som hindret dem i å få gjort dette arbeidet. Til slutt satte kongen en stopper for innsatsen deres.
Han avskjediget Necker, som på daværende tidspunkt var finansminister, stengte forsamlingens haller og valgte nok en gang å stole på sine egne rådgivere.
Kongens handlinger gjorde bare forsamlingen enda mer bestemt. Da forsamlingen og kongen endelig møttes den 23.juni, ble han møtt med en dyp stillhet. Kongen oppløste gruppene, men representantene fra tredjestanden ble værende.
Viktige hendelser i den franske revolusjonen: Stormingen av Bastillen
Denne hendelsen i 1789 er uten tvil et av de viktigste øyeblikkene i den franske revolusjonen. Dette er nok en hendelse mange tenker på når de hører "den franske revolusjon".
I 1781 valgte Jacques Necker å offentliggjøre de finansielle hemmelighetene til kongeriket. Grunnet denne handlingen mistet han stillingen sin, og for første gang, lærte folket hvordan økonomien til landet faktisk stod til.
Etter hvert som økonomien bare forverret seg, fikk Necker tilbake stillingen sin av kong Ludvig 16. Hans andre periode varte i cirka 1 år, og nok en gang ble han avskjediget- men denne gangen var det grunnet tiltakene han gjorde for å avverge en hungersnød.
Blokkere eksport av mais, inspisere private kornlagre og omfordele etter behov- og kjøp av store mengder med hvete.
Dronning Marie Antoinette tok æren for å ha tvunget kongen til å fjerne ham fra stillingen, en påstand som fikk borgerne til å koke. Dette var faktisk en av årsakene til at Nasjonalkonventet flere år senere valgte å henrette Marie Antoinette.
Necker hadde jobbet for å gi folket mer representasjon, og for å begrense monarkiets makt. Dette var mål folk jobbet mot på nesten alle maktnivåer, og det var slik monarkiet motarbeidet dem.
Borgere fryktet at avsettelsen av Necker, sammen med ildkraften som møtte dem ved Tuileriene, signaliserte en motrevolusjon. De angrep Bastillen fordi den var et tydelig symbol på den styrende makten.
Nok en gang ga kongen etter. 17.juli kunngjorde han at han ville gjeninnsette Necker. Til tross for at det var en hastig våpenhvile mellom borgerne og monarkiet, fryktet adelen for livet. De begynte faktisk å flykte fra landet, og bosatte seg i ulike land rundt omkring.
Det er ingen tvil om at stormingen av Bastillen var en viktig hendelse under revolusjonen. Men, dette fant sted tidlig i perioden, og revolusjonen skulle vise seg å fortsette i ytterligere 10 år.
Selv om Terrorveldet var en blodig og brutal periode, er det mye mer å lære om den franske revolusjonen. Om du kunne tenke deg å lære mer om temaet, så har vi skrevet flere artikler om temaet som du bør sjekke ut.
Kanskje du kunne tenke deg å lære mer om bakgrunnen til den franske revolusjonen?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
