Økonomi kan virke komplisert, men egentlig handler mye om et enkelt prinsipp: tilbud og etterspørsel. Når vi snakker om hvordan markeder fungerer, er dette kjernen. Noen ganger må staten gripe inn, andre ganger bør markedet få ordne opp selv.
To av de mest kjente økonomene har hatt stor innflytelse på dette spørsmålet: John Maynard Keynes og Milton Friedman. De representerer to ulike måter å forstå økonomien på.
Keynes mente at staten må bruke penger aktivt når det er krise. Friedman mente at staten først og fremst bør passe på pengemengden. Ellers bør markedet få styre selv.
I denne artikkelen skal du lære hva tilbud og etterspørsel betyr, og hvordan disse to økonomene forklarte det. Samtidig ser vi på hvorfor tankene deres fortsatt former politikken i dag.
Hva betyr tilbud og etterspørsel?
Tilbud og etterspørsel handler rett og slett om forholdet mellom hvor mye som finnes av en vare, og hvor mange som ønsker å kjøpe den.
Et enkelt eksempel: Hvis det er få epler på markedet, men mange som vil ha dem, stiger prisen. Hvis det er mange epler, men få som ønsker å kjøpe, faller prisen.
Dette prinsippet styrer ikke bare fruktpriser. Det påvirker også boligmarkedet, lønninger og til og med hvor mange som får jobb. Derfor er tilbud og etterspørsel selve grunnlaget for å forstå hvordan økonomien fungerer.
Vil du lære mer om helheten i økonomiske systemer? Da kan du lese vår artikkel om ulike økonomiske systemer.
John Maynard Keynes og etterspørselssiden
John Maynard Keynes var en britisk økonom som levde på 1900-tallet. Han ble særlig kjent under depresjonen på 1930-tallet. Da sto millioner uten jobb, og mange land slet med fallende priser og usikkerhet. Keynes mente at markedet ikke alltid klarte å løse slike kriser selv.
Kjernen i hans tenkning er at staten må trå til når økonomien stopper opp. Når folk mister jobben, kjøper de færre varer. Bedriftene får mindre å gjøre, og må kanskje si opp enda flere. Dermed skapes en ond sirkel.
For å bryte denne sirkelen foreslo Keynes at staten skulle bruke penger. Ikke på hva som helst, men på prosjekter som skaper arbeid og etterspørsel.
Det kunne være bygging av veier, jernbane eller skoler. Når flere fikk jobb, kunne de igjen bruke penger på varer og tjenester. Dermed kom hjulene i gang.
Et viktig poeng hos Keynes er at staten må tenke motsyklisk. I dårlige tider skal staten bruke mer penger, og i gode tider skal den spare og kutte i utgifter. På den måten unngår man at gjelden vokser ukontrollert.
Fordeler med Keynes’ idé
- Den gir staten verktøy til å stoppe massearbeidsløshet.
- Offentlige investeringer kan bygge opp landet samtidig som de skaper jobber.
- Modellen gjør økonomien mer stabil i krisetider.
Ulemper med Keynes’ idé
- Staten kan bruke mer penger enn den egentlig har råd til.
- Offentlige prosjekter tar tid å planlegge, så hjelpen kan komme sent.
- Kritikerne mener det kan føre til høy gjeld og inflasjon.
Hvis du vil forstå mer om planlagte økonomiske systemer, kan du lese vår artikkel om planøkonomi.
Keynesianisme er en økonomisk teori utviklet av John Maynard Keynes. Den sier at staten må bruke penger i krisetider for å skape jobber og øke etterspørselen. Når økonomien går bedre, bør staten spare og betale ned gjeld.
Milton Friedman og tilbudssiden
Milton Friedman var en amerikansk økonom som ble kjent på 1960- og 70-tallet. Han mente at staten ikke burde blande seg for mye i økonomien. I stedet skulle staten fokusere på én ting:
- Å kontrollere hvor mye penger som finnes i omløp.
Ifølge Friedman fungerer markedet best når bedrifter og privatpersoner kan styre selv. Staten bør bare sette rammene og passe på at pengemengden vokser i takt med produksjonen. Da unngår man store svingninger i priser og inflasjon.
Hvordan fungerte dette i praksis?
Friedman mente at hvis staten trykker for mye penger, vil prisene stige raskt. Dette kalles inflasjon.
Hvis det er for lite penger i omløp, vil prisene falle, og folk vil bruke mindre penger. Dette kalles deflasjon. Begge deler kan være skadelig for økonomien.
Derfor ville Friedman at sentralbanken skulle styre økonomien ved å justere pengemengden. Staten skulle ellers holde seg mest mulig unna, og la tilbud og etterspørsel styre markedet.
Fordeler med Friedmans idé
- Gir større frihet til bedrifter og privatpersoner.
- Reduserer risikoen for at staten bruker penger feil.
- Kan gi mer stabil inflasjon på lang sikt.
Ulemper med Friedmans idé
- Tar lite hensyn til arbeidsledighet i dårlige tider.
- Forutsetter at markedet alltid regulerer seg selv.
- Kan overse viktige problemer, som klima og miljø.
Hvis du vil se hvordan dette henger sammen med frie markeder, kan du lese vår artikkel om markedsøkonomi.
Monetarisme er en økonomisk teori utviklet av Milton Friedman. Den sier at staten først og fremst skal kontrollere pengemengden. Resten av markedet bør få styre seg selv gjennom tilbud og etterspørsel.
Keynes vs. Friedman: Sammenligning
John Maynard Keynes og Milton Friedman er to av de mest innflytelsesrike økonomene i moderne tid. Begge prøvde å svare på samme spørsmål: Hvordan kan vi skape stabilitet i økonomien? Likevel foreslo de helt ulike løsninger.
Hovedforskjeller
- Keynes mente staten må gripe inn når folk bruker for lite penger.
- Friedman mente staten bør la markedet ordne seg selv, men styre pengemengden.
- Keynes la vekt på sysselsetting og å hindre massearbeidsledighet.
- Friedman la vekt på å hindre inflasjon og sikre stabile priser.
Likheter
- Begge var opptatt av at staten hadde en rolle å spille.
- Begge ønsket å skape vekst og unngå økonomiske kriser.
- Begge mente at dårlige beslutninger fra staten kunne skade økonomien.
| Aspekt | Keynes (etterspørsel) | Friedman (tilbud) |
|---|---|---|
| Fokus | Øke etterspørsel | Kontrollere pengemengden |
| Verktøy | Offentlige utgifter og skatt | Pengepolitikk via sentralbanken |
| Statens rolle | Aktiv i krisetider | Begrenset, mest rammesetting |
| Viktigste mål | Full sysselsetting | Pris- og inflasjonskontroll |
| Risiko | Økt statsgjeld og inflasjon | Overser arbeidsledighet og markedssvikt |
Eksempler fra virkeligheten
Under finanskrisen i 2008 valgte mange land å følge Keynes’ tanker. Staten brukte penger på å redde banker og skape aktivitet.
På 1980-tallet i USA og Storbritannia ble flere av Friedmans idéer fulgt. Fokus var på å holde inflasjonen nede, selv om arbeidsledigheten steg.
Har du lyst å forstå hva markedsøkonomi er, kan du lese mer her.
Relevans i dag
Teoriene til Keynes og Friedman er ikke bare historiske. De preger fortsatt økonomiske valg i Norge og resten av verden.
Tilbud og etterspørsel i praksis
I Norge ser vi prinsippet tydelig i boligmarkedet. Når mange vil kjøpe bolig, men det bygges for få, stiger prisene raskt. Når renten går opp, blir det dyrere å låne penger. Da synker etterspørselen, og prisene kan stabilisere seg.
Keynes i dagens politikk
Staten bruker ofte Keynes’ metode i krisetider. Under koronapandemien ble det delt ut krisepakker for å støtte bedrifter og sikre arbeidsplasser. Dette var klassisk etterspørselsstyring:
- Staten brukte penger for å hindre at økonomien stoppet helt opp.
Friedman i dagens politikk
Samtidig har Friedmans tanker stor plass i Norges økonomi. Norges Bank har som hovedoppgave å holde inflasjonen lav og stabil, som regel rundt 2 prosent. Det gjøres ved å justere styringsrenten, noe som påvirker hvor mye penger som brukes i samfunnet.
Når klima møter økonomi
Diskusjonen mellom Keynes og Friedman blir også viktig i klimadebatten. Skal staten bruke penger på grønne prosjekter for å skape jobber og styre utviklingen? Eller skal markedet selv bestemme farten på det grønne skiftet? Her møtes gamle teorier på nye utfordringer.
Hva vi kan lære av Keynes og Friedman i dag
Både John Maynard Keynes og Milton Friedman har satt tydelige spor i økonomisk tenkning. Den ene la vekt på å øke etterspørselen når folk sluttet å bruke penger, den andre på å styre pengemengden og la markedet regulere seg selv.
I dag ser vi at politikere ofte henter inspirasjon fra begge retninger. I krisetider kan staten bruke Keynes’ metoder for å holde hjulene i gang. Når inflasjonen truer, ser vi Friedmans tanker i praksis når sentralbanken strammer inn pengepolitikken.
For deg som vil forstå økonomi bedre, er tilbud og etterspørsel et godt sted å starte. Det er en enkel idé som forklarer mye av hvordan verden henger sammen. Ønsker du å utforske mer, kan du lese om sosial markedsøkonomi.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
