Mange synes nok det kan være utfordrende å lese engelske bøker og andre tekster, og ikke minst å skulle analysere dem. Det er jo som alle andre aktiviteter og hobbyer- så har man forskjellig smak.
Flere statistikker peker mot at det stadig blir færre elever og studenter som ønsker å lese litteratur. Heldigvis finnes det mange artikler på internett som gir gode tips til hvordan man kan motivere elever til å lese mer klassisk litteratur.
Men, dette reiser videre spørsmålet: Hvorfor er det færre som leser litteratur?
Dessverre er det mange som synes at mye litteratur ikke er engasjerende nok, spesielt når det er snakk om eldre litteratur. Mange lurer kanskje på hva en fortelling, et skuespill eller et dikt som ble skrevet for mer enn hundre år siden, har til felles med livet i dag. Og når verden i dag er såpass forskjellig fra tidligere, hvordan skal man forholde seg til handlingen, og kjenne seg igjen i karakterene?
Svaret på spørsmålet handler i stor grad om å lese tekstene. Ikke bare lese dem, men også å analysere dem, sette dem i sammenheng med verden i dag og trekke konklusjoner, som til slutt vil gi deg en forståelse av handlingen i sammenheng med ditt eget liv.
Med andre ord, så er analyseoppgaver langt mer enn "bare" en oppgave man får på skolen fordi læreren følte for det. Det er lurt å legge ned litt innsats i analysene, og sette seg inn i hvordan man strukturerer oppgaver, slik at man får mest mulig ut av faget.
For å få mest mulig ut av den engelske litteraturen man leser, kan det være fint å dele det opp i flere deler. For eksempel hva forfatteren prøver å si, og ikke minst hvordan forfatteren formidler det. Til slutt kan man også sette teksten inn i litterær epoke, og finne ulike trekk ved teksten som er typiske for den epoken.
Videre i denne artikkelen skal vi gå gjennom hvordan man kan gjennomføre en novelleanalyse for engelsk litteratur, steg for steg!
Bli kjent med det litterære verket
På skolen leser man ofte ulike tekster med formål om å senere kunne skrive om dem med autoritet. Likevel er det mange som synes det er svært utfordrende å komme i gang med lesingen, og som sliter med å motivere seg selv til å lese klassisk litteratur som for eksempel Shakespeare eller Shelley.
Hvorfor skal man lese litteratur, når det meste har blitt filmatisert?
Spørsmålet overfor er det nok mange som stiller seg. For hvorfor skal man egentlig sette seg ned for å lese en hel bok, hvis det finnes en tilhørende film som tar for seg samme handlingen, bortsett fra når man skal forberede seg til engelskeksamen?
Du har helt sikkert hørt noen si "Boken er så mye bedre enn filmen!". Grunnen til dette er ganske enkelt, det er nemlig ofte sannheten! Problemet med å se en filmatisert versjon av en bok, er at du da typisk blir kjent med en annens versjon av det litterære verket. Dette vil videre kunne påvirke din egen oppfattelse og forståelse, og du ender faktisk opp med å tolke en tolkning!
Det samme gjelder for andre eventuelle snarveier man velger å ta for å unngå å lese det originale verket: kunnskapen din kommer til å være basert på det mellomleddet velger å presentere deg for. Dette gjelder uansett om man ser en film, video på YouTube, etc.
Vi anbefaler deg derfor å ikke velge bort originale verk for andre raskere løsninger, da det ofte gir flest fordeler ved å lese de direkte skildringene og tankene til forfatteren. Da vil det kanskje være enklere å kjenne seg igjen i den opprinnelige handlingen også, da det ikke er noen andres tolkninger som har påvirket og endret på innholdet.
Disse elementene er avgjørende for din evne til å analysere ethvert litterært verk. Videre i artikkelen skal vi nå se litt nærmere på noen av disse elementene, og gi videre introduksjon til engelsk litteratur og andre tips.
Stemme
En av de største fordelene ved å lese litterære verk, er at du blir bedre kjent med personen som forteller historien. Hvis fortellingen er skrevet i førsteperson, er fortelleren en aktiv deltaker i handlingen, mens hvis historien er fortalt i tredjeperson, forteller fortelleren om begivenheter som har skjedd med andre, og ikke seg selv.
Hvis historien er skrevet i tredjeperson, kan man kanskje spørre seg selv om fortelleren er troverdig og kan stoles på. Å bruke en uærlig fortellerstemme til å formidle en historie er nemlig en egen skriveteknikk og et virkemiddel med formålet å gjøre selve fortellingen til en egen del av handlingen. Samtidig kan man også få en følelse av at fortelleren selv ikke vet hva som kommer til å skje; dette er en teknikk som fungerer godt for å holde leseren ventende i spenning. Dette er kun noen av de mange teknikkene du kan lære mer om gjennom engelsk kurs på nett, som kan hjelpe deg med å utvikle dine litterære analyseevner og forståelse
Noe annet du kan legge merke til, er hvilken tone som er i teksten. Er tonen lett og humoristisk, som i Shakespeares "Much Ado About Nothing", eller mer illevarslende, som i William Goldings "Lord of the Flies"? Ved å bemerke seg hva slags fortellerstemme og tone forfatteren bruker, kan man enklere forstå hva som formidles.
Struktur
Stort sett alle skriftlige verk har en tydelig struktur. Romaner har kapitler, skuespill har handlinger og scener, og poesi har vers og strofer. I hvert kapittel, hver handling og hver scene er det dessuten stort sett avsnitt og dialog, som forhindrer at alt går i ett og mister mening.
Det er viktig å bemerke seg hvordan tekster er bygget opp. Kapitler fungerer litt som rom, som fører historien videre i diskrete deler, men samtidig gjør det mulig og naturlig med korte pauser i handlingen.
De beste kapitlene er ofte cliffhangers; de gir deg lyst til å lese videre for å finne ut av hva som skjer videre i fortellingen. Andre kapitler fungerer som sceneskiftere, som skifter mellom handlingslinjer.
Så, hvorfor har forfatteren valgt akkurat den valgte strukturen for å fortelle sin historie? Svaret på dette spørsmålet bør være en naturlig del av din analyse: det vil nemlig avsløre om forfatteren ønsker å fortelle historien i kronologisk rekkefølge, eller å hoppe frem og tilbake i tid. Et engelsk kurs kan gi deg dypere innsikt i slike litterære analyser og styrke dine evner til å tolke og forstå strukturen i skriftlige verk.
Litterære virkemidler og annen bruk av språket
En annen viktig faktor i analysen, er hvordan forfatteren formidler fortellingen. For eksempel kan korte setninger indikere fare eller mangel på følelser, mens lengre, mer blomstrende prosa kan signalisere mer komplekse følelser.
De dyktigste forfatterne maler gjerne bilder med ord. Dette gjør de for eksempel ved å plante visuelle bilder, som videre kommer til live i vår fantasi mens vi leser. Dette kan for eksempel være "Han løp som vinden for å komme raskere til henne".
Sammenligninger gir oss muligheten til å spille videre i vår fantasi og viten om verden for å skape oss et bilde, som forfatteren ønsker at vi skal ha.
Andre virkemidler er for eksempel:
- Metaforer: noe som står for noe annet.
- Oppramsing: selgeren, advokaten, utvikleren...
- Personifisering: å tilegne menneskelige egenskaper til en ikke-menneskelig gjenstander.
- Alliterasjon: også kjent om bokstavrim.
- Gjentagelse: repetere ulike deler av teksten, for eksempel lik setningsoppbygging.
Hvis du vil få ekstra mye ut av tekstene du leser, anbefaler vi at du leser de minst to ganger. Første gang du leser er det hovedsakelig for å bli litt bedre kjent med teksten, reflektere litt rundt inntrykket du får etc. Andre gang du leser derimot, er det for å legge mer merke til de ulike elementene og virkemidlene.
Når du først har gjort det noen ganger, og vendt deg til å analysere engelsk litteratur, blir man naturligvis bedre på å fange opp flere virkemidler og elementer tidligere. Dette gjør at man kan nyte historien og handlingen, samtidig som man fanger opp typiske analytiske momenter.
Vurder oppgaveteksten
Når man som elev eller student får til oppgave å lese litteratur, er det som regel med formål om å skrive et essay. Noen ganger vil man få skriveoppgaver med tydelige instruksjoner, for eksempel et essayspørsmål som etterspør spesifikke elementer. Andre ganger vil man i stedet få i oppgave å finne egne temaer å bemerke, analysere og skrive om. Et engelsk kurs kan gi deg de nødvendige verktøyene for å forstå og mestre ulike essayoppgaver, uavhengig av om de kommer med spesifikke instruksjoner eller gir deg friheten til å utforske egne temaer
Når man får utdelt spørsmål
Hvis du skal svare på et essay-spørsmål, er det viktig å vurdere spørsmålet nøye. Hva spør de egentlig om, og hva ser de etter?
Generelt i et essayspørsmål blir man gjerne bedt om å reflektere rundt to eller tre aspekter av det litterære verket. Dette kan for eksempel være temaer, elementer og virkemidler, karakteristikker etc.
I forhold til rekkefølge, kan du som regel forholde det til rekkefølgen spørsmålene kommer i. Hvis det først spørres etter temaer, er det en god pekepinn å skrive om dette først. Husk likevel at det forventes mer enn kulepunkter når man svarer man bør klare å bearbeide innholdet og utdype der nødvendig.
Hvis du skal velge din egen problemstilling
Hvis du derimot ikke får utdelt spørsmål å besvare, men skal selv bestemme tema å skrive om, bør du vurdere hvilke deler av teksten som stod mest ut for deg.
Uansett om du får utdelt problemstilling eller ei, er det viktig å huske på at lærer eller sensor sannsynligvis ikke ønsker en oppramsing av hva hele teksten handler om, men heller en analyse- et argumenterende essay for å besvare spørsmålet.
Vi håper at du nå har litt mer forståelse for hva det innebærer å analysere litteratur, for eksempel en engelsk novelle. Hvem vet, kanskje du ender opp med å studere engelsk litteratur? Husk at hvis du trenger litt ekstra bistand, har Superprof mange dyktige privatlærere som gjerne hjelper deg med akkurat det du trenger. Lykke til!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
