Ofte når man snakker om "å skrive norsk", så er det mange som bare mener bokmål. Men visste du at både nynorsk og bokmål er likestilte skriftspråk i Norge?1 Det nynorske skriftspråket ble til i løpet av 1800-tallet av Ivar Aasen, og skriftspråket er basert på de forskjellige norske dialektene2.
Det finnes en rekke forskjeller mellom de to skriftspråkene, og noe av det mest åpenbare er at bokmål opprinnelig stammer fra dansk etter at Norge var i union med Danmark frem til 18143, mens nynorsk som nevnt er laget fra bunnen av. Dette har resultert i en rekke ulike grammatiske og språklige forskjeller som vi skal snakke mer om i denne artikkelen.
Selv om du kanskje allerede er kjent med både nynorsk og bokmål gjennom skolen, så er det alltids fint med en liten oppfriskning - la oss nå dykke dypere ned i temaet: bokmål vs. nynorsk, hva er forskjellene og likhetene?
Historisk bakgrunn
Før vi virkelig begynner å se på hva som kjennetegner disse to skriftspråkene, la oss først begynne med den historiske bakgrunnen.
I tidslinjen nedenfor har vi samlet noen av de mest sentrale historiske hendelsene i den norske språkhistorien:
1537-1814
Unionstid med Danmark
Norge er i union med Danmark, noe som i stor grad påvirker språket i Norge.
1853
Ivar Aasen fremlegger førsteutkast av en ny skriftnormal
Dette ble lagt fram i boka "Prøver af Landsmaalet i Norge"
1885
Bokmål og nynorsk blir formelt likestilt som skriftspråk i Norge
1929
Nynorsk og bokmål får sine offisielle navn
Tidligere hadde nynorsk blant annet blitt kalt for "landsmaal", og bokmål ble kalt for både dansk, dansknorsk og riksmål.
Opprinnelsen til bokmål
Fra 1537 til 1814 var Norge i union med Danmark, noe som betød at i ganske mange år var det dansk skriftspråk i landet. Det er imidlertid ganske godt kjent at muntlig dansk og norsk er ganske ulikt, noe som førte til at det vanlige i Norge ble norsk uttale med dialekter, og dansk skrivemåte.4
Så kommer året 1814, hvor Norge løsrives fra den danske unionen. Da kommer det store spørsmålet: "Hvordan skal vi nå skrive norsk?". Diskusjonene var store - skulle man lage en norsk versjon av det danske skriftspråket, eller kanskje lage et helt nytt et basert på dialektene rundt omkring i Norge? Resultatet ble begge deler, noe som gjør at vi i dag ser en del nynorsk og bokmål forskjeller. 4
Det har vært mange sentrale personer i norsk historie som har vært viktige bidragsytere for dagens bokmål på ulike måter. Blant disse finner vi for eksempel Henrik Wergeland, Asbjørnsen og Moe og Knud Knudsen.4
Bokmål er altså videreutviklingen av det danske skriftspråket, og har blitt kalt både dansk, dansknorsk og riksmål før det i 1929 fikk sitt endelige navn "bokmål".4
Utviklingen av nynorsk
Også har vi det andre skriftspråket som kom på banen: nynorsk. Bokmål og nynorsk har imidlertid to ganske forskjellige opprinnelser og utviklinger.
Som nevnt tidligere ble det altså store diskusjoner om det norske skriftspråket etter unionen med Danmark. Det var mange som ønsket å lage et helt nytt skriftspråk basert på de norske dialektene, og det var til slutt språkforskeren Ivar Aasen som faktisk satte prosjektet i gang - og dermed kalles for "Nynorskens far".2
Han dro rundt og samlet inn dialekter til det nye skriftspråket, som i lang tid ble kalt for "Landsmaal". Utover 1900-tallet spredte det nye skriftspråket seg fort, spesielt i skolen, i kirken, kulturen, litteraturen og politisk. I 1885 ble endelig nynorsk offisielt likestilt med bokmål (det danske skriftspråket).2
Grammatikk
Nå som du vet litt mer om den historiske bakgrunnen til både nynorsk og bokmål, la oss nå se på noen eksempler i praksis på hvordan grammatikken ser annerledes ut i de to skriftspråkene.
Verb
Enkelt forklart er verb en ordklasse som forteller oss hva noen eller noe gjør, eller hva som skjer - det uttrykker handling 6. Måten verb bøyes på bokmål og nynorsk kan være ganske forskjellig. La oss ta en titt på hvordan man bøyer verb i infinitiv, presens (nåtid), preteritum (fortid) og perfektum partisipp, og hvordan dette skiller seg mellom bokmål og nynorsk.
Bokmål:
Det finnes flere verbgrupper, og i tabellen nedenfor kan du se nærmere eksempler på hvordan disse gruppene bøyes på bokmål:
| Type verb | Infinitiv | Presens | Preteritum | Presens perfektum |
|---|---|---|---|---|
| -et, -et | (å) flytte | flytter | flyttet | (har) flyttet |
| -te, -t | (å) lære | lærer | lærte | (har) lært |
| -de, -d | (å) prøve | prøver | prøvde | (har) prøvd |
| -dde, -dd | (å) snø | snør | snødde | (har) snødd |
| Uregelmessige verb | (å) være | er | var | (har) vært |
Nynorsk:
Også for nynorsk vil du se at verb bøyes litt ulikt, blant annet avhengig av om det er sterke eller svake verb. På nynorsk snakker vi gjerne om fire grupper med svake verb: a-verb, e-verb, j-verb og kortverb, og sterke verb er de som ikke har ending i preteritum.
| Type verb | Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum partisipp |
|---|---|---|---|---|
| a-verb | (å) Sykla | Syklar | Sykla | (har) sykla |
| e-verb | (å) arbeida | Arbeider | Arbeidde | (har) arbeidd/arbeidt |
| j-verb | (å) velja | Vel | Valde | (har) valt |
| kortverb | (å) sy | Syr | Sydde | (har) sydd/sytt |
| Sterkt verb | (å) bita | Bit | Beit | (har) bite |
| Sterkt verb | (å) springa | Spring | Sprang | Sprunge |
Substantiv
Substantiv er ordklassen som omfatter ord som er navn på noe eller noen - dette kan være enten fellesnavn eller egennavn.
Bokmål:
I tabellen nedenfor kan du se eksempler på hvordan et substantiv bøyes på bokmål, i alle tre formene:
| Type subtantiv | Ubestemt entall | Bestemt entall | Ubestemt flertall | Bestemt flertall |
|---|---|---|---|---|
| Hunkjønn | Ei jente | jenta | jenter | jentene |
| Hankjønn | En gutt | gutten | gutter | guttene |
| Intetkjønn | Et eple | eplet | epler | eplene/epla |
Nynorsk:
På nynorsk, i likhet med de fleste andre norske dialekter, deler vi substantivene inn i tre kjønn: hokjønn, hankjønn og inkjekjønn. Disse bøyes ulikt, og i tabellen nedenfor finner du noen eksempler:
| Type substantiv | Ubestemt entall | Bestemt entall | Ubestemt flertall | Bestemt flertall |
|---|---|---|---|---|
| Hokjønn | Ei gåve | gåva | gåver | gåvene |
| Hankjønn | Ein gut | guten | gutar | gutane |
| Inkjekjønn | Eit eple | eplet | eple | epla |
Husk også på at det alltid vil finnes unntak, så hvis du er usikker kan det være lurt å sjekke opp bøyningen i en ordbok, for eksempel.
Pronomen
Personlig pronomen er de ordene man kan bruke istedenfor mennesker, ting og dyr. Personlige pronomen kan være i både entall, flertall, subjektsform og objektsform.
Bokmål:
Du er kanskje kjent med hvordan pronomen fungerer på bokmål allerede, men om du trenger en liten oppfriskning så har vi samlet den nedenfor i en tabell:
| Subjektsform | Objektsform | |
|---|---|---|
| 1.person (entall) | jeg | meg |
| 2.person (entall) | du (De) | deg (Dem) |
| 3.person (entall) | han, hun, den, det | ham/han, henne, den, det |
| 1.person (flertall) | vi | oss |
| 2.person (flertall) | dere | dere |
| 3.person (flertall) | de | dem |
Nynorsk:
Om vi så hopper over til nynorsk, så er det noe mer komplisert med tanke på pronomen. Det er også fint å huske på at man på nynorsk ikke bruker "den" når man snakker om noe, slik man gjerne gjør på bokmål, men i stedet bytter man ut med ho/han/det.
I tabellen nedenfor har vi samlet personlig pronomen på nynorsk, sortert etter entall, flertall, subjekt og objekt:
| Subjekt | Objekt | |
|---|---|---|
| 1.person (eintal) | eg | meg |
| 2.person (eintal) | du | deg |
| 3.person (eintal) | han, ho, hen, det | han, ho/henne, hen, det |
| 1.person (fleirtal) | vi/me | oss |
| 2.person (fleirtal) | de/dokker | dykk/dokker |
| 3.person (fleirtal) | dei | dei |
Bruk i samfunnet
Av alle som skriver norsk i dag, bruker rundt 90% bokmål, og kun 10% nynorsk2. Vi kan se et ganske tydelig mønster etter hvor i landet nynorsk og bokmål er mest utbredt. Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet elever som bruker nynorsk som hovedmål i grunnskolen faktisk gått ned over 6% siden begynnelsen av 90-tallet7.
Geografisk fordeling
Om vi ser geografisk på fordelingen, er det kun tre fylker som har erklært nynorsk som språkform: Vestland, Møre og Romsdal og Telemark. Det er også et flertall av nynorskkommuner i Rogaland, til tross for at fylket er nøytralt når det gjelder målform.
Totalt blant de 365 kommunene i Norge er 90 av dem nynorskkommuner, og 118 bokmålskommuner. Resten av dem er nøytrale på målform.
Offentlig administrasjon og utdanning
Du har helt sikkert hørt gjennom skolegangen at nynorsk er viktig, ettersom det kreves at man for eksempel svarer en mail sendt på nynorsk, med nynorsk tilbake. Dette er faktisk helt sant, men det er litt ulike regler som gjelder.
For eksempel skal alle statsorgan og fylkeskommunale organ kunne kommunisere skriftlig med privatpersoner på det skriftspråket de bruker. I tillegg finnes det også mye regler for krav til nynorsk i offentlig administrasjon, altså for eksempel når universiteter og høyskoler vender seg skriftlig til studenter osv.12
Det finnes nok ikke noe klart svar på det uendelige spørsmålet nynorsk vs. bokmål, men vi håper at du nå har lært litt mer om de to offisielle målformene, hvordan disse to målformene ble til, og forskjellen mellom bokmål og nynorsk. Man blir jo aldri ferdig utlært når det kommer til det norske språk!
Referanser
- Språkrådet. (n.d.). Norsk er både bokmål og nynorsk. Hentet 25. april 2026 fra https://sprakradet.no/spraklova/norsk-sprak/norsk-er-bade-bokmal-og-nynorsk/.
- Vikør, Lars S.: nynorsk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. april 2026 fra https://snl.no/nynorsk.
- Abusland, Å., Federl, M. & Dahl, Ø. (2025, 30. desember). Særpreg ved norsk. Hentet 25. april 2026 fra https://ndla.no/r/norsk-yf/sarpreg-ved-norsk/7b7fb5110f.
- Vikør, Lars S.: bokmål i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. april 2026 fra https://snl.no/bokm%C3%A5l.
- Bull, Tove: Ivar Aasen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. april 2026 fra https://snl.no/Ivar_Aasen.
- Norsksidene. (n.d.). Verb. Hentet 25. april 2026 fra https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99114.
- Statistisk sentralbyrå. (2026, 20. januar). Kor mange har nynorsk som hovudmål i Noreg? Hentet 25. april 2026 fra https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/kor-mange-har-nynorsk-som-hovudmal-i-noreg.
- Nynorsksenteret. (2021, 6. januar). Sterke og svake verb - kva er det? Hentet 26. april 2026 fra https://nynorsksenteret.no/blogg/sterke-og-svake-verb-kva-er-det.
- NTNU. (n.d.). Grammatikk. Hentet 26. april 2026 fra https://www.ntnu.edu/now2/1/grammatikk
- Nynorsksenteret. (n.d.). Substantiv på nynorsk. Hentet 26. april 2026 fra https://nynorsksenteret.no/nynorsk-grammatikk/substantiv-pa-nynorsk.
- Norsksidene. (n.d.). Substantiv. Hentet 26. april 2026 fra https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99113.
- Språkrådet. (n.d.). Bruk av nynorsk og bokmål i det offentlige. Hentet 26. april 2026 fra https://sprakradet.no/spraklova/norsk-sprak/bruk-av-bokmal-og-nynorsk-i-det-offentlege/.
- Nynorsksidene. (n.d.). Pronomen på nynorsk. Hentet 26. april 2026 fra https://nynorsksenteret.no/nynorsk-grammatikk/pronomen-pa-nynorsk.
- Norsksidene. (n.d.). Personlig pronomen. Hentet 26. april 2026 fra https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99200.
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
