Nynorsk - noen er allerede godt kjent med skriftspråket fordi de har det som hovedmål, andre er kanskje mindre kjent med det gjennom sidemålsopplæring på skolen. I Norge har vi to likestilte skriftspråk; både bokmål og nynorsk.
Uansett hvor mye erfaring du har med nynorsk, så er det faktisk mange gode grunner til å ha grunnleggende forståelse for det.
Nynorsk ble til ved at Ivar Aasen, også kjent som nynorskens far, mente at nordmenn trengte et eget skriftspråk som ikke hadde dansk som grunnlag. Han reise derfor rundt i Norge og samlet inn dialekter. Etter mye arbeid ble dette til slutt til nynorsk.
Til tross for at vi ikke kan vite med sikkerhet akkurat hvor mange som har nynorsk som hovedmål, så antar vi at det er omtrentlig 10% av Norges befolkning.2 I dag finner vi spesielt mye nynorsk i fylkene Telemark, Vestland, Rogaland, og Møre og Romsdal.
Med det sagt, er du klar for å lære mer om nynorsk, hvordan det ble til, forskjellen på nynorsk og bokmål, og hvorfor det er viktig å lære det?
Historisk utvikling av nynorsk som hovedmål
Ofte når man hører om skriftspråk, og språk generelt, så er dette noe som har blitt til naturlig og utviklet seg over lengre tid. Dette gjelder imidlertid ikke helt for nynorsk. Noe av det som gjør skriftspråket spesielt er at det er "kunstig" laget, og basert på dialektene da Ivar Aasen levde.
Tidlige år og vekst
Det hele begynte med at Norge og Danmark ikke lenger var i union. Men, til tross for at vi ikke lenger var i union, så var det likevel vanlig å skrive dansk-norsk. Ivar Aasen mente at det var helt nødvendig, både av sosiale og nasjonale årsaker, at Norge hadde et eget skriftspråk som var basert på norske dialekter.2
Dette førte til at Aasen selv reiste rundt og samlet inn dialektene, som han systematiserte i egne bøker med grammatikk og ordbøker.
Nedgang i bruk over tid
Utover den første delen av 1900-tallet ekspanderte bruken av nynorsk - dette gjaldt både i kulturen, kirken, skolen og litteraturen. Etter andre verdenskrig skjedde det imidlertid et skifte i ekspansjonen.1
Det finnes flere årsaker til at bruken av nynorsk stagnerte. En av faktorene var sentraliseringen, urbaniseringen og generelle endringer av strukturene i samfunnet. Folk flyttet inn til byene, noe som gjorde at mange av de mindre skolene med nynorsk som hovedmål ble slått sammen med skolene i byen, som hadde bokmål som hovedmål.
Geografisk fordeling av nynorskbrukere
Som nevnt har vi ikke konkrete tall på akkurat hvor mange som bruker nynorsk i dag, men vi vet at nynorsk står aller sterkest i det som kalles for "det nynorske kjerneområdet". Dette området består av Vestlandet og tilgrensende områder.
Fylker med høyest andel nynorskelever
Det vi imidlertid har tall på, er hvor mange elever på norske skoler som har nynorsk som hovedmål, og som sidemål. Av de to skriftspråkene er det klart overvekt av bokmål, men i 2025 var det rett over 11% av elever i grunnskolen som hadde nynorsk som hovedmål. Dette tilsvarer over 68 000 skoleelever. Fylkene med flest elever som bruker nynorsk er Vestland, Møre og Romsdal, og Rogaland på tredjeplass.3
I tabellen nedenfor kan du se hvilke 10 kommuner som har flest skoleelever med nynorsk som hovedmål i dag, basert på tall fra SSB3:
| Kommune (fylke) | Antall elever med nynorsk som hovedmål | Prosentandel |
|---|---|---|
| Bjørnafjorden (Vestland) | 3 079 | 91,5 |
| Sunnfjord (Vestland) | 2 867 | 99,3 |
| Alver (Vestland) | 2 844 | 74,3 |
| Hå (Rogaland) | 2 712 | 95,0 |
| Stord (Vestland) | 2 490 | 99,0 |
| Time (Rogaland) | 2 467 | 85,0 |
| Kinn (Vestland) | 1 968 | 95,8 |
| Voss (Vestland) | 1 919 | 98,3 |
| Øygarden (Vestland) | 1 870 | 35,7 |
| Bømlo (Vestland) | 1 566 | 98,6 |
I Vestland og Møre og Romsdal har over 45% av skoleelevene nynorsk som hovedmål. I Rogaland ligger prosentandelen på 21%.
Fylker med lavest andel nynorskelever
På motsatt side av skalaen, derimot, altså hvilke fylker som har lavest andel nynorskelever, så finner vi blant annet Oslo, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. Her finner man faktisk bare noen få elever med nynorsk som hovedmål, og over 98% av skoleelevene bruker bokmål.3
Argumenter for og mot nynorsk som hovedmål
Den evige diskusjonen: skal vi beholde nynorsk? Akkurat dette spørsmålet har blitt diskutert av både yngre og eldre i mange år. Likevel står nynorsk fremdeles likestilt med bokmål som skriftspråk i Norge i dag.
Argumenter for nynorsk
Du vil alltid finne noen som er for, og noen som er mot. La oss først ta for oss noen typiske argumenter FOR å beholde nynorsk:
- Nynorsk er en viktig del av den norske kulturarven, noe som er viktig å bevare. Ikke minst bidrar det til språklig mangfold.
- Flere steder i Norge er i stor grad dominert av nynorsk, det vil altså bidra til å styrke identiteten i disse områdene og forståelsen av deres språk.
- Nynorsk kan også bidra til at man får en bedre forståelse av norske dialekter generelt. Nynorsk er jo tross alt bygget på grunnlag av en rekke ulike dialekter som Ivar Aasen samlet inn på 1800-tallet.
For å oppsummere:
🇳🇴Bevare norsk kulturarv og språklig mangfold
🏞️Styrking av identitet i nynorskdominerte områder
💬Bidrag til bedre forståelse av norske dialekter
Argumenter mot nynorsk
Om vi så ser på argumentene på motsatt side, så er det ikke rart at dette temaet ofte bidrar til diskusjon. Det finnes jo tross alt ganske gode argumenter fra begge sider. Her er noen eksempler på typiske argumenter MOT nynorsk:
- Nynorsk oppfattes på mange måter som et mindre praktisk skriftspråk i et globalisert samfunn.
- Mange elever opplever det som svært utfordrende, og lite motiverende, å måtte lære seg to målformer i skolen.
- Det er generelt ganske begrenset bruk av nynorsk i media og offentlig sektor, og det argumenteres derfor for at man ikke får bruk for nynorskferdighetene sine i hverdagen.
For å oppsummere:
🌍Nynorsk er mindre praktisk i et globalisert samfunn
📚Utfordringer med to målformer i skolen
📱Begrenset bruk i f.eks. media
Hva mener du, bør nynorsk fremdeles være en obligatorisk del av skolepensumet? Svar gjerne på avstemmingen nederst i artikkelen!
Fremtidsutsikter for nynorsk som hovedmål
Med tanke på at bruken av nynorsk ikke ser ut til å øke på landsbasis, så er det naturlig at man lurer på hvordan fremtidsutsiktene ser ut for nynorsk som hovedmål. Er det noen sjanse for at bruken øker, eller ser det ut til at bruken synker for hvert år som går?
Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet skoleelever med nynorsk som hovedmål gradvis sunket. På starten av 90-tallet hadde over 17% av skoleelevene nynorsk som hovedmål, mens i dag er vi helt nede i ca. 11%.3
Tiltak for å fremme nynorsk
Er det noe som kan gjøres for å fremme nynorsk? Det finnes absolutt mange ting man kan gjøre, også er spørsmålet hvilken effekt det vil ha.
Noen eksempler på tiltak man kan gjøre for å fremme nynorsk er blant annet:
- Man kan innføre mer nynorsk i digitale medier og plattformer. Noe som absolutt bidrar til at man blir eksponert for mer nynorsk, er for eksempel at medier som NRK har nynorske artikler, og generelt sørger for å ikke bare bruke bokmål som skriftspråk.
- Styrking av nynorsk i utdanningssystemet. Det er mange elever som dessverre ikke er spesielt glade i nynorsk som sidemål, og som synes faget er utfordrende. Kanskje kunne man lagt ned mer innsats for å fremme faget som nyttig og interessant på skolen? Det er jo alltid mer motiverende å ha fag man føler er nyttige.
- Kampanjer for å øke bevisstheten om nynorskens verdi. Et eksempel på dette er nynorskdagen som markeres hvert år 12. mai. På denne dagen pleier det å oppfordres til å bruke mer nynorsk i løpet av dagen, og mange bedrifter bruker anledningen til å skrive nynorsk på sosiale medier og liknende.
Mulige utfordringer fremover
Det er ingen tvil om at bruken av nynorsk er et omdiskutert tema, noe det også har vært i mange år allerede. Det kan potensielt være flere utfordringer i tiden som kommer fremover, ettersom det fremdeles er nedgang i bruken av skriftspråket. Dette kan potensielt få store konsekvenser for det språklige mangfoldet i Norge.
Det er mange grunner til å bevare nynorsken, ettersom det i stor grad er bevis på tradisjon og norsk arv. Samtidig er det viktig at man klarer å finne en balanse og tilpasse seg moderne språkbruk på samme tid.
Vil du lære mer om nynorsk? Hva med å lese en artikkel om bokmål vs. nynorsk?
Lær mer om nynorsk med en privatlærer
Vi forstår godt at å lære nynorsk ikke er bare-bare for alle. Mange synes det er både komplisert og lite motiverende å lære seg. Heldigvis trenger det ikke være sånn! Ofte kan det hjelpe mye å finne riktig lærer.
Hos Superprof finnes det mange flinke lærere som står klare for å hjelpe deg å mestre faget. Her vil du og læreren din legge en god plan sammen, slik at du virkelig får fokusert på det du synes er mest utfordrende.
Vi håper at du nå har lært litt mer om bruken av nynorsk i dag, og kanskje har du til og med gjort deg opp en mening om du synes at vi fremdeles burde ha nynorsk i skolen og det norske språk generelt? Svar gjerne på dette nedenfor!
Bør nynorsk fortsatt være en obligatorisk del av skolepensumet?✏️
Referanser
- Vikør, Lars S.: nynorsk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. april 2026 fra https://snl.no/nynorsk.
- Bull, Tove: Ivar Aasen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. april 2026 fra https://snl.no/Ivar_Aasen.
- Statistisk sentralbyrå. (2026, 20. januar). Kor mange har nynorsk som hovudmål i Noreg? Hentet 29. april 2026 fra https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/kor-mange-har-nynorsk-som-hovudmal-i-noreg.
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
