Helt siden Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814 har det vært et mye omdiskutert tema om hvilket skriftspråk vi burde ha i Norge. Burde vi bare fortsette med det daværende skriftspråket som i stor grad var basert på dansk, eller burde vi jobbe mer for nasjonalfølelsen og lage vårt eget skriftspråk - som faktisk var basert på de norske dialektene i samtiden?
Det finnes ikke noe klart svar på dette, og det var mange forkjempere for begge sider av diskusjonen. Blant kjente navn var eksempelvis Henrik Wergeland, Knud Knudsen og ikke minst: Ivar Aasen.
Nynorsk er et av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet på 1800-tallet av Ivar Aasen basert på norske dialekter. Det brukes i dag av omtrent 10 % av befolkningen og er en viktig del av norsk kulturarv.
I denne artikkelen skal vi derfor gå nærmere inn på dette temaet, og se mer på hvordan nynorsken har utviklet seg, forskjellen på bokmål og nynorsk, og bruken av nynorsk i samfunnet i dag. Heng med!
Bakgrunnen for to norske skriftspråk
Om du ikke allerede visste det, så har vi altså to likestilte skriftspråk i Norge: bokmål og nynorsk. Men, det har ikke alltid vært slik. Det var faktisk mange år med arbeid for å komme til det punktet - la oss hoppe noen hundre år tilbake i tid og ta en kjapp historieleksjon!
Her er noen viktige milepæler å ha i bakhodet mens vi går gjennom nynorskens historie og utviklingen av et nytt norsk skriftspråk:
1814
Unionen mellom Norge og Danmark oppløses
Unionen varte helt fra 1537
1848, 1850 & 1853
Ivar Aasen gir ut en rekke relevante bøker for utviklingen av nynorsk
Eller "Landsmaal" som det het da
1885
Stortinget vedtar at nynorsk og bokmål er sidestilte skriftspråk
Vi får to skriftspråk i Norge, og man kan bruke enten bokmål eller nynorsk
1929
"Nynorsk" og "bokmål" blir de offisielle navnene på skriftspråkene
Unionstiden med Danmark (1537-1814)
I perioden 1537-1814 var vi i union med Danmark. På dette tidspunktet var det dansk som var skriftspråket i Norge, og etter løsrivelsen fra Danmark begynte diskusjonene om hva som nå skulle være det offisielle skriftspråket.1
Her startet grunnlaget til dagens bokmål: en fornorsking av det danske skriftspråket. Men, på motsatt side finner vi de som ønsket å lage et eget språk. Dette skulle etter hvert bli til nynorsk, og det var Ivar Aasen som stod i spissen for dette prosjektet.1
Nasjonal identitet og språkdebatt etter 1814
Etter at man har vært flere hundre år i union med et annet land, er det imidlertid kanskje viktigere enn noen gang å utvikle en egen nasjonal identitet. I likhet med mange andre mente Aasen at et felles "landsmaal" ville være viktig, både med tanke på sosiale og nasjonale faktorer. Aasen ønsket tross alt å være en nasjonsbygger.2
Ivar Aasen og utviklingen av nynorsk
Vi har som nevnt Ivar Aasen å takke for at prosjektet "nynorsk" faktisk ble noe av. Han gikk nemlig langt (bokstavelig talt) for å nå målet!
Innsamling av dialekter
For å lage dette nye skriftspråket begynte Ivar Aasen med å samle inn dialekter. Det nye landsmålet burde jo tross alt være basert på de norske dialektene fra samtiden - det er jo der essensen av norsk språk ligger.
I årene mellom 1842 og 1846 reiste han selv rundt over hele landet og samlet dialekter: så langt nord som til Helgeland. Han samlet både inn ord og grammatiske systemer. Resultatet av dette ble flere bøker i de kommende årene.
Publisering av "Prøver af Landsmaalet i Norge" (1853)
Han ga først ut en grammatikkbok og en ordbok, ved navn "Det norske Folkesprogs Grammatikk" (1848) og "Ordbog over det norske Folkesprog" (1850).1
Alt arbeidet hans med å samle dialektene ble i første omgang til en ny skriftnormal basert på de innsamlede dialektene, som han ga ut i bokform i 1853; "Prøver af Landsmaalet i Norge".1
Nynorskens vekst og utfordringer på 1900-tallet
Etter hvert skulle Ivar Aasens arbeid få stor medvind, og bruken av nynorsk vokste utover første delen av 1900-tallet.
Sidestillingsvedtaket av 1885
En viktig milepæl i språkdebatten, og ikke minst for nynorsken, var da det nye skriftspråket fikk offisiell status som likestilt skriftmål sammen med bokmål (det danske skriftspråket) allerede i 1885.1
Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.
Jamstillingsvedtaket
På Stortinget var det 78 mot 31 stemmer for at nynorsk skulle sidestilles med bokmål. For ordens skyld het de to skriftspråkene ikke nynorsk og bokmål ennå, disse navnene kom først på banen i 1929.
Språkreformer og standardisering
I løpet av 1900-tallet skjedde det flere større endringer med blant annet bøyningsmønstrene på nynorsk. I 1901 kom det blant annet en rettskrivingsreform som forenklet de bundne flertallsformene til substantiv. I 1917 kom det ytterligere en rettskrivingsreform, som jevnet ut forskjellene mellom sterke og svake hunkjønnssubstantiv.1
Fra 1938 kunne man også fritt velge om man ønsket å bøye svake intetkjønnsord på samme måte som sterke, ettersom det var såpass få av dem.1
Tilbakegang og konsolidering etter andre verdenskrig
Som nevnt økte bruken av nynorsk kraftig i begynnelsen av 1900-tallet. Etter andre verdenskrig skjedde det imidlertid et skifte. Mye av årsaken til dette var fordi folk flyttet inn til byene, hvor bokmål ble brukt i skolen, noe som gjorde at mange som tidligere hadde hatt nynorsk som hovedmål nå skiftet til bokmål.1
Ikke minst var det mangel på nynorske skolebøker og andre viktige læreverktøy. På denne måten ble det enda vanskeligere for nynorske skoleelever å holde fast på skriftspråket sitt ellers også.
På midten av 60-tallet var imidlertid nynorskprosenten tilbake der den var på 30-tallet; ca. 20%.1 I etterkant av dette har denne prosenten gradvis gått nedover.
Nynorsk i dagens samfunn
I dag ser imidlertid bruken av nynorsk ganske annerledes ut, sammenlignet med starten av 1900-tallet.
Bruk i utdanningssystemet
I dag finner vi undervisning i både bokmål og nynorsk på skolen, hvor man alltid lærer én av dem som hovedmål og én av dem som sidemål. Dette vil avhenge av ulike faktorer, som for eksempel hvor i landet man bor. Noen elever vil derfor ha nynorsk som hovedmål, og lære bokmål som sidemål - mens andre vil lære motsatt.
Kulturell forståelse
I dag kan man også legge merke til at det systematisk brukes mer nynorsk i for eksempel media, og ellers i offentlige institusjoner. Et eksempel på dette er blant annet NRK som har et mål om at 25% av innholdet deres på radio og nett skal være på nynorsk.3
Språklig kompetanse
Nynorsk er også en sentral del av både norsk litteratur og det generelle kulturavtrykket. Det finnes massevis av dyktige norske forfattere som konsekvent skriver tekster på nynorsk, og Det Norske Teatret i Oslo har et eget språkoppdrag om å spille teater på nynorsk og norske dialekter. Om du vil oppleve en kveld med masse flott språk kan du altså legge turen hit ved neste anledning!
Hvorfor lærer vi nynorsk på skolen?
Mange elever, og foreldre, spør seg stadig vekk: hva er egentlig poenget med å lære nynorsk på skolen? Får man egentlig noe bruk for det senere i livet? Svaret er at dette spørsmålet har vært diskutert lenge, men det er en grunn til at man fremdeles lærer nynorsk i norsk skole. La oss se på noen av argumentene for.
Språklig likestilling
For det første må vi nok en gang nevne at bokmål og nynorsk faktisk er sidestilte skriftspråk i Norge. Med andre ord blir det på mange måter ikke helt rett å bare "ignorere" et av dem. Det handler rett og slett om forståelse og respekt for begge skriftspråkene, altså språklig likestilling.
Kulturell forståelse
Ikke minst må vi huske på at nynorsk faktisk er en stor del av den norske kulturarven. Ivar Aasen dro rundt i store deler av Norge og samlet inn de dialektene som faktisk ble brukt på 1800-tallet. Nynorsk er i dag et direkte resultat av dette, og er en sentral del av vår historie og mye mer.
Språklig kompetanse
Til slutt er det jo slik at det er bra å lære språk, uansett om du bruker bokmål eller nynorsk! Det er mange fordeler ved å lære mer språk, og man får bedre språkforståelse og analytiske ferdigheter. Hvem vet, kanskje du plutselig opplever at du gjør det bedre i andre fag på skolen også?
Bli ekspert i nynorsk med en privatlærer
Hvis du synes nynorsk er utfordrende å lære seg, frykt ikke. Vi har mange flinke lærere som vet akkurat hvordan de best kan hjelpe deg. Sammen legger dere opp løpet for timene, slik at du kan nå mest mulig av målene du har satt deg, samtidig som dere kan ta hensyn til dine personlige behov. Kanskje du for eksempel trenger hjelp til å forberede deg til en nynorskeksamen på videregående skole?
Vi håper at du nå har lært mer om nynorsk, og hvordan skriftspråket har endret seg med årene. Også vil vi gjerne høre din mening; mener du at vi fremdeles bør ha nynorsk som pensum på skolen, eller er det utdatert?
Referanser
- Vikør, Lars S.: nynorsk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. april 2026 fra https://snl.no/nynorsk.
- Bull, Tove: Ivar Aasen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. april 2026 fra https://snl.no/Ivar_Aasen.
- NRK. (2024, 15. februar). Totalt 25,2 prosent nynorsk i NRK i 2023. Hentet 29. april 2026 fra https://www.nrk.no/informasjon/nrk-jobbar-systematisk-for-a-oppfylle-nynorskkravet-1.16762621.
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
