Det er mange grunner til å begynne med yoga, fra stressmestring til muskeltoning og fleksibilitetstrening.
Det er imidlertid, naturlig nok, ikke slik at alle typer yoga legger like stor vekt på de forskjellige dimensjonene.
Yoga er en praksis som har røtter i India flere tusen år tilbake, men den moderne yogaen ble utviklet fra slutten av 1800-tallet og utover de første tiåårene av 1900-tallet. De fleste yogaformene vi kjenner i dag, som legger stor vekt på stillinger, også kalt asanaer, har hentet mye fra hatha-yoga.
I dag har du valget mellom mange forskjellige yogaretninger med litt forskjellig fokus. Mens noen typer yoga legger ekstra vekt på meditasjon og pust, vektlegger andre mer fysisk krevende praksis med dynamiske overganger mellom stillingene.
Det finnes flere yogastiler som bygger på en bestemt yogis praksis og filosofi: Det kanskje mest berømte eksempelet er Bikram-yoga, som skiller seg ut ved at det praktiseres i et 40 grader varmt rom med høy luftfuktighet.
For ikke å nevne at det finnes yogatyper som krysser over i andre disipliner, som akroyoga. Som navnet antyder, er dette en spesielt akrobatisk yogaretning, og midt i blinken for deg som savner litt action i yogatimene.
I tillegg til yogaretningene som skilles fra hverandre med sitt filosofiske grunnlag, finnes det en rekke yogatilbud som konstrueres med en bestemt målgruppe i tankene. Vi har for eksempel gravidyoga og nyfødtyoga, og dessuten yoga for barn og senioryoga.
Blant alle disse valgmulighetene kan det være vanskelig å avgjøre hvilken yogaretning som passer for deg.
I denne artikkelen går vi nærmere inn på hva som kjennetegner de vanligste formene for yoga. Og husk at det ikke er slik at du må velge bare én!
Din yogapraksis: Hva ser du etter?
Det kan være vanskelig å skille mellom de forskjellige forgreiningene av yoga dersom du ikke er kjent med praksisen. For å hjelpe deg i gang, ser vi i første omgang på hvilke typer yoga som passer for forskjellige formål.
Yogatimer for nybegynnere
De fleste har en idé om hva yoga går ut på, men det er en helt annen ting å delta på en yogatime selv enn å lese om det. Hvordan velger du yogakurs for å utfør yoga Oslo eller et annet sted i nærheten av deg?
Et av de vanligste og mest populære alternativene er hatha-yoga. I hatha-yoga består hoveddelen av praksisen av et sett med statiske stillinger kombinert med kontrollert pust, kalt pranayama.
Den kanskje mest ikoniske yogastillingen av dem alle, nemlig lotusstillingen, kommer fra hatha-yoga.
Også en mer dynamisk yogatype som vinyasa-yoga kan være et godt alternativ for nybegynnere.
Når du ser etter yogakurs, kan det være en fordel å søke etter "yogakurs for nybegynnere" og inkludere stedet du bor på. For eksempel kan du finne et kurs yoga som passer din livsstil. Dersom din første yogatime er beregnet på viderekomne, kan du i verste fall bli avskrekket. Et kurs som er spesielt rettet mot dem som prøver yoga for første gang, sikrer at du får all den grunnleggende kunnskapen du trenger.
Du kan også velge å ta privattimer i yoga for å få en god og trygg innføring i praksisen.
Yoga mot stress
Mange av oss opplever mye stress i hverdagen.
Yoga og meditasjon er ingen mirakelkur. God pusteteknikk og evnen til å være til stede i øyeblikket, som begge er egenskaper som yoga trener opp, er imidlertid gode verktøy å ha i en hektisk hverdag.
Den vanligste grunnen folk oppgir til at de begynner med yoga, er at de trenger å lære seg å slappe av.
Med telefonen alltid i hånda eller lomma er det viktig å ta aktive grep for å koble seg av innimellom, og kjenne på kontakten med kroppen og sinnet.
I tillegg til at en solid yogaøkt kan føles forfriskende, gir yoga gode verktøy til å håndtere stress i hverdagen.
Om den største grunnen til at du er interessert i å begynne med yoga, er at du trenger å stresse ned, er spesielt én type yoga perfekt for deg: vishranta-yoga.
Vishranta-yoga er basert på relativt enkle stillinger som ikke presser kroppen din så langt som en del andre yogatyper. Pusteteknikker og mindfulness er viktige søyler i praksisen.
Yoga for gravide
Det er ingen grunn til å slutte å gjøre yoga bare fordi du er gravid – selv om det er viktig å lytte til både kroppen og legen.
Gode pusteteknikker kan komme godt med når fødselen nærmer seg. Ikke minst kan yoga være med på å roe de nervene du kanskje kjenner på – om ikke annet fordi det er en lystbetont aktivitet.
Det finnes yogakurs som er utformet spesielt for gravide. De legger ofte vekt på ting som
- fleksibilitet
- pusteteknikk
- hofteåpnere
- balanseøvelser
Yogapraksis inn i graviditeten kan hjelpe med å styrke viktige muskler, spesielt i rygg, mage, bein og bekkenbunn. Øvelser som styrker denne muskulaturen, er også svært nyttige i tiden etter fødselen.
Yoga for treningens skyld
Det kan vanskelig argumenteres for at yoga er den hardeste treningen man finner der ute. Siden praksisen, i hvert fall i de aller fleste tilfeller, kun benytter seg av kroppsvekt og foregår på et svært lite område, har yoga naturlige begrensninger for intensitetsnivået.
Med det sagt: Yoga kan fint være en skikkelig god treningsøkt!
En av yogaretningene som legger størst vekt på praksisens treningsaspekt, er power yoga. Power yoga tar utgangspunkt i dynamiske vinyasa-yoga, men skrur gjerne intensitetsnivået opp enda et par hakk.
Fremdeles er pust og synkronisering kjerneelementer, og bevegelsene er rytmiske og flytende.
En hard yogaøkt kombinerer gjerne styrkeøvelser med balanseøvelser, og sørger for at du kommer svett og varm ut av timen – og at du kjenner den godt dagen etterpå!
Om du er klar for å komme i gang, men lurer på hva et yogakurs egentlig koster, sjekk ut oversikten vi har laget over prisen på yogaundervisning.
Forskjellige yogagrener
Så langt har vi sett på yoga for forskjellige formål og persongrupper, men yoga er også inndelt i en rekke forskjellige undergrener. Noen av dem har vi allerede nevnt, men la oss ta en litt nærmere titt på noen av de vanligste yogatypene.
Hatha-yoga
Hatha-yogaens røtter sies å strekke seg helt tilbake til det første århundret e.Kr. Et tusenår senere begynte man for alvor å systematisere hatha-yogaens prinsipper i tekstform.
Hatha-yoga har fått en stor del av æren for demokratiseringen av yoga. Fra å kreve en asketisk livsstil eller sterk religiøs tilknytning ble gradvis yoga tilgjengelig for "alle", en bevegelse som virkelig har skutt fart i løpet av 1900-tallet.
Denne typen yoga er ikke helt enhetlig eller uproblematisk å beskrive, og den har ganske forskjellig karakter i vestlig og tradisjonell, indisk kontekst.
Den vestlige formen er betydelig mer strippet enn den indiske, og er først og fremst kjennetegnet av stillingene praksisen sentreres rundt. Det er denne versjonen du vil møte på om du melder deg på en hatha-yogatime på ditt lokale treningssenter.
Den indiske versjonen av hatha-yoga er betydelig mer kompleks og omfattende. Den inkluderer regler for kosthold, et etisk system, renselse, spirituell utvikling og pusteteknikk.
Vinyasa-yoga
Vinyasa-yoga er blant de mest populære yogatypene i Norge. Du trenger ikke å oppsøke et spesialisert yogasenter for å lære vinyasa-yoga – også helt vanlige treningssentre tilbyr denne typen yoga.
Som nevnt er vinyasa-yoga en dynamisk form for yoga. Det vil si at et sett med yogastillinger kobles sammen i en enhetlig bevegelse, koordinert av pusten. En slik sekvens kalles ofte en vinyasa.
Elementer i vinyasa-yoga kan kjennes igjen fra hatha-yoga. Eksempelet over alle er solhilsen, en dynamisk sekvens som gjerne innleder økten. Den brukes for å bygge opp varme i kroppen, komme inn i en god pusterytme og finne det rette mentale fokuset.
Generelt er vinyasa-yoga blant de mer krevende yogatypene, og den krever at du har en viss styrke inne allerede. Det kan altså være smart å trene seg opp til å begynne med vinyasa-yoga, heller enn å begynne helt på bar bakke. Om du er uheldig, kan det føre til feilbelastning av håndledd og skuldre.
Bikram-yoga
Bikram-yoga er blant yogatypene som vekker litt ekstra oppmerksomhet: Denne typen yoga utøves nemlig i et rom på hele 40 grader celsius. Som om ikke det var nok, ligger dessuten luftfuktigheten på 40 %.
Denne yogatypen ble utviklet av mannen med samme navn, Bikram Choudhury, på 70-tallet.
En økt med bikram-yoga varer i 90 minutter og består av et fast sett av 26 stillinger/elementer, nærmere bestemt 24 asanaer og 2 pranayamaer.
Bakgrunnen for føringene for temperatur og luftfuktighet er at forholdene skal ligne så mye som mulig på de forholdene Choudhury trente under og utviklet praksisen i. Blant fordelene dette skal ha, er at kroppen blir ekstra godt oppvarmet, og at temperaturen virker skadeforebyggende. Lite forskning har imidlertid kunnet vise at bikram-yoga er mer effektivt enn andre yogaformer.
Det finnes yogastudioer som tilbyr denne typen yoga flere steder i landet, blant annet på Høvik.
Om du bestemmer deg for å prøve ut bikram-yoga, husk for all del å ha med deg nok vann – ellers står du i fare for å bli dehydrert. Om du har underliggende sykdommer, er det dessuten smart å forhøre deg med legen din før du gir denne litt ekstreme formen for yoga et forsøk.
Som vi har sett, er ikke yoga bare yoga. Det finnes noe for de aller fleste! Og om du fremdeles ikke er helt sikker – hvorfor ikke prøve ut et par forskjellige typer, enten på et yogasenter eller på nett, med utgangspunkt i videoer?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
