Dysleksi, som ifølge Verdens helseorganisasjon defineres som en tilstand med vansker med å lære å lese til tross for vanlig opplæring, normal intelligens og gode sosioøkonomiske forhold. Det er en medfødt disposisjon karakterisert av problemer med lesing og skriving. I Norge er dysleksi en relativt vanlig utfordring, og det anslås at mellom fem til ti prosent av befolkningen har denne tilstanden, noe som betyr at nesten hver skoleklasse har elever med dysleksi.
Personer med dysleksi bruker lengre tid på å lese og skrive sammenlignet med de som ikke har denne utfordringen. Vanskene varierer fra individ til individ, og noen har større utfordringer enn andre. Det er også vanlig at de som har dysleksi, opplever ekstra utfordringer med å lære fremmedspråk, som engelsk, og omtrent halvparten av personer med dysleksi har også problemer med matematikk.
Selv om dysleksi er en vedvarende tilstand som ikke kan «kureres», er det mulig å håndtere utfordringene gjennom målrettet trening, bruk av digitale hjelpemidler og spesiell tilrettelegging. Mange finner også egne måter å takle vanskene på, for eksempel ved å utvikle sterkere muntlige ferdigheter. Tidlig kartlegging og tiltak er viktige for å forhindre en negativ utvikling, spesielt siden mange barn, ungdommer og voksne opplever store nederlag på grunn av dyslektiske problemer.
Denne artikkelen vil steg for steg forklare hva dysleksi innebærer, hvordan det oppstår, og hvilke konkrete utfordringer det kan medføre i hverdagen, både for barn og voksne. For deg som vil forbedre språklige ferdigheter eller lære mer om norsk, kan et norskkurs Oslo og i andre byer være et godt sted å starte!
Dysleksi: Hva ligger bak definisjonen?
Dysleksi, som klassifiseres som en utviklingsforstyrrelse, må skilles fra lese- og skrivevansker som skyldes ytre faktorer som sosiale, emosjonelle eller pedagogiske forhold. Det er viktig å forstå at dysleksi ikke er knyttet til intellektuell svekkelse eller utilstrekkelige læringsaktiviteter. Det er heller ikke en konsekvens av korrigerte syns- eller hørselshemninger, markante nevrologiske mangler eller følelsesmessige forstyrrelser. Forskning viser at dysleksi henger sammen med forskjeller i hjernens struktur og funksjon, spesielt i områder knyttet til språk.
I vanlig språkbruk betyr dette at en person med dysleksi ikke er mindre intelligent. Personen kan ha normal hørsel og være helt frisk, men har utfordringer med å utvikle sine lese- og staveferdigheter. Disse utfordringene er livslange, men forståelse, kunnskap og tilrettelegging er sentralt for hvordan vansken påvirker individets liv. Tidlig intervensjon og trening kan gi betydelige positive effekter.
Det er avgjørende at barn lærer å lese og stave godt, da dette er nøkkelen til suksess i skolen og på jobben. Det starter med skoleglede og fortsetter inn i arbeidslivet. God skriftlig kommunikasjon, enten det er e-post eller brev, er viktig for å bli tatt på alvor. Derfor er det viktig å identifisere og håndtere dysleksi tidlig.
Vi har også skrevet en egen artikkel med fokus på forskjellene mellom lese- og skrivevansker og dysleksi. Her finner du ulikhetene på utfordringene mange barn og voksne går gjennom.
Dette er tegn på dysleksi
Tegn på dysleksi hos barn blir ofte tydelige allerede i grunnskolen i Norge. Disse tegnene kan først bli lagt merke til når barnet leser høyt. Barn med dysleksi kan ha vanskeligheter med å gjenkjenne og forstå bokstaver som ord, noe som fører til treg og utydelig lesing. De kan uttale ordene ved å lese hver bokstav separat, i stedet for å lese flytende.
Barn med dysleksi kan også lese ord som ikke faktisk står i teksten, men som gir mening i konteksten. Dette kan være pinlig og ubehagelig for barnet, og for å unngå å bli lagt merke til, kan de resitere tekstene de har lært utenat i stedet for å lese dem.
Barn med dysleksi unngår ofte å lese høyt, ettersom de ikke føler seg komfortable med det. Dersom barnet ditt unngår lesing og kun klarer å lese enkle setninger med stor innsats, er det viktig å være oppmerksom. Selv om tilnærmingen at barn med dysleksi gjør spesifikke feil som å forveksle B og D eller G og K, er foreldet, vil hvert barn med dysleksi gjøre individuelle feil. Feilene er inkonsekvente, og det samme ordet kan skrives ulikt hver gang.
Det kan være vanskelig å skille mellom barn med dysleksi og barn med generelle skrivevansker. I tillegg kan barn med dysleksi trenge mer tid på å bygge opp et omfattende ordforråd. Dette kan påvirke prestasjonene i andre fag, for eksempel i matematikk, hvor forståelse av tekst er nødvendig for å løse oppgavene. Det er derfor viktig å analysere hvorfor en oppgave ble løst feil – var det en matematisk feil, eller forsto ikke barnet oppgaven språklig? For ekstra veiledning med lesing og skriving, kan man få hjelp av en norsk lærer.
Forståelse, kjennetegn og håndtering
Definisjonen av dysleksi i Norge beskriver en vanske med lesing og skriving, der personer med dysleksi bruker lengre tid på disse ferdighetene enn andre. Dysleksi er en medfødt disposisjon og regnes som en livslang tilstand, men kan håndteres gjennom målrettet øvelse og tilrettelegging. Denne tilstanden påvirker omtrent 5 til 10 prosent av befolkningen, og er derfor til stede i nesten alle skoleklasser.
Dysleksi arter seg ulikt fra person til person og endrer seg med alder og utvikling. Typiske kjennetegn inkluderer vansker med å lytte ut lydene i språket, koble bokstav og lyd, sette bokstaver sammen til ord, unøyaktig lesing og vansker med å formulere seg skriftlig. Det er vanlig at dysleksi også påvirker læring av fremmedspråk som engelsk og kan føre til utfordringer i matematikk.
Er du fortsatt nysgjerrig på dysleksi? Her finner du vår samleartikkel som forklarer deg det du trenger å vite om utfordringene med å skrive og lese.
Konsekvensene av dysleksi
For barn i Norge er det en stor utfordring å lese flytende og unngå feil i skriftspråket når de har dysleksi. Disse vanskelighetene kan føre til betydelige problemer. Barn med dysleksi har ofte vansker med å forstå betydningen av en tekst, spesielt når de leser på et fremmedspråk. De bruker all energi på å antyde ordene, og har derfor vanskeligheter med å absorbere innholdet, noe som kan føre til tretthet og demotivering.
Selv om et barn med dysleksi kan få gode karakterer i norsk, betyr ikke det at de ikke har dysleksi. Karakteren i norsk kan også inkludere muntlig deltakelse, kreativitet i skrift og innholdsnivå i skriftlige tekster, noe som kan kompensere for vanskeligheter med lesing og skriving.
Dysleksi fører også til særlige utfordringer med fremmedspråk. Selv om norsk barn vanligvis lærer engelsk som et fremmedspråk, vil barn med dysleksi slite ekstra med språk som har forskjellige regler og uttale enn morsmålet.
De psykologiske konsekvensene av dysleksi kan være alvorlige. Daglig konfrontasjon med egne mangler påvirker selvbildet og selvfølelsen negativt. Barn med dysleksi kan oppleve magesmerter, søvnproblemer, aggresjon, stress og hyperaktivitet. Det er derfor viktig for foreldre å være observante og vurdere om deres barn viser slike symptomer.
Hvis dysleksi går uoppdaget, kan konsekvensene være alvorlige. Dette påvirker ikke bare akademiske prestasjoner, men også voksenlivet, der ubehandlet dysleksi fortsetter å påvirke både studier og arbeidsliv. I Norge har studenter med dysleksi krav på ekstra studiestøtte, og arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til tilpasset tilrettelegging i henhold til Likestillings- og diskrimineringsloven.
Det er hjelp å få ved mistanke om dysleksi
Hvis du har observert at barnet ditt strever med lesing og skriving og mistenker dysleksi, er det viktig å handle. I Norge starter prosessen med å kontakte barnets lærere og skolehelsetjenesten. De kan gi veiledning og bistå med å initiere en videre utredning. Det finnes også spesialiserte tester utført av fagpersoner som logopeder, spesialpedagoger og psykologer, som er nødvendige for å sette en nøyaktig diagnose. Disse spesialistene trenger informasjon om barnets utviklingsforløp, inkludert språkutvikling, matematikkferdigheter og evner i fremmedspråk, samt tidligere hjelpetiltak og familiehistorie med lignende vansker.
Det er viktig å huske på at dysleksi ikke kan «behandles» bort. Det er en livslang tilstand, men med forståelse, kunnskap og tilrettelegging kan man håndtere utfordringene. Tidlig intervensjon, som spesifikk trening på sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og å kunne sette sammen bokstaver til ord, er vist å ha best effekt. Det finnes mange hjelpemidler og tilpasninger som kan gjøre hverdagen lettere for de med dysleksi, inkludert individuell undervisning, bruk av digitale hjelpemidler som PC, retteprogrammer, lydbøker og talesyntese, samt lengre tid eller tilgang på hjelpemidler ved prøver og eksamen.
Behandling hjelper blant annet voksne med dysleksi. Voksne med dysleksi blir ikke bare daglig konfrontert med sine mangler, men dysleksi tærer også på selvfølelsen. Derfor oppfordrer vi alle som tviler på lese- og skriveferdighetene sine til å søke behandling.
For foreldre i Norge kan det også være nyttig å kontakte Dysleksi Norge for ytterligere støtte og veiledning. De tilbyr informasjon om kjennetegn på dysleksi, og har ressurser og råd tilgjengelig for å hjelpe familier som håndterer denne utfordringen. For ytterligere veiledning, kan man ta et norsk kurs online.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
