I Storbritannia er det flere store aviser, og noen av dem er større enn både VG, Dagbladet og Aftenposten til sammen. De mest kjente britiske avisene er The Times, The Guardian, The Independent, The Daily Telegraph og The Sun. I denne artikkelen får du et nærmere innblikk i disse kjente britiske avisene, og du vil forstå hvor store forskjellene er på presseskikken i England kontra Norge. For de som ønsker å fordype seg i britisk mediekultur og språk, kan det være nyttig å vurdere å ta et engelsk kurs.
I norske medier får vi servert den ene sladderhistorien etter den andre fra britiske aviser, og særlig om de kongelige i England. Folket i England er ikke like godt beskyttet for pressen slik nordmenn beskyttes.

The Times: avisen med de største skandalehistoriene
The Times er en av de eldste avisene i Storbritannia, og ble grunnlagt i 1785 av John Walter. Avisen er kjent for å være en av de mest respekterte avisene i landet, og har et rykte for å være konservativ i sin politiske tilnærming. The Times er også kjent for sin høye journalistiske standard, og publiserer ofte nyheter om viktige politiske saker og kulturelle hendelser.
Blant de største skandalene som avisen har stått for, har du blant annet:
- "Phone Hacking Scandal" fra 2011: The Times ble involvert i en skandale da det kom frem at avisen hadde hacket inn i telefonene til kjendiser, politikere og andre offentlige personer for å få tilgang til skandaløse historier. Dette førte til en rekke rettsaker og etterforskninger, og mange av avisens journalister ble dømt for å ha brutt loven. Opprinnelig var den nedlagte sladderavisen the News of the World som sto bak de største avsløringene, men det kom frem at flere journalister fra konkurrerende aviser hadde deltatt i avlyttingsskandalen.
- "Climate Change Denial Scandal" fra 2006: Avisen ble kritisert for å ha publisert en rekke artikler som benektet menneskeskapte klimaendringer. De ble også refset for å ha gitt plass til meninger fra klimaskeptikere uten å balansere dem med faglige synspunkter. Dette førte til at avisen ble anklaget for å spre desinformasjon og undergrave vitenskapen om klimaendringer.
- "Libel Case Scandal" fra 2003: The Times ble dømt for å ha trykket en artikkel som inneholdt løgner og falske påstander om en politiker, noe som førte til en rettsak for ærekrenkelse. Avisen ble dømt til å betale store erstatningsbeløp, og ble kritisert for å ha svekket sitt rykte som en av de mest respekterte avisene i landet.
Ofte kan leserne også finne artikler som handler om britiske kjendiser og popgrupper som har spilt en konsert i landet.
The Guardian: falske påstander og brudd på personvern
The Guardian er en av de største avisene i Storbritannia, og ble grunnlagt i 1821. Den har et rykte for å være progressiv og liberal i sin politiske tilnærming, og har vært en pådriver for menneskerettigheter og miljøvern. The Guardian har også en sterk digital tilstedeværelse, med en populær nettavis som publiserer nyheter, kommentarer og reportasjer fra hele verden.
Avisen har også hatt sin porsjon av skandaler gjennom tidene, og tre av de største skandalene er:
- "Privacy Breach Scandal" fra 2018: The Guardian ble involvert i en skandale da det kom frem at avisen hadde publisert en artikkel som avslørte en rekke private opplysninger om en kjendis, noe som førte til at avisen ble dømt for brudd på personvernloven. Avisen ble også kritiserte for å ha svekket sitt rykte som en av de mest respekterte avisene i landet, og ble tvunget til å beklage sine handlinger.
- "Fake News Scandal" fra 2017: The Guardian ble kritiserte for å ha publisert en artikkel som inneholdt løgner og falske påstander om en politiker, noe som førte til en rekke rettsaker og etterforskninger. Avisen ble også anklaget for å bidra til økt polarisering og mistillit til massemediene, og ble kalt ut for å spre desinformasjon.
- "Sexism Scandal" fra 2016: The Guardian ble kritiserte for å ha toleranse for seksuell trakassering og kjønnsdiskriminering i avisen sin arbeidsplass, noe som førte til en rekke anklager og interne undersøkelser. Avisen ble også kalt ut for å ha en ubalansert fordeling av kjønn i lederstillinger, og ble tvunget til å innføre tiltak for å fremme likestilling og mangfold.
The Guardian er den avisen som er mest assosiert med den liberale middelklassen Storbritannia. Her skrives det enkelt om quinoa, bærekraft og bekymringer om gentrifisering. Selv om avisen er glad i å skrive saker som hetser eller ydmyker, er deres undersøkende journalistikk noe av det beste i bransjen. Avisen vant til og med Pulitzer-prisen for deres offentlige tjeneste-reportasjer i 2014.

The Independent: den yngste britiske avisen
The Independent er en avis som ble grunnlagt i 1986, og har et rykte for å være uavhengig og nøytral i sin politiske tilnærming. The Independent er kjent for å dekke en rekke forskjellige saker, fra politikk til kultur, og har en stor leserskare i Storbritannia.
The Independent er en del av Independent News & Media-gruppen som eies av den irske forretningsmannen Tony O'Reilly. The Independent sympatiserer generelt med sentrum-venstre politisk, selv om det tradisjonelt ikke har noen tilknytning til noe politisk parti. Selv om The Independent har en tendens til å innta en klassisk liberal holdning til økonomiske spørsmål. Du kan finne originale kopier av Independent fra den datoen du velger ved å utforske Independent-arkivet.
The Telegraph: den konservative avisen
The Telegraph er en av de eldste avisene i Storbritannia. Den ble grunnlagt så tidlig som i 1855. Avisen har et rykte på seg for å være konservativ i den politiske tilnærmingen sin, og har en stor leserskare blant de mer tradisjonelle og konservative i Storbritannia. Telegraph er en høyreorientert avis som publiserer en egen spalte med ordene fra borgermesteren i London. Leserne av The Telegraph er ofte opptatt av ulike bekymringer rundt kostnader og politikk om de private skolene. Avisen har blitt anklaget for å tilpasse mye av innholdet til annonsørene sine, men bortsett fra dette er journalistikken ellers godt ansett.
The Sun: innflytelsesrik og kontroversiell
The Sun er en av de mest solgte avisene i Storbritannia, og ble grunnlagt i 1964. Den har et rykte for å være kontroversiell og sensasjonell i sin dekning av nyheter, og har en stor leserskare blant de yngre og mer uformelle i Storbritannia.
Noe av det som gjør The Sun unik er avisens redaksjonelle politiske standpunkt. Den er generelt konservativ og pro-britisk og er kjent for sin støtte til Storbritannias konservative parti. Avisen uttrykker også stadig kritikk mot det britiske Arbeiderpartiet. The Sun er godt kjent for å tiltrekke seg kontroverser for sitt redaksjonelle innhold. I 2011 ble det avslørt at avisen hadde utført telefon-hacking og drevet med uetisk journalistisk praksis. Dette er samme skandale som The Times var en del av og førte som nevnt til at News of the World ble nedlagt. Til tross for disse kontroversene er The Sun fortsatt en populær og innflytelsesrik avis i Storbritannia.

Unike trekk ved britiske aviser
Det finnes mange unike trekk ved britiske aviser, avhengig av hvilken avis man ser på. Noen av de mest fremtredende trekkene ved britiske aviser er derimot at de er fascinerende og fullt av sladder. De kan ikke sammenlignes med norske aviser som har strengere rammeverk til hva som er lov å publisere og må følge de etiske reglene for god presseskikk. For å forstå mer om britisk medieinnhold og samtidig forbedre sine språkkunnskaper, kan det være en god idé å vurdere å for eksempel ta et engelsk kurs Stavanger.
Det som derimot skiller britiske aviser fra andre aviser, er:
- Lang historie: Mange britiske aviser har en lang og rik historie, og flere av dem har vært i drift i flere tiår. Dette gir avisene en unik posisjon i det britiske samfunnet, og gjør at de har bygget opp et sterkt rykte for journalistisk integritet og høy kvalitet.
- Diversitet: Det finnes en rekke ulike britiske aviser som dekker en rekke forskjellige saker, fra politikk til underholdning. Dette gir leserne et bredt utvalg av valgmuligheter, og gjør at det finnes nesten en avis for alle.
- Politisk tilhørighet: De fleste britiske aviser har en politisk tilhørighet, enten det er liberalt, konservativt eller noe annet. Dette gir avisene en unik tilnærming til nyhetene de dekker, og gjør at de kan tilby ulike perspektiver på sakene de behandler.
- Digital tilstedeværelse: Flere av de britiske avisene har en sterk digital tilstedeværelse, med nettaviser og sosiale medier-kontoer som publiserer nyheter, kommentarer og reportasjer fra hele verden. Dette gir avisene en unik mulighet til å nå ut til et stort og internasjonalt publikum.
- Pressefrihet: Britiske aviser nyter godt av stor pressefrihet, noe som gir dem mulighet til å dekke en rekke forskjellige saker uten å bli begrenset av myndighetene eller andre lover og regler. Dette gir avisene en unik mulighet til å være en uavhengig stemme i samfunnet, og til å rapportere om saker som er viktige for leserne sine.
Den britiske pressefrihetens pris
Pressefriheten i Storbritannia er stor og er en viktig del av demokratiet i landet. Selv om vi i Norge ikke kan se hvilke begrensninger britene har i pressen, finnes det noen regler de må forholde seg til. Pressefriheten i England skal ikke være ærekrenkende, krenke personvernet, være rasistisk eller oppfordre til vold. Disse forbeholdene er på plass for å beskytte individets frihet og rettigheter, samtidig som de ikke skal begrense avisenes mulighet til å dekke nyheter eller komme med ytringer. Ønsker du å få dypere innsikt i britisk medielovgivning og journalistikk, bør du vurdere å melde deg på et kurs engelsk.
Det er ikke lett å sette en pris på det kjendisene må betale for den britiske pressefriheten, da dette vil være avhengig av en rekke faktorer. For eksempel vil det kunne påvirke offentlige personer negativt, men det avhenger av hva slags saker britiske aviser velger å publisere om dem. Kjendiser kan være under stor press og få mye oppmerksomhet fra media, noe som kan være belastende og kan føre til ulike utfordringer for dem i livet sitt. De kan også bli utsatt for løgner og dekning som fremstiller dem som noe annet enn de er, noe som kan svekke ryktet deres og påvirke karrieren deres negativt.
Selv om ikke alt er bra med den store pressefriheten, så er det likevel viktig å huske på at pressefriheten er en viktig del av demokratiet. Den gir de britiske avisene mulighet til å rapportere om saker som er viktige for leserne sine. Likevel må journalistene være varsomme og kjenne til at kjendiser også har rettigheter. De skal sørge for at personvernet og integriteten deres beskyttes. Og nettopp derfor er det viktig at media opererer på en ansvarlig måte, og at de respekterer kjendisene sine rettigheter mens de dekker nyhetssakene om dem.