Tyskere selv innrømmer gjerne at tysk ikke er et lett språk å lære. Spesielt avskrekkende, i hvert fall for en nordmann, er nok kasusbøyningen.
Med det sagt: Det er ingen grunn til å begynne med katastrofetenkingen enda. Tysk regnes som et av de letteste språkene å lære for nordmenn, til tross for at tysk grammatikk kan by på noen utfordringer. Det er fordi de to språkene ligger så tett på hverandre.
La oss likevel se litt nærmere på noen kjerneelementer ved det tyske språket du bør kjenne til. Slik blir du forhåpentligvis litt tryggere på at du helt fint vil klare å mestre det tyske språket.
Stor bokstav på tysk
Noen av de tyske skrivemåtene kan fremstå litt gammeldagse for nordmenn. Det gjelder ikke minst bruken av store bokstaver for alle substantiver. Men slik er det nå en gang, og det har også sine fordeler. Blant annet er det veldig lett å identifisere substantivene når du leser til ditt tyskkurs.
Men det er flere tilfeller der man bruker stor bokstav på tysk. Når følger tyskerne de samme reglene som nordmenn? La oss se.
Stor bokstav etter kolon
På tysk er regelen for stor bokstav etter kolon de samme som på norsk. Det vil si at dersom setningen som følger kolon, er en fullstendig setning, skal første bokstav være stor. Dersom setningen derimot ikke er fullstendig, skal det ikke være stor bokstav.
"Ich have vier verschiedenen Käsesorten gekauft: reifer Brie, Emmentaler, Gouda und Ziegenkäse."
(Jeg kjøpte fire forskjellige typer ost: Moden brie, emmentaler, goudaost og geitost.)
Det som følger kolonet her, er en oppramsing av oster. Setningen inneholder ikke noe verbal, noe som gir en tydelig pekepinn på at vi ikke har å gjøre med en fullstendig setning.
La oss se på en annen setning:
"Ich habe einiges über Käse gelernt: Viele Sorten werden in Höhlen gereift und die Rinde ist eine Art Schimmel."
(Jeg lærte mye om ost: Noen typer eldes i huler, og skorpen er en type mugg.)
Her etterfølges kolonet av en helsetning (strengt tatt to!), og altså skal det være stor bokstav.
Adjektiver og adverb - skal det noen gang være stor bokstav?
Som vi allerede har nevnt, har alle substantiver stor bokstav på tysk. Adjektiver og adverb, derimot, skrives som på norsk, med minuskler (altså små bokstaver).
Når det gjelder disse ordklassene, kommer du altså langt med forkunnskapene dine i norsk.
Du kan sannsynligvis engelsk, og kjenner kanskje derfor også til at engelsktalende har en tendens til å bruke stor bokstav i noen adjektiver, spesielt dem som har å gjøre med språk og nasjonalitet.
På engelsk spiser de "French toast" og drikker "English tea". Det gjør vi ikke her i Norge, vi spiser "amerikanske pannekaker" og snakker om "tysk rettskriving". Men denne kunnskapen er egentlig best egnet til å forvirre oss når vi skal lære tysk. Våre kontinentale venner skriver nemlig som følgende:
- armer Ritter (arme riddere)
- amerikanische Pfannkuchen
- englischen Tee
- deutsche Rechtschreibung
Reglene i seg selv er altså ikke spesielt kompliserte, og ingen kan anklage tyskerne for ikke å være konsekvente. Det gjelder bare å faktisk lære seg dem, heller enn å gå ut fra at tidligere kunnskap om de skandinaviske språkene eller engelsk kan ta deg hele veien.
Store bokstaver i titler
På norsk følger vi vanlige regler for bruk av stor bokstav i titler: Bare det første ordet får stor forbokstav, i tillegg til eventuelle egennavn. De kan for eksempel se slik ut:
- Stolthet og fordom
- Løvenes konge
- Mord på Orientekspressen
Men igjen kan engelskkunnskaper skape usikkerhet og påvirke forventningene til tysk. Du er sikkert vant til å lese engelske titler der alle ordene, bortsett fra småord, innledes med en versal (altså en stor bokstav). Her er noen eksempler på den engelske måten å skrive titler på:
- Guardians of the Galaxy
- The English Patient
- How to Train Your Dragon
Dette kan bli særlig forvirrende fordi en del av de tyske ordene, nemlig substantivene, alltid har stor bokstav. Derfor kan det være lett å se litt fort over en tysk tittel og gå ut fra at tyskerne følger samme tittelregler som engelskmennene. Men sånn er det ikke!
Slik ser tyskernes bok- og filmtitler ut:
- Der englische Patient
- Drachenzähmen leicht gemacht
- Der unglaubliche Hulk
Her er det altså bare å gå ut fra de øvrige reglene for bruk av stor bokstav i tysk. Dette har de for øvrig til felles med norsk.
Kjønn og kasus i det tyske språket
Vi har nådd et tema som kanskje gir deg litt mer berøringsangst enn de store bokstavene: kasus og bøying etter kjønn.
Først og fremst må du avgjøre hvilket kjønn substantivet har. Dette følger ikke nødvendigvis biologisk kjønn.
Som på norsk har tysk tre kjønn: hunkjønn, hankjønn og intetkjønn.
Kjønnet påvirker ikke bare bøyningen av substantivet, men også bøyningen av eventuelle adjektiver som er tilknyttet det, i tillegg til eventuelle pronomener som erstatter det i andre deler av teksten.
Tysk har fire kasus, og hvilken som er rett å bruke, avhenger av substantivets rolle i setningen: subjekt (nominativ), direkte objekt (akkusativ) og indirekte objekt (dativ). Den siste genitiv, brukes for å markere eierskap eller tilhørighet. Hver preposisjon har også en tilhørende kasus.
Også artiklene bøyes etter kasus, og de bøyes på forskjellig måte ut fra hvilket kjønn de hører til.
| Hunkjønn bestemt/ubestemt | Hankjønn bestemt/ubestemt | Intetkjønn bestemt/ubestemt | |
|---|---|---|---|
| Nominativ | Die/eine | Der/ein | Das/ein |
| Dativ | Der/einer | Dem/einem | Dem/einem |
| Akkusativ | Die/eine | Den/einen | Das/ein |
Her ser vi for eksempel at det bare er i hankjønn det skjer endringer fra nominativ til akkusativ.
Det er sant at det kan være krevende å få en god forståelse av de forskjellige tyske kasusene, siden vi ikke er vant til å tenke med disse distinksjonene - med unntak av genitiv.
Gir du deg selv tid til å lese og forstå reglene, i tillegg til å lese og høre tysk i alle mulige sammenhenger, har vi imidlertid full tro på at du kommer i mål! Så gjelder det bare å lære god tysk uttale...
Den tyske setningsstrukturen
Utgangspunktet for den tyske setningsstrukturen er enkel: subjekt + verb + objekt. Denne oppskriften kjenner vi igjen fra norsk. Men som på norsk er det mange forhold som kan rokke om på grunnstrukturen.
På tysk avhenger plasseringen av verbet av hvilken type setning det befinner seg i. Dessuten er det avgjørende om hovedverbet modifiseres av et hjelpeverb som "haben" eller "sein" i fortids- eller fremtidsformer, eller av verb som "möchten", "dürfen" og "sollen".
Noen verb har dessuten et prefiks som kan "kobles av" og flyttes bakerst i setningen, mens resten av verbet blir stående der det var. Du vil forstå mer av dette ved å for eksempel ta et tyskkurs Oslo.
Stiller du et spørsmål, flyttes verbet fremst i setningen, som det ofte også gjør på norsk.
Det er dessuten en del frihet på tysk til å flytte de forskjellige setningsleddene rundt i setningen, på grunn av kasusbøyningen av artiklene. Man kan for eksempel flytte et element fremst for å understreke betydningen det har.
Man kan for eksempel si:
- Der alte Mann gibt dem Jungen das Lichtschwert. (Den gamle mannen gir gutten lyssverdet.)
- Dem Jungen gibt der alte Mann das Lichtschwert. (Til gutten gir den gamle mannen lyssverdet.)
- Das Lichtschwert gibt der alte Mann dem Jungen. (Lyssverdet gis av den gamle mannen til gutten.)
God øvning for ditt tyskkurs på nett. Når man legger til et pronomen i setningen, fører dette også gjerne til rokkeringer av strukturen: "Er gibt es ihm."
Se opp for falske venner
Både norsk og tysk er germanske språk. Veldig mange ord har samme rot, og ligger dermed tett på hverandre. Dette er noe av det som gjør det så lett for nordmenn å lære tysk, sammenlignet med mange andre språk (vi bruker "lett" relativt her, å lære tysk er uansett en utfordring).
Vi kan gi eksempler på tilfeller der det tyske og norske ordet ligger tett på hverandre, men noen uttømmende liste har vi ikke plass til her: Den blir altfor lang.
- "Haus" (hus)
- "Fisch" (fisk)
- "blond" (blond)
- "braun" (brun)
- "glücklich" (lykkelig)
- "stark" (sterk)
- "wandern" (vandre)
Men med to språk som ligger så tett på hverandre, er det heller ikke overraskende at det finnes mange tilfeller der ordene bare tilsynelatende betyr det samme. Altså: De ser og høres like ut, men de betyr ikke det samme.
Her er noen eksempler på falske venner mellom tysk og norsk:
- "Bord" betyr hylle, ikke bord.
- "Öl" betyr olje, ikke øl.
- "Wachtmeister" betyr politimester, ikke vaktmester.
- "Stunde" betyr time, ikke stund.
- "merklich" betyr merkbar eller påtagelig, ikke merkelig.
- "Fahrt" betyr reise, ikke fart.
- "Enkel" betyr barnebarn, ikke enkel.
- "Hüglig" betyr kupert, ikke hyggelig.
- "Kappe" betyr lue, ikke kappe.
- "moderieren" betyr å være programleder, ikke å moderere.
- "ringen" betyr å bryte eller kjempe, ikke å ringe.
Hva kan vi lære av dette?
Tja, at selv om norskkunnskapene våre gir oss et stort forsprang når vi skal lære tysk, er det risikabelt å gå ut fra at to ord betyr det samme, bare fordi de ser like ut på overflaten. Og at selv om deler av grammatikken ligner den norske, er det nok av betydelige forskjeller til at man må sette seg grundig inn i det tyske systemet.
Den store fordelen er at det tyske systemet i stor grad er regelbundet og konsekvent, selv om det finnes et par unntak også til de tyske reglene.
I det store og hele betyr dette likevel at når du først har reglene inne, kan du stole på at du står på trygg grunn. Og at du allerede er veldig godt på vei til å lære tysk, en gang for alle!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
Jeg vudere å prøve å lære meg tysk,da det muligens kan være behjelpelig med min evt neste jobb,som forhåpentligvis turbuss sjåfør og enten med tyskere i Norge eller ned til Tysk språkelig Land i Europa og kunne enten bli forstått eller hjelpe den her i Norge med enkelte ord og setninger.kan jeg da ta ett lydkurs eller vil du anbefale å ta ett og kanskje 2 kveld kurs på skole eller lignende.mvh Jone Larsen forhåpentligvis turbuss sjåfør til neste år på denne tiden.takk for meg.
Det er flott at du vil lære tysk! Jeg anbefaler privatundervisning, da det gir deg skreddersydd undervisning som passer dine behov. Du kan finne kvalifiserte lærere på vår side. Sammen med læreren kan du da planlegge tidspunkt og hyppighet av kurs. Lykke til med målet om å bli turbussjåfør!