Har du noensinne latt deg rive med av en flamencoforestilling? Denne lidenskapelige dansen, med sine brennende rytmer og presise, kraftfulle bevegelser, er en fryd for øyet. Men det er mer enn bare dansen som fanger essensen av flamenco; det er også musikken - spesielt gitaren.
Flamenco, denne unike spanske kunstformen, er en harmonisk blanding av tre elementer: «guitarra» (gitar), «canta» (sang), og «baile» (dans). Sammen skaper de en berusende fortelling om lengsel og kjærlighet, en manifestasjon av romantisk begjær som fysisk uttrykk.
Det som er fascinerende, er at i flamencoens tidlige dager var gitaren fraværende; kunsten besto hovedsakelig av dans og «toque de palmas» (håndklapping). Men hvordan ble gitaren, med sin skarpe, klare klang, et sentralt element i flamenco? Hvordan ble den en lydlig representasjon av flamencoens sensualitet og energi?
I denne artikkelen vil vi dykke ned i historien til gamle sørspanske stammer og utforske hvordan flamenco gitaren, spesielt fra byen Cordoba, ble en integrert del av denne kunstformen. Vi vil også se på hvordan denne lidenskapelige musikksjangeren har funnet veien til Norge, og hvordan den har blitt omfavnet og tilpasset i vårt eget kulturelle landskap.
Bli med på en reise gjennom tiden og musikkens verden, og oppdag alt om flamenco gitaren - dens historie, betydning og dens uutslettelige innvirkning på musikk og dans.
For de som ønsker å fordype seg i flamencogitaren og lære å beherske dens teknikker, kan det være en idé å ta gitartimer Oslo, Kristiansand eller i andre byer.
Historien som går fra ettertanke til flamencos hjerte
I flamencoens tidlige dager var gitaren kun en ettertanke i denne allerede etablerte kunstformen, som besto av dans og klapping, og ble utført til sang. En typisk flamenco inneholdt rundt fire kvinnelige og kanskje to mannlige dansere. Sangen, eller «canto» på spansk, var kunstformens sjel. Denne sangen sprang ut fra en rik fusjon av fire forskjellige kulturer: urbefolkningen i Andalucía, maurere (arabere), sigøynere, og jøder.
Det var betydelig forfølgelse av de tre sistnevnte gruppene, noe som førte til en sammensmeltning av deres klagesanger, som fortsatt preger flamencocantos den dag i dag.
På dette tidspunktet var gitaren fortsatt ikke en del av flamencoscenen; dansene ble ofte akkompagnert av tradisjonelle andalusiske instrumenter som fiolin og tamburin. Det var først mot slutten av 1800-tallet at flamenco – og med den gitaren – ble mainstream.
I Sevilla åpnet den første «sangkaféen», eller «cafe cantante», som inneholdt et par sangere, en gruppe dansere og et par gitarister. Introduksjonen av gitarmusikk var en nyvinning som ikke umiddelbart slo an. Kaféene var lite besøkte i starten, og gitaristene spilte kun en mindre rolle. Men det var gitarens tilstedeværelse som til slutt endret disse kaféenes skjebne.
Fordi mye av flamencoens gitarmusikk var improvisert, måtte gitaristene ikke bare holde tritt med sangerne, men også intuitivt forstå deres frasering for å forutse når neste tonepassasje ville være mest effektiv.
Dyktige gitarister ble raskt ettertraktet, og snart ble gitaren en aktiv del av forestillingen. Faktisk demonstrerte gitaristene sin virtuositet gjennom raske riff og til og med spilte med gitaren holdt over hodet.
Det ubestridte fornavnet på flamenco gitaren er Ramón Montoya, onkel til den berømte spanske gitaristen Carlos Montoya. Ramón begynte sin karriere som kafégitarist og regnes i dag som grunnleggeren av den moderne flamenco-gitarsoloen.
Takket være hans bidrag ble gitaren en uunnværlig tredje søyle i den kunstformen som vi kjenner som flamenco.
Les med om de ulike gitartypene vi har, og se hvilken gitarsjanger som kan passe deg best.
Ulike typer flamenco gitarer
Typiske flamenco gitarister var ofte ikke velstående. Deres økonomiske situasjon dikterte at de måtte kjøpe de rimeligste instrumentene. Disse var vanligvis laget av sypress og, i sammenligning med standard klassiske gitarer, var de ofte av lavere kvalitet, dårlig konstruert og med et minimum av materialer.
Det var nettopp fraværet av kvalitetsmaterialer som kom til å definere flamenco gitaren. Inntil kunstformen økte i popularitet, behandlet ikke gitarbyggerne, eller «luthierne», disse mindre og mer skjøre instrumentene annerledes enn sine mer robuste motstykker.
Flamenco gitarens tekniske fremtoning
En flamenco gitar er vanligvis mindre og lettere enn dens klassiske motstykke. Den bruker nylonstrenger i stedet for stål, noe som bidrar til å produsere den rene, skarpe lyden av flamenco med mindre bærekraft enn det klassiske instrumentet.
Det er mer vanlig å finne stemmeplugger på en flamenco gitar enn giret stemming som finnes på andre gitarer. Disse pluggene ligner på det man finner på en lutt eller en fiolin.
La oss dykke dypere inn i detaljene ved flamenco gitaren: hva den er laget av, hvordan den er konstruert, hvordan den stemmes, og hvordan du får mest mulig ut av å spille den.
Konstruksjon
Tradisjonelt var flamenco gitaren laget utelukkende av sypress, noe som bidro til et lettere instrument med en sterkere lyd. I dag kan kroppen av gitaren være laget av platan, palisander eller sypress for rygger og sider, og gran for toppen.
Toppene på disse gitarene er tynnere enn de på klassiske gitartopper, og det er færre interne seler – to faktorer som bidrar til en lysere lyd.
Flamenco gitarens design understøtter rask spilling, med strenger som vanligvis er plassert nærmere båndene, og et gripebrett som ofte er litt smalere enn på andre gitarer.
Et vesentlig skille mellom en flamenco gitar og dens klassiske fetter er «golpeador» eller tape-platen. Flamenco gitarister vil ofte slå på gitarens forside med neglene mens de spiller; disse perkussive slagene er en integrert del av flamencoteknikken. Gjentatte kraftige slag kan imidlertid raskt ødelegge toppen av gitaren, og derfor er denne platen essensiell.
For de som ønsker å lære mer om flamencogitaren eller forbedre sine ferdigheter, kan det være lurt å delta på gitarkurs i Bergen eller i andre byer.
Slik stemmer du en flamenco gitar
Stemmingen av en flamenco gitar ligner på prosessen med å stemme enhver annen gitar. Når det gjelder akkorder, bør stemningen din fokusere rundt D-dur.
Start med å spille din sjette streng; den bør være ett trinn under den konvensjonelle E-tonen. Hvis du bruker et piano for å stemme gitaren, er D-tonen du søker fem trinn under midten C.
Den femte strengen skal forbli A, rett under midten C. Den fjerde strengen din skal også forbli som D, ett trinn over midten C.
Nå blir det litt mer komplisert: din tredje streng vil falle til F# fra G, tre hele trinn over midten C på pianoet.
Den andre strengen din skal ha tonehøyde til B (en dur septim over pianoets midtre C), og den høyeste strengen vil bli stemt til E – en oktav og en dur over pianoets midtre C.
Naturligvis bør du sjekke stemningen og justere etter behov; utover det, er du klar til å utforske flamenco gitarens verden!
Om du derimot er mer nysgjerrig på rock gitaren, bør du sjekke artikkelen vår om hemmeligheten til denne rockete gitaren.
Hvordan spille flamenco gitar?
Å spille flamenco gitar krever en unik tilnærming: Strengene plasseres i rommet mellom lydhullet og broen, i motsetning til over lydhullet som i mange andre gitarstiler.
En dyktig flamenco gitarist vil inkludere både tonale og modale harmonier i sitt spill, og dette skaper en ren, skarp lyd.
Foruten å nappe strengene – «tirando», bruker spillere ofte en teknikk kalt «picado», hvor de raskt veksler toner ved hjelp av peke- og langfingeren.
En annen karakteristisk teknikk for flamenco gitar er «rasgueado». Dette er et overdrevet håndledds-tråkk som flikker utover i nedslaget, sannsynligvis for å etterligne dansernes dramatiske bevegelser.
Selvfølgelig, ingen gitarist kan kalle seg en flamenco gitarist uten å mestre «golpe», teknikken hvor man tapper på gitarens forside med fingeren.
I tillegg til disse grunnleggende flamencoteknikkene, finnes det flere spillestiler:
- «toque airoso»: En livlig, rytmisk spillestil som gir en strålende lyd.
- «toque gitano»: Dyp og uttrykksfull, ofte med mange tempoendringer.
- «toque pastueño»: Langsom og fredelig.
- «toque virtuoso»: Viser eksepsjonell teknikk.
- «toque corto»: Grunnleggende teknikk.
- «toque sobrio»: Ren spilling, uten fiksfakseri.
Ordet «toque» ble tidligere i denne artikkelen brukt om klapping i hendene; generelt oversettes det til «berøring», noe som indikerer at hver av disse teknikkene representerer en egen stil eller «berøring» i spillet.
Bli med i diskusjonen: Hvordan skiller jazzgitaren seg fra flamenco gitaren?
Bli kjent med de beste flamenco gitaristene
Nå som du har fått en introduksjon til flamenco gitar, er det naturlig å se mot mesterne for inspirasjon til hvordan du kan spille.
For dette formålet anbefaler vi å sjekke ut Paco de Lucía. Han er ofte kreditert for å ha innført improvisasjon i en allerede improvisert spillestil. Hvis du får sjansen, prøv å se ham i «Entre dos Aguas»; der vil du tydelig se ham spille mellom lydhullet og broen på gitaren sin.
Tomatito, sønn av den legendariske gitaristen Niño Miguel, har mange flamencobragder under beltet. Han har også gjort seg bemerket i jazzkombinasjoner og kan levere en imponerende tango.
Manolo Sanlúcar, som begynte å spille flamenco gitar som barn, har satt et sterkt preg på sjangeren. Hans «Tauromagia» er et emblem for den tradisjonelle flamenco canto.
Vicente Amigo, en elev av Sanlúcar, er like produktiv i sitt spill. Han representerer en yngre generasjon flamenco gitarister og fastholder at deres kunst er ment for et bredere publikum.
Men hvis du bare skal høre på én gitarist fra denne listen, bør det være Pepe Habichuela. Oppvokst i Granada, hvor han ofte reparerte grottene i Sacromonte med gitaren sin, har han foredlet lyden til noe unikt i flamencoverdenen. I dag regnes han som en mester innen flamenco og en av Spanias fremste gitarister.
Har du en favoritt flamenco gitarist? Vi vil gjerne høre fra deg i kommentarfeltet nedenfor. Og mens du er i gang, hvorfor ikke dele dine tanker om dine favoritt metal gitarspillere også?
Lær å spille flamenco gitar
Hvis du leser denne artikkelen, må det være fordi du har en interesse i å spille flamenco gitar. Er du allerede en gitarist, eller vurderer du å ta opp dette lidenskapelige instrumentet?
I så fall er du kanskje på utkikk etter gitartimer, muligens ved en musikkskole i ditt område.
Men, hva om du ikke har tilgang til en gitarmester i nærheten? Da kan nettbaserte gitartimer være et alternativ for deg. Det finnes til og med apper som lærer deg hvordan du spiller og underviser deg i stemmingen av gitaren din.
Og ikke glem muligheten Superprof tilbyr!
Superprof har hundrevis av gitarlærere spredt over hele landet – det er sannsynligvis en i nærheten av deg. En stor fordel med å lære å spille gitar med en Superprof-lærer, utover den rimelige prisen og muligheten for en gratis prøvetime (vanligvis), er at du kan spesifisere at du ønsker å lære flamenco gitar.
Med Superprof vil du unngå kjedelige og repetitive undervisningstimer som fokuserer på grunnleggende akkordstrukturer. Og du vil sannsynligvis også slippe å lære «Stairway to Heaven» og «House of the Rising Sun» – to klassikere som mange gitarlærere liker å undervise i.
Dersom man ønsker å lære å spille gitar, tilbyr Superprof gitarundervisning Stavanger, Bodø, Trondheim og i mange andre byer.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
