Kanskje begynner du å nærme deg slutten av videregående, eller kanskje har du allerede studert eller vært i arbeidslivet i flere år. Uansett tenker du på hva slags yrke du skal sikte deg inn mot for fremtiden, og har falt ned på regnskapsfører. Gratulerer!
Om du fremdeles er litt usikker på hvordan du skal gå frem, er vi her for å veilede deg. Men om du ikke har bestemt deg helt for om regnskapsfører er yrket for deg enda, la oss se på noen av grunnene til at det er et godt valg.
Først og fremst: Regnskapsførere er kanskje best kjent for sine matematikkferdigheter. Det stemmer at det er nyttig med et godt matte- og logikkhode som regnskapsfører, men med stadig utvikling i programvare for regnskapsføring og automatisering av mange av prosessene kan vi i enda større grad enn tidligere si det følgende: Regnskapsføreryrket innebærer mange flere oppgaver enn bare bokføring.
Som regnskapsfører har du dessuten den fordelen at du kan jobbe i omtrent hvilken som helst bransje. Bedrifter og privatpersoner fra alle hjørner har behov for hjelpen din – fra motedesignere og regissører til eiendomsmoguler og ideelle organisasjoner.
Ikke minst kan yrket gi jobbmuligheter over hele verden, fra New York og Chicago til Frankfurt og Zurich til Tokyo, Hong Kong og Singapore.
Til tross for at regnskapsførernes oppgaver har blitt endret de siste tiårene, som følge av den store teknologiske utviklingen, virker ikke arbeidsplassene truet. Endringen har heller åpnet for at det legges større vekt på andre arbeidsoppgaver, som rådgivning, veiledning, strategiutvikling og utvikling av prognoser.
La oss se litt nærmere på hvordan du bør gå frem dersom du har bestemt deg for at regnskapsfører er yrket for deg.
Hvilke kvalifikasjoner trenger en regnskapsfører?
Den sentrale kvalifikasjonen for norske regnskapsførere er autorisasjonen som deles ut av Finanstilsynet. Om du er autorisert eller ei vil spille stor rolle for mulighetene du får på arbeidsmarkedet. Om du velger å droppe autorisasjonen, har du for eksempel ikke mulighet til å jobbe uavhengig og ta oppdrag for andre bedrifter.
Derfor er det ingen stor overraskelse at en stadig større andel regnskapsførere velger å søke om autorisasjon.
Før du søker om autorisasjon, må du ha oppfylt en del krav. Det ligger flere års arbeid bak autorisasjonen, men mesteparten av jobben ville du kanskje gjort uansett.
Først og fremst må du ta en utdannelse som er godkjent av Finanstilsynet. Du må minst ta en bachelorgrad, og det normerte studiet er økonomi og administrasjon – profilering regnskapsfører. Dette studiet finner du ved en rekke utdanningsinstitusjoner.
Du kan også velge et annet studie, så lenge det dekker de krevde fagområdene. Ofte vil studiestedet informere om dette. Velger du dette alternativet, må søknaden din inneholde en bekreftelse fra studiestedet om at du har vært gjennom alle fagområdene du skal.
For å få autorisasjon stilles det også krav til at du har hatt minst to år med praksis, hvorav minst ett må være gjennomført i en bedrift som er under tilsyn av Finanstilsynet.
Dessuten stilles det krav til vandel, din personlige økonomi og bosted.
Hvor lang tid tar det å bli regnskapsfører?
Det finnes ikke ett fasitsvar på dette spørsmålet: Det kommer helt an på hvilken retning du velger å ta.
Regnskapsfører er ikke en beskyttet tittel, og i teorien kan du bli regnskapsfører med en hvilken som helst bakgrunn. Kanskje har du for eksempel tilegnet deg kunnskapen ved å styre økonomien til enkeltpersonforetaket eller den lille bedriften din, og etter hvert funnet ut at det er noe du vil jobbe mer ensrettet med. Så lenge du kun utfører regnskapsførertjenester for deg selv eller arbeidsgiveren din, stilles det ingen krav til formelle kunnskaper.
Her kan det være nok å starte med litt enkel undervisning som du har funnet via dine søk på "regnskap Norge kurs", eller gjennom en privatunderviser som er utdannet innen økonomi.
Vanligere er det imidlertid at regnskapsførere har relevant utdanningsbakgrunn – gjerne innenfor økonomi- og administrasjonsfag.
Utdanningen inneholder som regel en del jussfag. Som regnskapsfører er det viktig å ha god innsikt i lovverket som setter rammene for arbeidet. Det innebærer spesielt kjennskap til skatte- og avgiftsrett og rettslære, i tillegg til kjennskap til blant annet regnskapsloven, bokføringsloven, merverdiavgiftsloven, skatteforvaltningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven.
Det kan være krevende å skaffe seg innsikt i alle disse feltene dersom man er selvlært. Risikoen for å overse noe, er betydelig, og det kan i verste fall få store konsekvenser og gi økonomiske sanksjoner for selskapet. De fleste arbeidsgivere, uansett om de i praksis kan ansette hvem som helst som regnskapsfører, vil klart foretrekke dem som kan vise at de har tilstrekkelig formell kompetanse, i form av et vitnemål og/eller en autorisasjon.
Det er mange bachelorutdanninger å velge mellom, og disse tre årene med utdannelse er nok til å gi deg god forståelse av det fremtidige yrket ditt og bedriftsøkonomi mer generelt. Det reflekteres i det faktum at en bachelorgrad er nok til å gi deg autorisasjon som regnskapsfører.
Du kan også velge å utvide studiene og ta en mastergrad. Her vil du få spisset kunnskapene dine ytterligere, noe som kan gi deg fordeler på arbeidsmarkedet siden, både når det gjelder hvor attraktiv du er for arbeidsgivere, og når det gjelder hvilket lønnsnivå du kan forvente deg.
For å bli autorisert regnskapsfører, må du, som vi har sett, også regne inn noen år med praksis.
Hovedbudskapet å ta med seg herfra er likevel at du har stor valgfrihet når det gjelder veien mot regnskapsføreryrket. Om du føler deg klar for studier, kjør på! Om årevis på skolebenken høres tungt ut, finnes det heldigvis mange gode alternative veier til målet. Du kan også velge å ta et par enkeltemner for å legge den viktigste kunnskapen, uten å forplikte deg til et helt bachelorstudium.
Hva tjener en regnskapsfører?
Dette er et spørsmål med mange svar, men i utgangspunktet kan vi si: Snittlønnen for en regnskapsfører var i 2020 omtrent 52 000 kr i måneden. Men dette tallet skjuler egentlig like mye som det forteller. Det er nemlig stor forskjell på regnskapsførerne som tjener mest, og dem som tjener minst.
Både yrkestittel og arbeidsoppgaver og erfaring og utdanningsbakgrunn spiller inn. Ikke minst kan lønnsnivået variere fra bedrift til bedrift. Noen får flere og større fordeler enn andre, og noen får oftere bonus.
Revisorer og regnskapsrådgivere er blant undergruppene som tjener mest. Disse har en gjennomsnittlig månedslønn på i overkant av 61 000 kr.
Jobber du derimot som regnskapsmedarbeider, gjerne en stilling for dem som er ferskere i bransjen, må du forvente en noe lavere lønn. Snittet for dem som har denne tittelen, ligger på rundt 45 000 kr i måneden.
Du kan ikke forvente topplønn når du begynner din første jobb som regnskapsfører. Om du er bevisst på målene dine og jobber målrettet, vil du imidlertid klatre på både lønns- og karrierestigen.
Hvor jobber en regnskapsfører?
Kort sagt: overalt.
Regnskapsførere trengs i så godt som alle bransjer, og er essensielle både for den lille lokalbutikken på hjørnet og for multinasjonale gigantselskaper. Du har altså stor frihet når du skal velge arbeidsplass.
Alle bedrifter må forholde seg til lovgivning og krav til rapportering og skattebetaling. Med andre ord: Alle bedrifter er en potensiell kunde.
En stor andel av regnskapsførerfeltet domineres av store konsulentnettverk som tilbyr et bredt utvalg av revisjons- og regnskapsførertjenester og andre relaterte tjenester knyttet til både økonomi og juss.
Om du synes dette høres ut som en spennende arbeidsplass, anbefaler vi at du leser deg opp på de såkalte fire store: Ernst & Young, Deloitt, KPMG og PricewaterhouseCoopers (PwC). Disse er internasjonale nettverk som ligner firmaer, men med avdelinger som styres uavhengig. Alle har kontorer i Norge.
Det har vært stor utvikling på regnskapsførerfeltet gjennom tiårene, og det har skjedd betydelige endringer i både forretningsstruktur, lovverk, organisering og teknologi. Likevel gjenstår en viktig kjerne: Regnskapsføreren og revisoren er like viktig for selskapene som de en gang var!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
