Hver vår er videregåendeelever over hele landet spent på hva de kommer opp til muntlig eksamen i – for de fleste er det også spedd i en god dose nervøsitet.
Norsk er allerede et fag som spiller stor rolle på vitnemålet, med flere standpunktkarakterer. I tillegg kan du fort ende opp med å måtte opp i flere norskeksamener. Så hvordan sikrer du at du kommer best mulig ut av det på muntlig eksamen?
Snakking og lytting
I en kommunikasjonssituasjon er det ikke nok å ha forberedt et perfekt formulert innlegg – du må også være i stand til å lytte, observere og justere det du sier etter situasjonen.
Å være i stand til å justere det du sier etter den eller dem du snakker med, vil skape en bedre samtale. Det vil igjen føre til at det du sier, fremstår mer overbevisende og mer interessant.
Når du avgjør hvordan du skal formulere noe, er det viktig å tenke på hvem du snakker med og hvorfor du snakker med dem.
Du snakker for eksempel sannsynligvis med vennene dine på en avslappet og uformell måte. Når du står foran klassen og gjør en presentasjon, derimot, strammer du deg sannsynligvis opp og velger mer formelle måter å formulere deg på.
Når du forbereder deg på fremlegg, presentasjoner og andre talebaserte oppgaver, er det lurt å tenke gjennom det følgende:
- Hvem snakker du til?
- Hvor gamle er de?
- Hva vil du at de skal føle?
Svarene på disse spørsmålene vil hjelpe deg med å velge de formuleringene som passer best i den spesifikke situasjonen.
Det er også viktig å være bevisst på formålet med det du sier: Har du mål om å overbevise publikum om noe? Ønsker du heller å underholde dem? Eller er målet ditt kanskje å dele viktig informasjon og instruere? Hvis du trenger tips og råd, kan en privatlærer som holder norskkurs Oslo hjelpe deg.
Diskusjonsferdigheter
Å lykkes muntlig handler ikke bare om å kunne skrive og fremføre gode innlegg. Det handler også om å mestre diskusjonsformen.
I en diskusjon er interaksjon nøkkelen, og det er helt essensielt å være i stand til å respondere på det andre sier. Når det er din tur til å snakke, er målet å uttrykke seg tydelig og med selvtillit. Når andre snakker, gjelder det å klare å gi taleren din oppmerksomhet, i stedet for kun å tenke på det neste du skal si.
De beste diskusjonene har en god flyt og rom for både enighet og uenighet. Ikke minst begrunner deltagerne synspunktene sine godt og reflekterer oppriktig over motpartens synspunkter.
For å ha en produktiv klasseromsdiskusjon der alle føler seg hørt og respektert, er det viktig å unngå avbrytelser og å snakke over andre. Det er også viktig å unngå å at en liten gruppe av deltagerne avsporer eller tar over diskusjonen.
Presentasjoner
Når du forbereder en presentasjon eller et fremlegg, er det viktig å være godt forberedt. Ikke bare må du ha en god presentasjon klar, du må også være i stand til å svare på eventuelle oppfølgningsspørsmål.
Før du lager presentasjonen, kan det være lurt å svare på de følgende spørsmålene:
- Hva er temaet for presentasjonen?
- Hvem presenterer du for?
- Hvorfor har du valgt akkurat dette temaet?
- Hvorfor skal tilhørerne lytte?
De beste presentasjoner gjøres av en taler som har oppriktig interesse for presentasjonstemaet, enten det er en skjønnlitterær analyse eller en utforskning av en litteraturhistorisk epoke.
Tilstedeværelse på eksamen
Kroppsspråk spiller en viktig rolle i interaksjonene vi har. Det kan være med på å gi lytteren tillit til det du sier eller svekke tilliten, det kan skape sympati, og det kan være med på å trekke motparten inn i samtalen.
Det er viktig å være bevisst på hvordan deler av kroppsspråket, som øyekontakt, gester og holdning kan farge ordene du sier når du legger ut om hva som kjennetegner sakprosa eller hva som gjør Gunvor Hofmos forfatterskap så interessant.
Øyekontakt
De fleste forventer at en samtalepartner holder øyekontakt. Det vil føles merkelig for de fleste å bli snakket til av en person som ser på en annen person, for eksempel. Snakker du foran en større gruppe mennesker, er det et godt alternativ å la blikket flyte over forsamlingen og kort opprette øyekontakt med de forskjellige tilhørerne. Slik får du dem til å føle seg inkludert og sett. Gjennom et norskkurs vil du ha mulighet til å trene på dette.
Samtidig er det ikke slik at jo mer øyekontakt, desto bedre. Holder du en samtalepartners blikk for lenge og for intenst, kan den du snakker med, føle seg ukomfortabel.
Holdning
Gjennom holdningen gir vi andre informasjon om hva vi tenker og hvordan vi føler oss. Det følgende er noen eksempler på hvordan forskjellige kroppsholdninger hos en lytter vanligvis tolkes:
- Tilhører lener seg lett mot taler: Tilskuer viser interesse for det som sies.
- Tilhører har vippet hodet lett til siden: Formidler at tilhøreren lytter til det som sies.
- Person står med begge føttene plantet i gulvet og hodet hevet: Formidler selvtillit.
- Lytter står med armene i kors: Kan formidle uenighet med det som sies.
I en muntlig eksamenssetting kan det trekke ned at du virker veldig usikker på det du sier, noe kroppsspråket er viktig i formidlingen av. Øver du litt på forhånd på å snakke om fagstoff samtidig som du holder deg rak og ikke trekker deg midt i en formulering, vil det legge et godt grunnlag for eksamenen.
Begynner du å føle deg forberedt til muntlig eksamen? Da bør du sjekke ut disse rådene for å lykkes på skriftlig norskeksamen!
Presentasjon
Første del av muntlig eksamen i norsk på videregående består av en presentasjon. Denne presentasjonen har du laget rett før selve eksamenen, i den tretti minutter lange forberedelsestiden.
Det sier seg selv at det ikke nytter å være helt blank når du møter opp her. Her skal du ta i bruk alle verktøyene du har tilegnet deg i løpet av de tre årene med norsk, fra diktanalyse og sammenligning av tekster til kunnskap om litteraturhistoriske epoker, litterære virkemidler og sjangre.
I forberedelsestiden er det vanligvis tillatt med alle hjelpemidler, men det er viktig å ikke lene seg for mye på dette. En halvtime er kort tid, og er du ikke godt forberedt, hjelper det lite at du kan lese så mye du vil om romantisk diktning og Henrik Wergeland.
Det korte tidsspennet betyr at du har begrenset tid til å planlegge og strukturere presentasjonen din.
Likevel vil presentasjonens struktur spille inn på inntrykket sensor sitter igjen med. For å lykkes med å lage en god presentasjon på så kort tid, er det først og fremst erfaring som hjelper. Det betyr at du vil ha mye å vinne på å gjøre en prøvegjennomgang (eller to) før selve eksamenen. Dette vil du lære mye av, og sannsynligvis vil du sitte igjen med verdifulle verktøy på selve eksamensdagen.
Ta gjerne utgangspunkt i den enkle tredelingen:
- Innledning: Introduser temaet du skal snakke om.
- Hoveddel: Sikt for eksempel mot å dekke fem hovedfelter innenfor temaet du har fått utdelt. Det er i denne delen av presentasjon du legger frem selve stoffet, resonnementene dine, det du har lært av faktakunnskap og refleksjoner over dette.
- Konklusjon: Her sammenfatter du det du har snakket om.
Et annet tips er å organisere notatene dine på forhånd og sørge for at du har oversikt over dem. Det vil gjøre det lettere å finne frem til stoffet du trenger, og gi deg mest mulig tid til å jobbe med det faktiske presentasjonsstoffet.
Merk også at ordvalg er viktige på eksamen. Bruk fagspesifikt språk og uttrykk du har lært i norsktimene. Dette vil trekke deg opp og gi inntrykk av at du vet hva du snakker om – men merk at dette ikke er en snarvei. Det er lett å merke om du faktisk forstår ordene du bruker.
Spørsmålsdel og interaksjon
Etter presentasjonen vil du gjerne få oppfølgningsspørsmål om presentasjonstemaet. Når dette er gjennomført, vil feltet åpnes til hele fagfeltet.
Her, i de siste minuttene av eksamenen, vil sensor kunne stille deg spørsmål fra hele læreplanenf. Dette er noe mange gruer seg spesielt til, siden det krever at man har både bred og dyp kunnskap i det som er et omfattende fag.
Mens noen sensorer legger størst vekt på de store historiske linjene, er andre mer opptatt av mer tekstnært arbeid. Du kan altså støte på et vidt utvalg av forskjellige spørsmål.
Husk imidlertid at du er på eksamen for å vise det du kan, ikke for at det du ikke kan fullt så godt, skal avsløres. Eksaminatoren er på din side, og som regel viser også sensor mye velvilje. Bruk derfor anledningene som gis deg til å legge vekt på det du kan. Du må selvsagt svare på spørsmålene du får, men ofte er de åpne nok til at du har noe valgfrihet. Det er din sjanse til å føre samtalen i en retning der du er så kompetent og trygg som mulig. På Superprof, kan du finne lærere som holder norskkurs på nett.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
