Det er krig i verden, og få har råd til et sted å bo. Maten blir dyrere, og lommeboka blir ikke tykkere. Så sent som denne uka ble det vitenskapelige miljøet enige om at den atlantiske meridionale sirkulasjonen (AMOC) er nær kollaps.
Er det meningen at vi skal være begeistret for milliardærers utfoldelse i rommet?
Bortsett fra milliardærene bør vi være glade for utforskning av verdensrommet. Den teknologien vi nyter godt av i dag, ville ikke vært så vanlig hvis det ikke var for romforskning.
Smarttelefonene våre er et produkt av romteknologi, og det samme er GPS-satellitter. Ville du prøvd å ta deg til et sted du aldri har vært uten GPS-veiledning?
Utforskning av verdensrommet før i tiden
Sir Tim Berners-Lee bygde internettet vårt ved å bygge videre på ARPAs kommunikasjonsnettverk, ARPANET. Lista over bekvemmeligheter vi har takket være utvikling av romteknologi, er lang. Den inneholder alt fra trådløse enheter til kunstige lemmer og til og med morsmelkerstatning.
Men utforskning av verdensrommet har gått inn i en ny fase siden de tidlige dagene. I 1957 var de vestlige landene nødt til å møte trusselen fra Sovjetunionen. Behovet for forsvar var langt mer presserende, spesielt da atomtrusselen vokste.
Denne artikkelen handler om det nye romkappløpet, hvor vi finner:
- Samarbeid og konkurranse av en annen type.
- Teknologiske fremskritt som skyver fysikkens grenser.
- Private romselskaper som tar ledelsen.
- Muligheten for romturisme.
Det siste minner om en tragisk avslutning på et nylig utforskningseventyr i en annen ugjetsvennlig verden. I juni 2023 kunne man i overskriftene lese om Titan-ubåtens skjebne.
Offentlige midler finansierte det private foretakets redningsoperasjoner, som kostet millioner av dollar. Det utløste en debatt om å bruke skattepengene på å redde de velstående fra deres ekstreme eventyrlige uhell. Den samme debatten skygger for diskusjoner om velstående romgründere.
Det nye internasjonale romkappløpet
Det første romkappløpet «kjørte» på et tidspunkt hvor verden var tydeligere delt enn den er nå. Det var et klart skille mellom øst og vest, adskilt av jerntepper. Denne ideologiske grensen påvirket ikke det vitenskapelige miljøet eller nasjonenes ønske om å samarbeide.
Det internasjonale geofysiske året (IGY) var et globalt vitenskapelig oppdagelses-initiativ. Prosjektet begynte i juli 1957 og løp frem til desember 1958. IGY foreslo å fremme kunnskap om kosmisk stråling og solutbrudd samt ytterligere ni geovitenskaper.
Mens IGY fortsatt var i planleggingsfasen, kunngjorde USA at de ville sende en sonde ut i rommet. Amerikanske forskere ble overrasket da Sovjetunionen inviterte verden til å lytte til Sputnik I i bane. Mistanken blusset opp med det samme.
De amerikanske myndighetene trodde at russerne hadde sendt opp en spion-enhet eller kanskje noe av militær karakter. Amerikanske ingeniører og forskere konkurrerte om å overhale russerne i rommet. Ofte kom deres innsats til kort, men de erklærte romkappløpet for vunnet da de plantet det amerikanske flagget på månens overflate.
Dagens romkappløp har ingenting til felles med det gamle kappløpet. Det er en konkurranse med økonomiske dimensjoner, hvor det handler om å kapitalisere på rom-markedsandeler. I denne sammenhengen tjener private romselskaper en viktig funksjon.
Mens offentlige midler og institusjoner tar seg av den «vitenskapelige og oppdagende» siden av rommet, utforsker selskaper dets økonomiske muligheter. Statlige byråer som NASA og ESA bruker offentlige midler på forskning og utvikling.
Moderne teknologier som driver utforskning av verdensrommet
Private investeringer i romforskning bryter de statlige romorganisasjonenes begrensninger. Regjeringer kan bare ha så mange forskere og ingeniører på lønningslista. De kan bare betale for så mange forskningsanlegg og så mye utstyr. Etter hvert som teknologien skrider frem, må nasjonene ha flere ressurser til å utforske mulighetene sine.
Made in Space, Inc. illustrerer dette poenget. Tredimensjonal (3D) printing har eksistert siden 1980-åra. Men først i 2019 nådde den teknologiske utviklinga så langt at 3D-print kunne bli mer enn en kuriositet. Med større nøyaktighet og effektivitet falt også kostnadene ved 3D-print.
Ingeniører hos Made in Space, Inc. tilpasset en 3D-printer så den kunne fungere i et miljø uten tyngdekraft. De jobbet sammen med NASA om å teste teknologien sin og beviste maskinens evner ved å 3D-printe en skrunøkkel i et tyngdeløst kammer. Det var en revolusjonerende prestasjon.
Akkurat nå har mennesker ikke mye infrastruktur i rommet. Bare den internasjonale romstasjonen (ISS) og et par millioner satellitter, som vanligvis ikke blir reparert. Men når mennesker bygger andre utposter i rommet, kanskje rakettstasjoner og kolonier.
Tenk deg hvor effektivt det ville være å 3D-printe de nødvendige verktøyene og delene? I stedet for at forskjellige romskip må frakte byggematerialer til rommet, trenger de bare å transportere printpulver og andre forsyninger. Så lenge printeren har tilgang til en designdatabase, kan romboerne printe alt de trenger.
Teknologiske fremskritt innenfor utvikling av romfartøy åpner også dører til nye verdener av muligheter. Som nevnt blir satellitter vanligvis ikke reparert. De får lov til å drive rundt i bane som romskrot. Avfall i bane er nå på et farlig nivå, på linje med forurensning som kveler havene våre.
Gjenbrukbare romskip kunne hente uttjente enheter i bane for å reparere dem eller gjenbruke materialene. Et slikt fartøy kan ha en robotarm for å utføre reparasjoner i rommet. Det var slik NASA reparerte Hubble-romteleskopet på begynnelsen av 90-åra. Vi har teknologien, så hvorfor ikke utforske hvordan vi ellers kan bruke den?
Privat versus offentlig utforskning av verdensrommet
Som nevnt over er den private sektorens utforskning av verdensrommet rettet mot kommersielle prosjekter. Romturisme er selskapenes mest synlige satsing.
La oss sette det i perspektiv. Romkappløpet begynte i 1957, og ISS ble tatt i bruk i 1998. I mellomtida hadde Sovjetunionen Salyut og Mir. De russiske romstasjonene kredde rundt jorda fra 1971 til 1986.
I motsetning til dette grunnla Jeff Bezos Blue Origin i 2000. Elon Musk erklærte SpaceX for åpent i 2002, og Richard Branson hadde premiere på Virgin Galactic i 2004. Det tok mindre enn to tiår for Bransons og Bezos' raketter å sende turister ut i rommet. SpaceX begynte å sende opp satellitter nesten med det samme.
Den private sektorens utforskning av verdensrommet er ikke begrenset på samme måte som offentlige initiativer. Offentligheten krever ansvarlighet og insisterer på at offentlige midler blir brukt fornuftig.
Private romgründere skylder bare sine aksjonærer avkastning på investeringene. Noen ganger er et løfte godt nok avkastning.
Det framtidige avkastninga av den private sektorens utforskning av verdensrommet er lovende. Offentlig romforskning er, som den alltid har vært: en generator for håp og ambisjoner. En fabrikk av muligheter og en forvalter av livet blant stjernene.
Kommersiell utforskning av verdensrommet
Det er umulig å utforske alle jordens underverker i løpet av et liv. Vi snakker ikke bare om de syv underverkene - antikke eller moderne. Jorda har fortsatt områder hvor ingen mennesker har vært: Marianergrøfta, for eksempel. Men når man tenker på Titans skjebne, er det kanskje det beste.
Å reise framkaller et merkelig fenomen. På mange måter er en reise hvor som helst på jorda spennende; nye opplevelser bør føre til ny kunnskap og personlig vekst. Baksida av reisen er banal.
Uansett hvor du skal, må du pakke, sikre deg at du har de riktige dokumentene, og komme deg av gårde. Når du er der, må du finne losji, mat og forbindelser. Når du kommer tilbake, blir du gjenforent med alt du midlertidig forlot.
Å reise er mer en mentalitet enn en reise. Folk som bare tar ferie en gang i året, får mest ut av det. Det er en velkommen pause fra presset med å tjene til livets opphold i et stadig mer konkurransepregede miljø. Det er å være borte fra «det normale» og oppleve «det nye».
Fly, tog og skip har eksistert hele livet vårt; det er ikke noe nytt ved dem. Jordiske destinasjoner lover den samme livsmekanikken som vi praktiserer hjemme, selv om severdighetene, luktene og smakene er nye.
Romturisme lover en ny dimensjon som kommersielle romskip kan transportere oss til. Så langt er det bare de rikeste som har råd til noen minutter ombord på en rakett. Men utviklinga av kommersielle romreiser betyr at vi kanskje snart får sjansen. Romaktivitetene våre vil sannsynligvis være lengre enn noen minutter i bane.
Romskip i verdensrommet: veien videre
Moderne romskip i verdensrommet representerer en ny æra for menneskelig utforskning. Fra de første enkle kapsler som sendte astronauter til månen, har vi nå avanserte fartøyer som kan gjenbrukes og utføre komplekse oppdrag.
Teknologien som driver dagens romskip blir stadig mer sofistikert. Elektriske fremdriftssystemer, avanserte navigasjonssystemer og intelligente materialer gjør romskip mer effektive og pålitelige enn noen gang før.
Framtiden for romskip i verdensrommet ser lys ut. Vi beveger oss mot en tid hvor romreiser kan bli like vanlig som flyreiser er i dag.
Det nye romkappløpet handler ikke bare om prestisje eller vitenskapelige oppdagelser. Det handler om å sikre menneskehetens framtid ved å utvide våre horisonter utover jorda. Romskip i verdensrommet er nøkkelen til denne framtida.
Dagens teknologiske underverk i verdensrommet
Utforskning av verdensrommet har kommet langt siden Sputnik-æra. Dagens romskip i verdensrommet er teknologiske underverk som åpner dører til muligheter vi bare kunne drømme om for få tiår siden. Fra 3D-printing i rommet til gjenbrukbare raketter, former teknologien framtiden for hvordan vi utforsker universet.
Mens debatten om prioriteringer fortsetter, er det klart at investeringer i romteknologi har gitt oss utallige fordeler her på jorda. Fra GPS til værprognoser, fra satellittkommunikasjon til medisinsk utstyr - romforskning beriker livene våre på måter vi ofte tar for gitt.
Framtiden for romskip i verdensrommet er lys, og vi kan se fram til en tid hvor stjernene virkelig er innen rekkevidde for alle oss.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
