Skriveprosessen er utfordrende, og det gjelder enten du skal skrive en bok som tilhører sjangeren science fiction, historisk roman eller det er ditt første skriveprosjekt. Faktisk finnes det ikke noen regler for hvordan du skal fortelle en historie, annet enn regelen som dikteres av leseren.
Sett fra dette ståstedet må et narrativ være så robust som mulig for å unngå mangler i handlingen til romanen som kan ødelegge plottet i historien din.
Suksessen med å skrive en holdbar roman, på tvers av sjangere, hviler på én kritisk faktor: fortellingen. Det er denne fortellingen som vil forme både romanens struktur og litterære verdi. Så om du vil skrive en personlig historie eller noe i retning av hardkokt litteratur, er det ekstra viktig at det er et godt samspill mellom elementene.
Naturligvis er det verdt å nevne på nytt at i litteraturen finnes det ikke noe fastlagt mønster eller regler for hvordan man skriver en historie; et narrativ som er tilpasset én historie vil ikke automatisk passe for en annen. Det finnes likevel noen råd for å skrive den mest universelt anvendelige historier som mulig, og disse ønsker vi å dele med dere.
Å skape en historie til boken: Jakten på inspirasjon
Det å skrive historier er utvilsomt en lavterskel hobby. Det eneste som kreves er et ark, en skrivepenn, eller en datamaskin. Da kan du enkelt komme inn i hodet på en fiktiv historieforteller, og deretter la inspirasjonen og kreativiteten ta over. Men selv om selve skriveprosessen kan virke enkel, er det inspirasjonen som er fundamentet for at en roman skal skille seg ut.
Det er umulig å skape en fantasyroman uten en basal idé. Å skrive en roman uten å ha en klar visjon for den er heller ikke gjennomførbart. Er det et krav at du må være en lesehest for å starte skriveprosessen? Ikke nødvendigvis, men det kreves at du har en forestilling om hvordan romanen skal utvikle seg.
Først og fremst er det viktig å definere sjangeren til romanen du ønsker å skrive. Det setter tonen for inspirasjonen og prosessen med å finne ideer.
En roman skrives ikke på samme måte avhengig av om det er en fiktiv biografi om en konge eller det er en fantasyroman. Universene svarer ikke til hverandre, og hver følger spesifikke koder.
Etter at du har fastlagt hvilken slags roman du har lyst til å skrive, dukker ikke inspirasjonen alltid opp av seg selv. Det er bra å ha et mål om å skrive en roman, men når du skal i gang med idémyldringen kan det være hensiktsmessig å benytte seg av enkelte skrivestrategier.
Det kan for eksempel være nyttig å skrive ned alle ideene dine på et stykke papir eller i et dokument for å identifisere hvilke som har mest potensial. Dette gjør det lettere å se hvilke ideer som bærer mest narrativt potensial. Det er også en god måte å identifisere hvilke ideer som er mest fengslende og hvilke som fortjener en plass i manuskriptet ditt.
Det er dessuten fordelaktig å plassere seg selv innenfor skriveprosessens kontekst: Hvis du skriver en historisk roman vil det være lurt å tenke som en historiker, fremfor et barn. På lignende måte kan inspirasjonen din styrkes ved å lese eller studere tekster som kan brukes som en kilde til å forsterke historiens grunnlag.
Det stemmer at det å skrive en roman faktisk krever at du er inspirert. Men hvem er det som bestemmer hva som er inspirerende? Det er det selvfølgelig leseren som gjør!
Historiens bærekraft
Når du skriver en historie er sjangeren avgjørende, og det samme er inspirasjon. Men det er ikke nok for å sikre historiens levedyktighet. Selv om du skriver en roman med stor lidenskap eller originalitet, vil den ikke være levedyktig og dermed ikke være bærekraftig.
Husk at det å skrive en roman i bunn og grunn består av skriving over lengre tid.
For at en roman skal kunne strekke seg over flere titalls sider, må historien være grundig og velkonstruert.
Selv om det å skrive noveller ikke har de samme utfordringene som det å skrive roman, trenger du det samme gode grunnlaget for å sikre at konseptet har færrest mulig mangler. Og med «konseptet» mener vi selvfølgelig historien.
Derfor er det viktig å forstå sin egen motivasjon bak valget av tema og måten historien bygges opp på. Er motivasjonen at du skal dele historien med venner? Ønsker du å publisere det? Eller er det kun en del av din personlige vekst (som er en utmerket grunn i seg selv)?
En histories bærekraft henger tett sammen med målene du har for den. Ved å ta et steg tilbake og distansere deg fra egne tanker og notater kan du ofte avsløre om romanens vil stå seg over tid.
Dette kan underbygges av et verktøy mange forfattere finner nyttig: en disposisjon.
Skriv roman: Strategisk bruk av disposisjon for å skape en historie
Idet du plasserer pennen på papiret, kan du kjenne inspirasjonen flomme fra uventet hold. Og det viktigste for deg nå blir å vite hvordan du kan forme denne inspirasjonen. Å skrive en historie innebærer ikke bare å flette sammen ord, men også å ha en klar retning. Gjennom strategisk planlegging, ved hjelp av en disposisjon, er du godt på vei.
Skriveprosessen er forskjellig fra forfatter til forfatter, noe som gjør det tydelig at det ikke finnes en enkeltstående regel for hvordan du skal skrive. Noen forfattere foretrekker å planlegge i detalj, mens andre lar inspirasjonen styre skrivingen.
Det viktigste er at du trives godt med skrivingen og hvordan du utformer historien din. Når du derimot lager en plan, er målet å forstå hvordan historien vil folde seg ut gjennom hele forløpet for å sikre en helhetlig forståelse.
Selvfølgelig kan det skje endringer underveis!
Ofte kan det skje uforutsette hendelser og dette kan forstyrre arbeidsflyten. Men om du har et fundament og en god struktur, blir det enklere å holde fokuset ditt på historien du forteller. Dette kan også hjelpe deg om du skulle få skrivesperre.
Hvis du føler at du vil ta skrivingen av romanen mer på sparket, kan det være lurt å prøve deg frem. En historie som skapes av improvisasjon, trenger ikke nødvendigvis å mangle sammenheng. Og hvis du ønsker å styrke språkferdighetene dine, kan et norskkurs på nett være en fleksibel og praktisk måte å bli enda tryggere på språket!
Slik finner du et sammenhengende fortellerperspektiv
Det å velge et konsistent narrativt synspunkt er essensielt for både romanens og fortellingens helhet. Rikheten i det norske språket gjør at alle skribenter har friheten til å forme sin unike skrivestil.
Er fortellerfiguren en sentral karakter i historien? Bruker han/hun et allvitende synspunkt eller presenteres historien fra en biografs ståsted, som observerer hendelsene utenfra? Å avklare dette spørsmålet tidlig kan gjøre at du forbedrer sammenhengen i historien og får en bedre klarhet i hva du skal fram til.
Selv om det for noen forfattere er naturlig å skifte synsvinkel underveis i fortellingen, er det anbefalt å tenke gjennom valget på forhånd for å sikre at leseren holder tritt. Dette kan karakterene i historien bidra til, da de er ekstra viktige for å skape en vellykket historie.
Forskjellige synsvinkler kan gi et narrativ unike nyanser – så ikke nøl med å leke deg frem!
Test ut ulike åpninger av historien
Når du nøye utformer åpningen av romanens fortelling, er de første sidene ofte avgjørende. Både for gjennomsnittsleseren og potensielle utgivere. De etablerer historiens kontekst og atmosfære for leseren.
Starten trenger ikke direkte å forklare konteksten, men bør vekke leserens interesse for å fortsette. Men for eksempel en historisk roman bør introdusere periodens kontekst tidlig, kan en krimroman starte med å bygge opp spenningen umiddelbart for å lokke leseren videre.
Det kan være lurt å teste ulike åpningssetninger på historien din og dele dem med ulike mennesker i kretsen din for å se hvilken som gir best uttelling og interesse. Ønsker du å utvikle skriveferdighetene dine videre? Et norskkurs Oslo eller der du bor kan gi deg en solid språklig grunnmur og inspirasjon til å ta historiene dine til neste nivå!
Derfor er det viktig å gjenlese historien du forteller
Viktigheten av å lese gjennom for å bygge en historie i en roman kan ikke understrekes nok. Fra noir til romantikk gjør gjennomlesning at du kan redigere historien din og vurdere om bokens struktur fungerer. Å lese og gjenlese det du har skrevet er ofte en god idé og en reel hjelp i skriveprosessen. Dette er også grunnen til at gjenlesning er en fast del av mange forfatteres skriverutiner.
Når du er dypt inne i din egen fortelling, kan du noen ganger miste perspektivet og tro at alt er like bra som i din egen tanke, selv om et narrativ er svakt. Hva med å la noen andre lese gjennom arbeidet ditt? Ikke nødvendigvis et forlag (som forventes å motta den beste versjonen av manuskriptet hvis du ønsker å bli publisert), men kanskje en slektning, en fagperson eller en veileder.
Det finnes utallige måter å få tilbakemelding på historien din. Tilbakemeldinger som kan være uvurderlige i arbeidet med å skape den sterkeste mulige romanen.
Føler du deg klar til å skrive? Start med å skrive et kapittel og se hva som skjer!
Dersom du ønsker hjelp med å skrive en god disposisjon, kan du ta kurs i norsk.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
