Når du lærer deg tysk, er det mange regler å sette seg inn i.
Her gir vi deg en innføring i noen av elementene du må kjenne til for å mestre det tyske språket.
1. Kjønn i tyske substantiver
Som på norsk har tysk tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Det finnes ikke så mange noen enkle regler som avgjør hvilket kjønn et substantiv har: Mange må man rett og slett bare lære seg.
I noen lykkelige tilfeller kan imidlertid ordets endelse, eller en annen kvalitet ved det, fortelle hvilket kjønn det har. La oss se på noen av disse.
Tyske intetkjønnsord
Ord som slutter på -chen er alltid intetkjønnsord. Det er forklaringen på at ordet for jente, Mädchen, er et intetkjønnsord.
Når et verb i infinitiv gjøres til et substantiv, blir det også intetkjønn:
- “das Lesen” (lesingen)
- “das Schreiben” (skrivingen)
Det samme gjelder ord som slutter på -il, -tum og -ment.
Tyske hankjønnsord
Substantiver som slutter på -er, -ich, -eich og -ismus, er alltid hankjønnsord.
Tyske hunkjønnsord
Substantiver som slutter på -heit, -enz, -schaft og -ung, er hunkjønnsord.
2. Hva er rett flertallsform av tyske substantiver?
Ein Baum, viele - Baums? Baume? Baumen? Bäumen? Bäume?
På tysk finnes det flere måter å markere at man snakker om flere enn én av noe på. Flertallsformen er derfor noe man bør merke seg når man først lærer seg å skrive tyske ord.
Tysk grammatikk bøying av substantiv
Noen ord avsluttes med -s i flertall. Dette gjelder hovedsakelig lånord, som “Büro” (kontor, fra fransk "bureau"), “Club” (klubb) og “Auto” (bil).
Noen ord endres lite eller ikke i det hele tatt i flertall. Det gjelder for eksempel hankjønnsord som slutter på -er og hunkjønnsord som slutter på -chen. I en del tilfeller, som “ein Garten - die Gärten” (en hage - hagen), “eine Tochter - die Töchter” (en datter - datteren) og “eine Mutter - die Mütter” (en mor - moren) får imidlertid den første vokalen en umlaut, altså tødler.
Noen ord får -e-ending i flertall. Det gjelder for eksempel “der Freund - die Freunde” (vennen - vennene). Disse ordene består gjerne av én stavelse. Hvis vokalen er en a, o eller u, får den en umlaut - det samme gjelder diftongen au: “der Sohn - die Söhne” (sønnen - sønnene), “der Baum - die Bäume” (treet - trærne), “eine Stadt - die Städte” (byen - byene).
Det er imidlertid unntak til regelen om at disse vokalene skal ha tødler, som i “der Tag - die Tage” (dagen - dagene).
Andre ord avsluttes med -er i sin flertallsform, og også her gjelder umlaut-regelen. Eksempler er følgende: “Das Kind - die Kinder” (barnet - barna), “der Mann - die Männer” (mannen - mennene) og “das Schloss - die Schlösser” (slottet - slottene).
Disse reglene vil være nyttige å øve på enten til ditt tysk språkkurs på nett eller lokale privattimer i tysk.
Til sist har vi den gruppen substantiver som får -n-ending i flertallsform. Om ordstammen slutter på en konsonant, brukes -en, om den slutter på en annen vokal enn e, blir endelsen -nen.
Her gjelder ikke umlaut-regelen. Ord som slutter på -eit og -ung får gjerne denne endelsen. Mange av ordene i denne kategorien er hunkjønnsord. Eksempler: “Eine Möglichkeit - viele Möglichkeiten” (en mulighet - mange muligheter), “der Junge - die Jungen” (gutten - guttene) og “eine Zeitung - die Zeitungen” (en avis - avisene).
3. Hva er rett endelse for tyske adjektiver?
Med litt bedre kontroll på substantivene er det på tide å ta for seg adjektivene og det som hører til dem.
Kjønnet er lett å avgjøre - det er bare å følge substantivet adjektivet står til. For å få oversikt over substantivenes kjønn kan du spørre en tysklærer i nærheten av deg.
La oss se på noen eksempler på hvordan tyske adjektiver og oppfører seg i kombinasjon med enten bestemt eller ubestemt artikkel:
- Der schwarze Kater (tomcat) ist in einer kleinen Kiste. -> Ein schwarzer Kater ist in der kleinen Kiste.
- Der Mann legt den schwarzen Kater in eine kleine Kiste. -> Der Mann legt einen schwarzen Kater in die kleine Kiste.
- Der Mann gibt dem schwarzen Kater eine graue Maus. -> Der Mann gibt einem schwarzen Kater die graue Maus.
- Die graue Maus des schwarzen Katers schmeckt gut. -> Eine graue Mause eines schwarzen Katers schmeckt gut.
- Das schöne Mädchen gibt dem kleinen Kind das gelbe Auto. -> Ein schönes Mädchen gibt einem kleinen Kind ein gelbes Auto.
Grammatikkoppgaver til adjektiv
For at du skal kunne øve deg på det du har lært i tysk, kan du prøve deg på noen små oppgaver. Sett inn riktig ending av de svake og sterke adjektivene.
- Das ist ein toll- _____ (flott) Auto (n)
- Ich spreche mit einem streng- _____ (streng) Lehrer (m)
- Das schön- _____ (herlig) Auto (n) hat ein rot-_____ (rød) Dach (n) und grün-_____ (grønn) Türen (pl)
Hvordan tror du det gikk? Fasit står i bunnen av artikkelen.
4. Kasus og preposisjoner
I teorien er det ikke så vanskelig å lære de tyske bøyningsformene. I stor grad er tysk regelbundet, selv om ikke alle reglene er helt uten unntak.
Bestemte preposisjoner følges alltid av akkusativ (durch, für, gegen, ohne, um), og andre av dativ (aus, bei, mit, nach, seit, von, zu). Men det er ikke like enkelt for alle preposisjoner. Hva med “in”, for eksempel, og “auf” og “unter”?
Alle preposisjoner som har med plassering å gjøre, kan kombineres med enten akkusativ eller dativ.
La oss ta “in” som utgangspunkt, og si at vi skal putte “die Katze” (katten) i “die Kiste” (esken). Siden det krever en bevegelse å plassere katten i esken, må vi bruke akkusativ:
Die Katze kommt in die Kiste. (Katten legges i esken.)
Skal vi beskrive resultatet av det vi har gjort, etter at katten er på plass, bruker vi dativ:
Die Katze ist in der Kiste. (Katten er i esken.)
Hvis du lurer på hvordan du uttaler disse ordene, sjekk ut innføringen vår i tysk uttale!
5. Når skal det være en artikkel foran substantivet på tysk?
Det er ikke alltid så lett å avgjøre når det skal være en artikkel før et substantiv på tysk, og når det ikke skal være det.
Noen substantiver innledes aldri med artikkel - det gjelder for eksempel for de fleste egennavn.
Men det er også andre tilfeller der artikkelen skal utelates:
Substantivet er i ubestemt flertall
Det finnes ikke noen artikkel på tysk for ubestemt flertall.
- Ich kaufe ein Brötchen. -> Ich kaufe Brötchen. (Jeg kjøper et brød. -> Jeg kjøper (flere) brød.)
- Ich hole eine Tasse. -> Ich hole Tassen. (Jeg henter en kopp. -> Jeg henter kopper.)
Tyske uttrykk som beskriver størrelse, vekt eller antall har ingen artikkel
- eine Tasse Tee (en kopp te)
- ein Löffel Zucker (en skje sukker)
- ein Schuß Milch (en dæsj melk)
- zwölf Affen (tolv aper)
- zwei Kilo Mehl (to kilo mel)
Ord for materialer og stoffer
- Der Tisch ist aus Holz. (Bordet er av tre.)
- Das Kleid ist aus Seide. (Kjolen er av silke.)
Man bruker heller ikke artikkel før yrke og nasjonalitet når de brukes i setninger med verbene “sein” (være) og “werden” (vil) eller etter “als” (som).
6. “Kein” i stedet for “nicht”
Negasjon kan gjøres på forskjellige måter, på tysk som på norsk. Vi har "ikke" og "ingen", på tysk har de "kein" og "nicht". Men når brukes de forskjellige ordene?
Det kommer an på hva som negeres.
- Bruk "nicht" når et verb eller en hel setning negeres: "Ich gehe nicht einkaufen", “Ich will nicht auf die Party gehen”.
- Bruk "kein" når et substantiv negeres: "Ich will keine Gurken", "Ich gehe auf keine Party".
7. Plasseringen av verbet i en tysk setning
På tysk endrer verbet plassering ut fra setningen.
I en vanlig setning står verbet på plass nummer to i setningen. Det første ordet er gjerne subjektet, men kan også være objektet, for ikke å nevne et spørreord eller, selv om det er mer uvanlig, et adverb eller en adverbfrase, som "In der Küche befindet sich der Kuchen." (Kaken står på kjøkkenet).
I verbkonstruksjoner med et hjelpeverb, som "haben" + et partisipp, behandles hjelpeverbet som hovedverb, og partisippet kommer til slutt: "Ich habe die Platzierung des Verbes verstanden." (Jeg forstod plasseringen av verbene.)
Om et verb har et prefiks, kan dette ofte "kobles av" verbstammen og plasseres i slutten av setningen: "Ich komme dir nach" (Jeg følger deg), fra "nachkommen" (avkom/følge), eller: "Ich sehe heute Abend mit einigen Freunde fern" (Jeg ser på TV med noen venner i kveld), fra "fernsehen" (fjernsyn).
I en leddsetning kommer verbet til slutt: "Ich fragte mich, wo der Verb hinkommt" (Jeg lurte på hvor verbet ble av). I disse tilfellene følger hjelpeverbet etter partisippet: "Ich sagte, daß ich die Platzierung des Verbes verstanden habe" (Jeg sa at jeg forstod plasseringen av verbet).
I spørsmål uten spørreord kommer verbet først: "Kommt der Verb an erster oder zweiter Stelle?"
Dersom du synes det er vanskelig å plassere ordene når du snakker tysk kan du forsøke å kontakte en privatlærer i nærheten av der du bor for å starte tysk kurs Bergen eller et annet sted nær deg.
Grammatikkøvelser ordstilling
Her kan du teste om du vet hvor verbet skal stå ved å oversette setningene til tysk, fasit står i parentes i kursiv.
- Har du hørt at han har sunget? (Hast du gehört, dass er gesungen hat?)
- De sier at tysk er spennende. (Sie sagen, dass Deutsch spannend ist.)
- Vi fryser fordi det er kaldt. (Wir frieren, weil es kalt is.)
8. Hvor skal adverbet plasseres i tyske setninger?
Som på norsk er det vanlig å plassere adverbet etter verbet på tysk. Men mens det på norsk gjerne følger etter objektet, plasseres adverbet vanligvis rett etter verbet på tysk. Ta for eksempel denne setningen:
- "Ich gehe gerne einkaufen." (Jeg drar gjerne og handler.)
Om verbet står til et objekt (eller flere), kommer adverbet etter det indirekte objektet (dativ), men før det direkte objektet (akkusativ):
- "Ich gebe meinem Sohn jeden Tag ein belegtes Brot." (Jeg gir sønnen min et smørbrød hver dag.)
Som vi ser, plasseres adverbet forskjellig på norsk og tysk i en setningskonstruksjon som dette. Heller ikke i en modifisert versjon av setningen er plasseringen den samme:
- "Ich esse jeden Tag ein Sandwich." (Jeg spiser et smørbrød hver dag.)
Selv om tysk er et relativt lett språk å lære for nordmenn, sammenlignet med de fleste andre språk, kan likhetene også by på utfordringer. Det er lett å gå i fella med å anta at norske regler også fungerer på tysk.
Dessuten har vi falske venner, altså ord som ligner på hverandre, men ikke betyr det samme. La oss se på noen av dem, helt på tampen.
- "Ansicht" betyr "hensikt", ikke "ansikt"
- "Artig" betyr "snill", ikke "morsom"
- "Blöd" betyr "dum", ikke "bløt"
- "Büro", som vi allerede har møtt på tidligere i artikkelen, betyr "kontor", ikke "byrå"
- "Kiste", som vi også har støtt på, betyr "kasse"
Det er altså bare å holde seg på vakt når man forholder seg til det tyske språket!
Fasit for grammatikkoppgaver:
- (-es)
- (-en)
- (-e, -es, -e)
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
