Det er en grunn til at selv folk i de eldste sivilisasjonene var amatørastronomer, og kartla månens vei og stjernens bevegelser. Det er også en grunn til at barn er like fascinerte av verdensrommet som de er av dinosaurer- bare tenk på Big Bang, fjerne galakser, stjerner og planeter!
Ikke minst er det en grunn til at mange religioner gjennom historien ofte har identifisert det himmelske riket med guder, den himmelske verden og engler. Nedenfor er to grunner til dette:
Det første er trolldommen av rommet- det som er over og rundt oss som astronomer, astrofysikere og kosmologer er så interessert i- som er et sted som er fremmed for deg, både annerledes og uutforsket. Det er en kilde til fascinasjon. Vi vet egentlig ikke så mye om hva som finnes der ute, og innsamlingen av informasjon og kunnskap har i grunn gått ganske sakte.
Den andre grunnen er at det er en mulighet til å undre. Hver natt i livene våre er vi omgitt av synes av dette stedet, et sted så vakkert og massivt at det ikke er overraskende at det blir assosiert med guder! Å se opp mot himmelen og tenke på vår plass i galaksen er en ganske ydmykende opplevelse.
I dag skal vi dykke videre ut i verdensrommet og prøve å finne noen av svarene på flere av de mest stilte spørsmålene om verden, og ikke minst det som er utenfor vår verden. Vi skal ta utgangspunkt i et teknisk spørsmål: hva er forskjellen mellom det astronomiske, astrofysiske og det kosmologiske? Til sist skal vi ta for oss det største spørsmålet av de alle: finnes det noe liv der ute?
Astronomi, astrofysikk og kosmologi: Hva er forskjellen?
Vi vet. Overordnet sett er dette kanskje ikke det aller mest spennende spørsmålet når man snakker om verdensrommet, men det kommer med viktige og fascinerende svar som er nyttige å forholde seg til.
Ikke alle som studerer rommet gjør det samme- og dermed stiller de heller ikke de samme spørsmålene. Akkurat som forskere som studerer livet kan spørre om forskjellige ting. Hvor mange forskjellige typer planter finnes det? Hvordan fungerer celler? Hva er meningen med livet? Den samme forskjellen oppstår også mellom spørsmålene som stilles om rommet.
Hva er astronomi?
Astronomi er stort sett studiet av ting i universet- himmellegemer, asteroider, kometer, stjernetegn og alt i mellom- og ikke minst deres posisjoner og bevegelser.
Astronomer bruker ganske tradisjonelle teknikker, inkludert svært sofistikerte teleskoper. Dette gjør de for å beskrive det de ser og beregne interaksjoner mellom baner og objekter.
Vi har praktisert astronomi i årtusener, i alle forskjellige sivilisasjoner rundt om i hele verden. Den nyere historien til emnet har dreid seg om å oppdage nye objekter, galakser og bakgrunnsstråling.
Hva er astrofysikk?
Hvis astronomi er et overordnet paraplybegrep, kan man si at astrofysikk er en del av denne disiplinen. Der astronomi kun kan sier å være beskrivende, kan astrofysikere sies å prøve å forklare prosesser og mekanismer i universet. Dette betyr å anvende kunnskap om fysikk på fenomenene i rommet- ved å bruke teorier om termodynamikk, kjernefusjon, kvantemekanikk og partikkelfysikk.
Noen hevder at all astronomi i dag, på grunn av hvor kompleks den er, faktisk er astrofysikk fordi fokus har skiftet fra å beskrive universet til å forklare det. Mørk materie, mørk energi og teorien om sorte hull er alle problemer som astrofysikere jobber med.
Hva er kosmologi?
Til slutt har vi kosmologi, som stiller de virkelig store spørsmålene. Denne disiplinen har vokst fra den eldgamle jakten på å forklare fødselen, utviklingen og strukturen til universet som helhet. Ekspanderer universet, og hvorfor? Startet Big Bang universet, og i så fall hvorfor skjedde det?
Kosmologi tar for seg de store teoretiske spørsmålene som de andre legger mer til side. Men, kosmologi er sterkt avhengig av data samlet inn fra de andre feltene.
Viktige historiske hendelser i romforskningen
Som vi allerede har sett, har utviklingen av astronomi og astrofysikk foregått ganske sakte. Men, det siste århundret har ting fått en ganske dramatisk utvikling. Nedenfor skal vi gå litt nærmere inn på noen av de viktigste funnene innen astronomi.
Galileo beviser det heliosentriske verdensbildet (1610)
Frem til 1500-tallet var folk helt overbevist om at solen og resten av universet kretset rundt jorden. Mens Copernicus teoretiserte at jorden faktisk kretser rundt solen på 1540-tallet, var det først Galileo Galilei som beviste det tidlig på 1600-tallet. Dette skulle vise seg å endre vitenskapen for alltid.
Isaac Newton oppdaget tyngdekraften (1687)
Uten Newton ville vi nok vært ganske forvirrede i dag. Selv om historien om eplet han fikk i hodet er koselig, var det hovedsakelig Newtons forståelse av tyngdekraften som gjorde alt annet mulig.
Joseph van Fraunhofer (1814)
En ganske ukjent mann utenfor vitenskapelige kretser, men det var han som gjorde astrofysikk til en disiplin, takket være hans oppdagelse av spektroskopi.
Einstein forandrer verden med sin generelle relativitetsteori (1905)
Vi har nok alle hørt om e=mc^2, som er Einsteins relativitetsteori. Den kjente vi ikke til før Einstein, og har vært et viktig bidrag til vitenskapen på mange måter.
Førstemann til månen (1969)
Det var kanskje ikke et direkte gjennombrudd innen vitenskapen, men det var en viktig historisk hendelse. Neil Armstrong og NASA fikk plutselig alle til å bli interesserte i verdensrommet.
Hva er solsystemet?
Solsystemet er alt som går i bane rundt solen, det vil si alt som er innenfor stjernens gravitasjonsfelt. Solsystemet vårt er bare et av milliarder i Melkeveien. Hvis du tenker på hvor mange milliarder galakser det er i universet vårt og hvor mange solsystemer det er, er det en helt utrolig mengde å se for seg. Det er dette som er vårt solsystem.
Solen
I midten av hele systemet finner vi sola. Mange sier kanskje at sola brenner, flammer, koker, etc., men faktisk gjør den ingen av delene. Den konverterer hydrogen til helium og konverterer masse til energi, men det er uten tvil varmt.
Planetene
Du er helt sikkert kjent med disse: Merkus, Venus, jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Pluto regnes ikke lenger som en vanlig planet.
Andre himmellegemer
Dvergplaneter (her kommer Pluto inn), asteroider, kometer og andre ting man ser på himmelen. Alt dette holdes sammen av solens tyngdekraft.
Livssyklusen til en stjerne
Stjerner dannes, frigjør enorme mengder energi over milliarder av år, og så, når alt hydrogenet er brent opp, forsvinner de. Eller, de eksploderer til supernovaer eller sorte hull. La oss nå ta en nærmere titt på de ulike fasene til stjerner.
Tåker og protostjerner
Stjerner begynner å dannes fra restene av tidligere stjerner- gassen og støvet fra tidligere astrofysiske fenomener. Vi kaller disse skyene for tåker. En tåke flyter rundt i verdensrommet under svært kalde forhold. Når de blir kaldere, blir gassen tettere og tyngdekraften sterkere. Sakte, men sikkert, begynner tåken å trekke inn støv i kjernen, som sakte varmes opp med trykket. Når de vokser, blir de til protostjerner.
Hovedseriestjerner
Stjerner er protostjerner mens de fortsatt vokser, og blir hovedseriestjerner når de blir stabile. De er da i denne fasen i 90% av livet sitt.
Dvergstjerner og supernovaer
Mot slutten av livet begynner stjernene å gå tom for drivstoff. Uten denne energien kan de ikke opprettholde formen. De mindre stjernene blir såkalte hvite dverger- tette stjerner som avkjøles fra utsiden. Disse har en tendens til å forsvinne.
De som er større, som et resultat av kjemiske reaksjoner, kollapser i løpet av sekunder og forårsaker en supernova som er lysere enn en galakse.
Sorte hull
De aller største stjernene blir til sorte hull som følge av at de kollapser inn i seg selv. Utrolig tett, noe som betyr at gravitasjonskraften deres er massiv, noe som resulterer i at de trekker inn alt rundt seg.
Finnes det liv på andre planeter?
Med alt som skjer der ute, er dette et ganske interessant spørsmål: finnes det liv utenfor jorda? Vi kan vel ikke være de eneste sansende vesenene i universet vårt? Er vi alene om intelligent liv i verdensrommet, eller finnes det mer der ute?
Kanskje er vi alene, kanskje ikke. Det ville uansett vært usannsynlig, basert på at universet er uendelig, om vi var de eneste levende skapningene der ute.
Vi håper at du nå har fått litt mer kunnskap om verdensrommet, og ulike disipliner knyttet til det. Hvis du synes det var spennende å lese om, kan vi gledelig meddele at vi har flere interessante artikler om temaet som du bør sjekke ut! Hva med å lære mer om planetene i solsystemet vårt i neste artikkel?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
