"Om du har noe du ikke vil at andre skal vite om, burde du kanskje ikke holde på med det i utgangspunktet.
–Eric Schmidt
Dette sitatet fra tidligere administrerende direktør i Google kan nærmest insinuere at alle som ikke ønsker at dataene deres skal være tilgjengelig for alle, er kriminelle. Men det er vel heller sånn at det stadig blir mer åpenbart hvor forsiktige vi bør være med å dele det helt private om oss selv på internett.
For den insinuert "kriminelle" i denne påstanden ønsker først og fremst å forhindre uønsket annonsering, spionvare, bots og informasjonskapsler som kan hente inn informasjon om våre vaner, og styre surfingen vår i spesielle retninger, og kanskje viktigst, å skreddersy reklame som kan virke spesielt forlokkende på oss.
La oss se på noen tenkte scenarier:
- Du har akkurat åpnet og lest et nyhetsbrev du har mottatt i gmail-kontoen din, fordi de skriver om varer du trenger i husstanden. Og simsalabim så drukner du i annonser for akkurat den varen, uten at du én gang har søkt den opp.
- Du har mottatt en e-post fra noen du kjenner som påstår at de har strandet i et fremmed land, og trenger penger fra deg for å komme hjem.
- Det har blitt gjort pengeoverføringer i ditt navn, men du kjenner ikke disse overføringene igjen.
- Det er noen som utgir seg for å være deg på internett.
- Du hører om noen som skal ha fått sparken etter å ha postet noe lite gjennomtenkt på Facebook.
Ingenting av dette er tatt helt ut av løse luften, men er eksempler som illustrerer viktigheten av å beskytte deg selv og personopplysningene dine i den digitale verden.
Enten du deltar i en konkurranse, registrerer deg et sted for å få en rabattkode, om du må fylle ut et nettskjema eller bare poster noe i sosiale medier, så overfører du en god del personlig data til forskjellige organismer. Men takket være Lov om behandling av personopplysninger så har du visse rettigheter, men mange av dem må du hevde selv.
Hvorfor beskytte dine personlige data?
Retten til å glemme gjelder sjelden på internett. Å miste kontroll over, eller få spredd personopplysninger, selv om det skjedde helt uten intensjoner, kan ha store negative konsekvenser.
Her er noen gode grunner til hvorfor du bør være forsiktig med hva du skriver og gir bort av personinformasjon:
1: Ditt profesjonelle rykte
Å surfe rundt på nettet kan ha noen overraskende konsekvenser, og mye av det tenker du trolig lite over i det daglige.
Selv om mange både jubler og gremmes over muligheten til å være anonym på internett, så kan du faktisk i helt spesielle tilfeller være så uheldig at dataene dine kommer på avveie, og legges ut offentlig på en måte som fremstiller deg i et forvrengt og ufullstendig bilde.
Sosiale medier har for lengst kommet for å bli, og mange legger mer enn villig ut informasjon om hva de tenker og gjør, og deler på samme tid informasjonen sin til tredjeparter, både av det lovlige og uautoriserte slaget. Enkelte kan ende opp med å bli sine egne verste fiender når de deler så mye personlig i full offentlighet, at det ikke bare er kommersielle krefter som lever godt på dem, men i noen tilfeller setter de seg selv i et dårlig lys hos en potensiell arbeidsgiver, og i verste fall kan de miste den jobben de allerede har …
Et godt eksempel på det kan vi finne tilbake i 2013, da en polititjenestemann kom med drøye utspill rettet mot daværende statsminister Jens Stoltenberg. Han mistet jobben, fikk den tilbake og mistet den igjen da han i 2016 uttalte seg med det som ble vurdert som "dårlig skjønn og uklok framferd" i kommentarer rettet mot stortingsrepresentant Hadia Tajik.
Om du jobber i eller søker deg mot bransjer der tillit er avgjørende, så bør du være klar over at arbeidsgivere kan komme til å følge med på aktiviteten din i sosiale medier, og æresskjelling og rasistiske kommentarer er uforenlig med tillitsverv.
Du bør også regne med at rekrutterere vil gå de digitale sporene dine i sømmene.
Selv om du har et navn og et fjes som forsvinner i mengden, så er det vanskelig å holde seg helt anonym på internett. Se bare på alt du har delt på Facebook siden du registrerte deg!
2. Beskytt deg selv
Å miste kontrollen over sensitive og intime opplysninger om deg selv kan i verste fall få store konsekvenser. Se for deg noen som ikke er klare for å komme ut av skapet med legningen sin, offentlige anklager om noe som er tatt ut av sin sammenheng, et dobbeltliv som blir eksponert for venner, familie og kolleger.
Kanskje du tenker at livet ditt er så kjedelig at det ikke spiller noen rolle? Men alle har noe de ønsker å hegne om og holde for seg selv, så utvis forsiktighet!
Selv om du i god tro deler enkelte ting med dine nærmeste, så trenger ikke alt du har gjort eller tenkt å bli søkbart i Google. Livet ditt er ikke en hyllemeter på Nasjonalbiblioteket!
Negative reaksjoner fra folk rundt deg, eller i spesielle tilfeller presseoppslag om noe veldig privat som absolutt ikke skulle ha kommet ut, kan føre mye vondt med seg. Det finnes tilfeller der folk har blitt syke eller til og med tatt livet av seg på grunn av offentlig ydmykelse. Gir du bort en lillefinger, kan du fort miste hele hånda. Se bare på reality-stjerner, influensere og bloggere som har blottlagt seg, for siden å angre når ting har kommet ut av kontroll.
I ekstreme tilfeller kan de med sensitive data bli utsatt for løsepengevirus, en form for cyberkriminalitet som holder informasjon din som gissel mot løsepenger for å gi tilbake tilgangen. Sørg derfor for den beste virusbeskyttelse dersom du har viktige data du trenger å beskytte.
3. Sørg også for fysisk sikkerhet
Dårlig sikkerhet kan også ha rent fysiske konsekvenser. Om noen for eksempel hacker seg inn på den private bankkontoen din, så er de faktiske pengene dine under angrep.
Det gjelder også helsen din. Å invitere noen du har flørtet med på Tinder hjem, i stedet for å avtale første møte på et offentlig sted, kan by på ubehagelige overraskelser. Nettroll og hatprat kan bryte deg ned, gjøre deg utrygg og føre til isolasjon, angst og depresjon.
Innbruddstyver bruker gjerne nettbaserte kart som Google maps sammen med informasjon de finner på nettet om potensielle ofre. Dersom noen har for vane å flashe rikdommen sin, og så forteller om ferien de skal på neste uke, så kan det være med på å legge til rette for det perfekte innbruddet …
Sikkerhetstiltak for å holde privatlivet ditt privat
Krigen mot spionvare
Fullstendig anonymitet på nett er nærmest praktisk umulig. Bare IP-adressen din legger igjen en mengde digitale fingeravtrykk som kan fanges opp av selskaper som samler inn og selger data ved hjelp av boter som generer annonser.
Det finnes imidlertid måter å avskjære disse, som i tillegg til å nære seg på søkerhistorikken din kan gjøre nettleseren din treigere. Annonseblokkere kan også gjøre at du er mer anonym og gi deg større grad av sikkerhet når du surfer.
Annonseblokkeren Ghostery er spesielt interessant i den sammenhengen. Den fungerer særlig godt sammen med Mozilla Firefox, og kommenterer blokkerte annonser og pop-ups fortløpende.
Ved å bytte til søkemotoren DuckDuckGo, særlig foretrukket av Linux-brukere, så er du garantert at søkerhistorikken din er konfidensiell og anonym.
Skadevare, og hva du kan gjøre med det
Dersom du laster ned en torrent fra et P2P-nettverk, som Bitorrent for eksempel (selvsagt av helt lovlige grunner …!), så bør du vurdere å kryptere IP-adressen din for å sikre deg mot piratvirksomhet.
Selv om du bruker OS X, så er det å maskere IP-en din et must.
Husk at internettkoblingen din er en åpen dør som hackere kan komme seg gjennom.
Og, det kan aldri nevnes for ofte, god nettsikkerhet inkluderer en god brannmur og virusbeskyttelse i form et oppdatert antivirusprogram.
Les mer om datasikkerhet, virusbeskyttelse for Windows 10 og alle andre operativsystemer!
Og når det kommer til nettleseren din
Å surfe anonymt er kun mulig dersom nettleseren din tillater det, men selv da bør du ta noen forholdsregler.
Pass alltid på hvilke lenker som dukker opp når du søker opp en nettbutikk, og sjekk at den har korrekt adresse. Er du riktig uheldig kan du komme over en kopi av en side du normalt stoler på, som kamuflerer seg for å rane til seg innloggingsdata, adresser og andre personopplysninger fra intetanende ofre.
Nettsider plikter å opplyse at de bruker informasjonskapsler, men du trenger ikke godta dem på hver eneste side du besøker, for det er du faktisk ikke pliktig til. En ting er at store mengder informasjonskapsler kan gå ut over hastigheten på nettleseren, men det finnes boter som tråler etter informasjonskapsler for å hente ut informasjon som kan selges til en tredjepart. Det samme gjelder for passord, selv de krypterte. Alt som er lagret på nettet er sårbart for hacking.
Les mer om de beste nettleserne!
Gode vaner for å beskytte dataene dine på nett
Krypter alle tilganger
Det er faktisk ganske lurt! Krypter alt det viktigste: IP-adressen din, ISP-en, proxy, sårbare kontoer.
Hold operativsystemet ditt oppdatert, det samme gjelder for alle sikkerhetsprogrammer du har, antivirusprogrammer, nettleseren din, utvidelser. Enda bedre: godkjenn at alle oppdateringer kan laste ned automatisk.
Ikke bruk det samme passordet overalt, og bytt de viktigste regelmessig. Sørg for at de er lange og avanserte nok (med tall, store og små bokstaver så vel som spesialsymboler). Velg dobbel autentisering der det er mulig, som sikkerhetsspørsmålene hos PayPal, for eksempel, ikke minst i skyen(e) du bruker og for gmail-kontoen din – der du også kan sette opp en sikkerhetskonto og få varsler hver gang det blir logget inn på en ny enhet.
Surf nettet med en viss varsomhet
Det at folk er slappe med sikkerheten er noe som kriminelle utnytter. Åpenbart.
Ligg unna lenker i anonyme eller suspekte e-poster, ikke besvar dem, og om mulig, unngå å åpne dem, men rapporter dem som søppelpost. Om noen du kjenner sender deg e-post med suspekt språkføring der de spør etter penger, så kan det være snakk om identitetstyveri. Og når vi først er inne på det, ikke registrer e-postadressen din absolutt overalt, om du ikke ønsker å drukne i spam.
Vær klar over juridiske konsekvenser
Ytringsfriheten er et hett tema om dagen. Og selv om den strekker seg langt, så har den også visse begrensninger, og i spesielle situasjoner har du et større ytringsansvar enn ellers. Men hatkriminalitet, det vil si straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne (sitat hentet fra politiet.no), er faktisk nedfelt i straffeloven, og du kan risikere både bøter og fengsel. Et av de mest kjente eksemplene på det, og som har satt presedens for senere dommer, var da høyesterett ga samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali medhold i retten etter at hun ble utsatt for rasistiske kommentarer, og straffen ble utmålt til 24 dagers betinget fengsel og en bot på 25 000 kroner for siktede.
Innerst inne vet vi at internett aldri glemmer. Alt du skriver lagres et eller annet sted, så tenk gjennom ytringene dine, og unngå å kommentere eller poste i affekt. Uansett hvor opprørt du skulle være, er det aldri en god idé å twitre stygge ting om naboer eller kolleger.
Sikkerhetskopier filene dine
I tillegg til å ha en sky, så er det lurt å jevnlig ta sikkerhetskopier, eller få systemet ditt til å gjøre det i faste intervaller. Om enheten din krasjer, om du blir hacket eller om du får et virus som spiser seg gjennom systemet ditt, så er en sikkerhetskopi gull verdt.
Surf privat
WiFi-en på den lokale puben er praktisk, men knappest 100 % sikker. Ved å bruke en VPN (virtuelt privat nettverk) så øker du datasikkerheten din, noe som gjør det vanskeligere å bryte seg inn og stjele dataene dine. Er du virkelig opptatt av sikkerhet, kan du til og med vurdere Tor, en nettleser som er helt anonym.
For å oppsummere: Konstant årvåkenhet!
Les vår generelle guide om nett- og datasikkerhet!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
