En skjønnlitterær tekst er en oppdiktet tekst skrevet for å underholde, engasjere eller uttrykke noe estetisk. Skjønnlitteratur kalles ofte fiksjon, og inkluderer sjangre som romaner, dikt, noveller og drama.
Skjønnlitteratur har eksistert i tusenvis av år og spilt en sentral rolle i menneskers liv og kultur. Fra gamle myter og heltedikt til moderne romaner og lyrikk - fiksjon har alltid vært en måte å formidle følelser, idéer og erfaringer på. Enten vi søker spenning, innsikt eller bare en god historie, er skjønnlitteraturen et speil av både virkeligheten og fantasien.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva skjønnlitteratur er, hvordan den har utviklet seg gjennom tidene, og hvordan du kan analysere en skjønnlitterær tekst. Heng med!
Hva er skjønnlitteratur? En reise gjennom historien
Det er lenge siden eposet og sagaen var en dominerende narrativ sjanger: Siden 1700-tallet har romanen hatt en stadig mer sentral posisjon i vestlig litteratur og i verdenslitteraturen for øvrig.
Hvilke typer tekster er skjønnlitteratur?
Miguel de Cervantes Saavedra, med Don Quijote, fra 1605, får ofte æren for å ha stått for den første romanen. Går man utenfor vesten, finner man imidlertid et betydelig eldre romanverk i den japanske Fortellingen om Genji, skrevet av adelskvinnen Murasaki Shikibu på 1000-tallet.
Poesien, derimot, har vært en viktig litterær sjanger omtrent så lenge vi har hatt utviklede skriftspråk. Den første navngitte poeten vi kjenner til, er Enheduanna, en akkadisk yppersteprestinne. De greske poetene har dessuten en helt sentral rolle i vår forståelse av eldre poesi.
Dramaet, altså skuespillet, slik vi kjenner det, har også sterk innflytelse fra antikkens Hellas, med dens inndeling i tragedier og komedier og utvikling av en struktur som i hvert fall til en viss grad fremdeles informerer måten vi tenker på dramatikk på.
Men la oss stoppe historieleksjonen der, for nå er spørsmålet først og fremst: Hvordan forholder vi oss til skjønnlitteraturen? Hva slags språk har vi for å snakke om litteraturen? Hvordan kan vi få mest mulig ut av lesningen?
Hovedsjangrene i skjønnlitteraturen
Begrepet skjønnlitteratur rommer den typen tekster som er fiktive, altså funnet opp.
Det står altså i et slags motsetningsforhold til sakprosa, som tar for seg virkeligheten. Skillet mellom de to, og mellom virkelighet og fiksjon, er i praksis langt fra absolutt, men for enkelhets skyld er det likevel greit å ta utgangspunkt i.
Hva kjennetegner skjønnlitteratur: Ulike sjangre
Skjønnlitteraturen deles gjerne inn i tre hovedgrupper som vi allerede i innledningen var innom:
- epikk, altså narrative tekster som blant annet rommer eposet, romanen og novellen
- lyrikk, altså dikt
- dramatikk, altså skuespill, men også film(manus)
Disse hovedgruppene har flere undersjangre, og dessuten finnes det en rekke verk som går på tvers av sjanger.
Begrepet sjanger kan bety litt forskjellige ting i forskjellige sammenhenger. Her snakker vi for eksempel om et skille mellom tre overordnede hovedsjangre, i form av teksttyper, innenfor skjønnlitteraturen.
Forskjellen på de ulike skjønnlitterære sjangrene
Du har sikkert hørt om sjangre som sci-fi, fantasy, krim og YA. Hvor passer egentlig de inn i dette landskapet?
Vel, vi kan si at denne gruppen sjangre i større grad bestemmes av tekstens innhold, det tematiske. Ofte brukes dessuten disse sjangrene spesifikt om romaner, selv om man også kan se for seg et fantasy-skuespill (f.eks. Harry Potter and the Cursed Child) eller YA-dikt (som Poisoned Apples av Christine Heppermann, og kanskje kan man også si at Rupi Kaurs Melk og honning passer inn her?).
Distinksjonen mellom epikk, lyrikk og dramatikk, derimot, bestemmes i stor grad av tekstens form, i hvert fall slik vi bruker dem i dag. Lær mer om sjangre og kjennetegn via norskkurs på nett.
Slik kan du finne ut hvilken sjanger det er
Dersom du lurer på om en tekst hører til sjangeren krim eller ei, er det naturlig å stille spørsmål som:
- Hva skjer i teksten?
- Drives leseren frem av et ønske om å løse en gåte, gjerne knyttet til et lovbrudd?
- I hvilken grad ligner teksten på andre tekster som hører til krimsjangeren?
Om du lurer på om en tekst er en roman eller en novelle, vil du heller stille spørsmål av typen:
- Hvor lang er teksten?
- Er handlingen fokusert innenfor et kort tidsrom, eller strekker den seg ut i tid?
- Er persongalleriet stort?
- Finnes det andre trekk ved teksten som er typiske for romanen eller novellen?
Hvordan vet man hvilken sjanger et verk hører til?
Sjanger bestemmes av en kombinasjon av formelle og innholdsmessige trekk ved et verk. Noen sjangre, for eksempel eventyret, har stramme konvensjoner, mens andre, romanen, nesten best kan karakteriseres ved sin plastisitet og mulighet til å gjennomgå utvikling.
Lengden på teksten kan si noe om sjangeren
De aller mest åpenbare sjangerbestemmende formelementene ved et litterært verk er ting som lengde og hvorvidt verket er skrevet på prosa, altså løpende tekst som regel uten fast rytme eller rim, eller delt inn i verselinjer.
Det er imidlertid ikke så enkelt som at vi kan si: For at noe skal være et dikt, må det være delt inn i verselinjer. Også et kortere stykke med løpende tekst, gjerne med et navn og med større betydningsmetning enn i annen prosa, kan nemlig regnes som et dikt.
Etter å ha lært grunnleggende sjangertrekk fra ditt norskkurs Oslo, kan det være frustrerende å oppdage at litteratur "i det fri" ofte nekter å la seg begrense av de rammene vi forventer at den skal begrenses av. Dette er en av utfordringene du kan støte på når du skal analysere skjønnlitteratur.
Tekstens form sier oså noe om sjangeren
Du kan imidlertid trøste deg med at alt det du har lært om novellens, dramaets og diktets form også er med på å gjøre deg rustet til å snakke om teksten som unndrar seg enkel kategorisering. De samme begrepene kan nemlig ofte brukes, bare at de i stedet for å beskrive hva teksten gjør, beskriver hva den unngår å gjøre, eller hvordan den modifiserer konvensjonelle grep.
Dermed har du gode forutsetninger for å lykkes både på muntlig og skriftlig eksamen.
Hva er forskjellen på skjønnlitteratur og faglitteratur?
Faglitteratur er, som navnet tilsier, litteratur som tar for seg fagstoff. Læreboka di er faglitteratur, det samme er forskningsartikler og bøker om psykologi, filosofi og så videre. Når vi skal sette opp et motstykke til skjønnlitteratur, snakker vi i stedet om sakprosa.
Hva er faglitteratur?
Sakprosa rommer faglitteraturen, men også andre sjangre, som avisartikler, oppskrifter, brukerveiledninger, kronikker, biografier og så videre.
Den primære forskjellen mellom skjønnlitteratur og sakprosa er at sistnevnte sikter mot å handle om virkeligheten og tingene i den, fra gjenstander til hendelser og personer.
Om du ønsker å lære deg mer om å skrive, kan du kontakte en lærer ved å enten søke på stedet du bor ved, for eksempel "Bergen norskkurs" eller ved å gå inn på Superprof og finne lærere i norsk i nærheten av der du bor.
Skillet mellom skjønnlitteratur og sakprosa
Den som skriver skjønnlitteratur, står derimot fritt til å fantasere og forvrenge og dikte så mye den ønsker. I noen tilfeller betyr det at en helt ny verden diktes frem, som i Ringenes herre. I andre tilfeller tar kanskje forfatteren utgangspunkt i sine egne, helt faktiske opplevelser.
Det som da skiller verket fra sakprosa, er at forfatteren bruker virkemidler for å fremstille sin subjektive opplevelse av hendelsene, gjerne på en slik måte at leseren lever seg inn i det som fortelles.
Forfatteren omformer dem på en eller annen måte til kunst. Motivasjonen er dessuten gjerne ikke å overbevise eller informere, slik tilfellet gjerne er for sakprosa, men i stedet å formidle, å dele, å skape en opplevelse hos leseren.
Tenker du at overgangen mellom de to gruppene er glidende, har du helt rett. En kronikk kan for eksempel fint uttrykke forfatterens subjektive opplevelse av en hendelse.
Noe av det som gjør at en slik tekst fremdeles er sakprosa, er at formålet gjerne er å påvirke leseren til å sympatisere med forfatteren og gi sin støtte til saken. Den er altså argumenterende, på en måte den skjønnlitterære teksten i de fleste tilfeller ikke vil være det.
Nok et skille mellom de to typene tekst finner vi i det ene navnet, skjønnlitteratur. Skjønnlitteraturen er gjerne mer opptatt av språket som et mål i seg selv, og skal gjerne oppleves på en måte sakprosaen ikke skal. I sakprosaen, som skal forstås og overbevise, er derimot språket først og fremst et verktøy.
Tematikk: Hvordan forstå tekstens røde tråd
Et av de viktigste elementene å identifisere når du skal analysere en skjønnlitterær tekst, er dens tematikk. Dette betyr at du må finne frem til de sentrale ideene som løper gjennom verket.
Typiske temaer i skjønnlitteratur
Det er ingen begrensninger for hva en teksts tematikk kan være, og det er er forresten ikke heller slik at en tekst bare kan ha ett tema.
Ikke overraskende er det spesielt noen temaer som går igjen i litteraturen. Blant dem kan vi nevne:
- makt
- kjærlighet
- familie
- livet og døden
- persepsjon og virkelighet
- vennskap
- identitet
- håp og drømmer
En teksts tema vil gjøre seg gjeldende gjennom hele eller i hvert fall betydelige deler av verket. Det utforskes og utvikles gjennom elementer som personene, deres mål og det som skjer med dem, gjennom motiver, gjennom språklige og strukturelle valg og gjennom fremstillingen av det litterære universet.
Slik kan du komme i gang med en skjønnlitterær analyse
For å komme i gang med en tematisk analyse av en tekst eller et utdrag, kan du for eksempel stille deg selv følgende spørsmål:
- Hvordan bidrar språkvalg til å underbygge tematikken?
- Hvordan gjøres tematikken synlig gjennom karakterene?
- Hvilke hendelser underbygger tematikken?
Dette er stoff du også kan støte på på eksamen, både muntlig og skriftlig. Det gjelder derfor å få det under kontroll, helst i god tid før mai nærmer seg!
Språk, virkemidler og struktur
Når vi snakker om språket i en tekst, sikter vi til noen av dens minste byggesteiner. Skal du beskrive språkbruken i en tekst, vil det være naturlig å trekke frem elementer som
- om språket er direkte eller billedrikt
- om setningene er korte eller lange
- at språket har en bestemt rytme eller bruker rim
- at forskjellige karakterer snakker på forskjellig måte
Litterære virkemidler i skjønnlitteraturen
Det er dessuten lurt å kaste et nærmere blikk på troper og figurer, altså litterære virkemidler, og deres effekt. Blant de viktigste kan vi trekke frem
- similer og metaforer
- gjentagelser og parallellismer
- ironi
- kontrast
- personifikasjon og besjeling
Strukturen i teksten
Når vi derimot snakker om en teksts struktur, sikter vi til de mer overordnede elementene i tekstens konstruksjon, som dens oppbygning, omfang, inndeling og utstrekning.
Gjentagelser, motiver, fortellerperspektiv og setnings-, avsnitts- og kapittelkonstruksjon er også elementer som er bestemmende for tekstens struktur.
Den dramaturgiske oppbygningen
Ikke minst kan man analysere en skjønnlitterær teksts dramaturgiske oppbygning og spenningskurve. Dette er spesielt relevant i de tekstene der et narrativ står sentralt. Blant annet de følgende elementene er med på å strukturere historiefortellingen i mange romaner, noveller og skuespill:
- eksposisjon
- vendepunkt
- avsløring
- klimaks
- løsning
Hvordan gjør du en skjønnlitterær analyse?
Når læreren din ber deg om å skrive en analyse av et litterært verk eller et utdrag, er det umulig å dekke over alle områder. Utvalget du gjør, vil ofte avhenge av oppgaveteksten. Om denne er relativt åpen, er det opp til deg å velge hva du vil legge mest vekt på. Det er ikke nødvendigvis så lett.
For å skrive en språklig rettet oppgave bør du rette oppmerksomheten mot det følgende: Hvordan har forfatteren brukt forskjellige teknikker for å skape effekt og formidle et budskap?
Du vil også måtte komme innom spørsmål om hva teksten sier og hvem den handler om. Disse er imidlertid først og fremst med på å legge grunnen for å gi et godt svar på det første spørsmålet.
En analyseoppgave kan også ta for seg følgende elementer:
- karakterene
- fortelleren
- tematikken
- strukturen og sjangeruttrykket
- konteksten og den historiske plasseringen
- verkets effekt på leseren
Ikke glem å svare på oppgaven!
For å kunne skrive en god oppgave, må du først og fremst svare på det oppgaven spør deg om. En sammenligning av to skjønnlitterære tekster vil for eksempel se helt annerledes ut enn en oppgave som fokuserer på en enkelttekst.
Etter å ha jobbet med teksten, er du klar til å gå i gang med å skrive om den. Selv om vitenskapelighet ser ganske annerledes ut innenfor norskfaget enn innenfor for eksempel kjemifaget, er det også her viktig å være saklig og redelig. Det betyr at du må begrunne påstandene dine godt.
Et viktig ledd i denne prosessen er å inkludere sitater fra teksten som underbygger argumentene dine. Husk imidlertid at korte sitater ofte er nok. Et konsist, velvalgt utdrag vil ha betydelig større slagkraft enn lange innlimte avsnitt.
Hvordan skrive en skjønnlitterær tekst?
Å skrive en skjønnlitterær tekst er noe ganske annet enn å analysere skjønnlitteratur, men erfaring med å skrive styrker gjerne evnene dine til å analysere tekst.
Skal du skrive en skjønnlitterær tekst, må du først ta en del innledende valg:
- Hva slags type tekst skal du skrive? (Novelle, dikt etc.)
- Hva/hvem skal teksten handle om?
Svarene på disse spørsmålene vil gjøre deg i stand til å begynne å reflektere over teksten din, og kanskje også prøve å skrive litt. Da vil du etter hvert støte på nye avgjørelser:
- Skal du skrive i første- eller tredjepersonsperspektiv?
- Hvem skriver du for? (Barn, ungdom, voksne)
- Hvilke virkemidler er best egnet til å formidle det du ønsker å formidle?
... og så videre. En skriveprosess innebærer gjerne at man må bruke litt tid på å gjøre seg kjent med stoffet, og man må gjerne gjennom flere utkast før teksten når sin endelige form.
Når det gjelder spørsmålet om du bør planlegge teksten først, og så skrive den ut, eller begynne å skrive med en gang, og se hvor historien tar deg, er det opp til deg.
Med litt erfaring merker du fort hvilken metode som fungerer best for deg. Men husk at det du skriver, ikke trenger å være perfekt med en gang. Jakten på perfeksjon er ofte mer til hinder enn hjelp.
Og hva med den skjønnlitterære analysen?
Det kan kreve litt prøving og feiling, men etter noen forsøk, og forhåpentligvis med god veiledning fra norsklæreren eller en privatlærer som holder norskkurs, kommer du til å merke at den litterære analysen virkelig er på vei innunder huden din.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
