Midt i Vest-Europa er Frankrike et land med en fascinerende historie formet av erobring, konflikt og revolusjon. Fra dannelsen av nasjonen i middelalderen til avskaffelsen av monarkiet og landets rolle i andre verdenskrig, er Frankrikes historie rik og variert.
Å lære mer om et lands fortid er en fin måte å få en forståelse av menneskers syn og tradisjoner på. Frankrike har sett hundrevis av epoke-definerende hendelser i tillegg til et vell av viktige figurer. Landet har ikke hatt en enkel reise med tanke på opprettelsen av republikken. Seirene og motgangene den franske nasjonen har sett er ikke bare viktige i Frankrikes historie, men også i Europas historie.
Hvilke historiske hendelser er de viktigste? Og hvilke har satt sine spor i dagens Frankrike? La oss ta en titt på 10 av de viktigste øyeblikkene i Frankrikes historie!
1. Regjeringen til Klodvig (481–511)
Klodvig I grunnla kongeriket Frankrike ved å forene alle de frankiske stammene under én hersker.
Klodvig var opprinnelig kongen av en frankisk stamme kjent som Salian Frankene blant andre. Han ble født i en pagan familie, men utforsket arianisme (en kristen kjetteri) før han ble døpt i den katolske kirken senere i livet.
Hans endringer i det politiske systemet fra en der hver stamme hadde sin egen hersker, til en hvor de alle ble styrt av en konge, homogeniserte det frankiske riket og sørget for at tronen ville bli overført til hans etterkommere. På grunn av dette anses Klodvig I å være grunnleggeren av Merovingere-dynastiet, som overlevde i over 200 år.
2. Karl den store blir tysk-romersk keiser (800)
Karl den Store arvet den frankiske kronen sammen med sin bror, Karloman, etter faren Pepin III døde. Maktfordelingen over riket ga en hard rivalisering mellom brødrene, og Karl den store inngikk så mange allianser han kunne for å sikre sin posisjon som hersker.
Da Karloman plutselig og uventet døde i 771, ble Karl den store igjen som hersker over det frankiske riket. Frankisk tradisjon dikterte at som konge av frankene var Karl den store en krigerkonge. Hans plikt var å lede troppene hans til seier over andre territorier på samme måte som hans Merovinger-forgjenger hadde gjort.
Den militære dyktigheten til Karl den store ble anerkjent av pave Leo III da han kronet ham tysk-romersk keiser i år 800. I sin posisjon som keiser over mesteparten av Europa klarte Karl den store å holde kristendommen i live.
3. Signering av Traktaten i Verdun (843)
Undertegnelsen av traktaten i Verdun førte til slutten på den karolingiske borgerkrigen og delte imperiet til Karl den store imperiet i tre kongeriker: Vestfranken, Midtriket og Østfranken, som ble styrt av henholdsvis Karl den skallede, Lothar og Ludvig den tyske. Undertegnelsen av denne traktaten er spesielt viktig da den la grunnlaget for dagens europeiske land.
Etter sønnen til Karl den store, Ludvig den fromme, døde, ble det karolingiske imperiet delt inn i tre territorier – ett for hver av Ludvigs overlevende sønner.
Ludvigs eldste sønn, Lothar I, var ikke fornøyd med andelen makt hans far hadde etterlatt. Derfor ville han overstyre broren Ludvig den tyske og halvbroren Karl den skallede for å få kontroll over hele imperiet. Som gjengjeldelse for Lothars grådighet erklærte Ludvig og Karl krig mot broren.
4. Ludvig XIs regjeringstid (1461–1483)
Kong Ludvig XI var kongen som tok slutt på hundreårskrigen med undertegnelsen av Picquigny-traktaten i 1475.
Etter faren, Karl VII, døde, ble Ludvig hersker over kongeriket Frankrike i 1461. Imidlertid forårsaket Ludvigs forhold til faren en komplisert situasjon etter hans død.
Ludvig hadde fått makt over Dauphiné-regionen under farens regjeringstid, men han var litt av en opprører. Til tross for farens tilgivelse, etablerte Ludvig sitt eget politiske system i regionen som førte til at faren hans involverte seg. Imidlertid ankom Karl VIIs tropper Dauphiné bare for å finne at Ludvig hadde flyktet til hertugen av Burgund.
Etter kong Karls død lot Ludvig burgunderne ta kontroll over kongeriket Frankrike, men dette var ikke slutten på konflikten for Ludvig. Da den neste hertugen av Burgund, en fiende av Ludvig, forsøkte å gjøre opprør, skilte Ludvig ham fra de engelske troppene (som burgunderne var alliert med) med undertegnelsen av Picquigny-traktaten. Denne traktaten erklærte fred mellom England og Frankrike.
5. Sentralisering av makten i Frankrike av Ludvig XIV (1661)
Ludvig XIV, også kjent som «Solkongen» regjerte fra 1643 til 1715. Han er mest kjent for å bokstavelig talt bringe Frankrikes kongelige og politiske sentre under ett tak – hjemme hos ham i slottet i Versailles.
Ludvig oppnådde dette først ved å erklære seg som en guddommelig hersker over Kongeriket Frankrike etter kardinal Mazarins, hans sjefsminister, døde. Selv om dette trekket var strengt mot fransk politisk og kongelig tradisjon, var Ludvig overbevist om sin guddommelige rett til å herske over riket som en diktator.
I løpet av sin tid som hersker i Frankrike så Ludvig det som sin plikt å ta opp problemene forårsaket av adelen, som vanligvis dukket opp i form av borgerkrig. Han klarte å gjøre ting ved å arrangere eventer for aristokratiet så vel som parlamentet og andre medlemmer av kongefamilien i Versailles. I tillegg til at dette forente politiske og kongelige liv, betydde det også at Ludvig hadde et middel til å holde øye med de adelige.
Lær mer om monarkene i Frankrike gjennom franskundervisning Oslo og andre steder i Norge ved hjelp av Superprof.
6. Den franske revolusjon (1789)
Den franske revolusjon var et sentralt punkt i Frankrikes historie. Fra opptøyene med en misfornøyd tredjestand (bestående av bønder) til opphevelsen av det franske monarkiet, så den franske revolusjonen mange blodige kamper, henrettelser og triumfer for opprørerne.
Det var mange årsaker til revolusjonen. For eksempel lot en finanskrise og stor gjeld kong Ludvig XVI lete etter en måte å skaffe penger på. Dessverre ble hans foreslåtte beskatning av de tradisjonelt unntatte adelsmenn avvist. Han samlet stenderforsamlingen i et forsøk på å løse problemet, men dette gikk imidlertid ikke etter planen. Tredjestanden erklærte seg som suveren hersker over Frankrike etter at de brøt fra stenderforsamlingen og opprettet nasjonalforsamlingen.
Revolusjonen kulminerte i henrettelsen av kongelige og alle som ble mistenkt for å planlegge en motrevolusjon, under Maximilien Robespierre.
7. Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789)
Utkastet til erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 markerte et sentralt punkt i den franske revolusjonen. Den ble vedtatt av nasjonalforsamlingen som en del av etableringen av en ny fransk grunnlov.
Dokumentet består av sytten artikler som beskriver menneskers rettigheter i sammenheng med et nytt Frankrike. For eksempel krever erklæringen en stopper på føydalismen og dermed aristokratiske makter over landet og mennesker, samt at det franske folket blir suverenitet over landet sitt.
Denne erklæringen ble brukt sammen med Magna Carta som inspirasjon for FNs Menneskerettighetserklæring i 1948.
8. Vichy-regimet (1940–1944)
Under andre verdenskrig ble Frankrike delt i to soner under signeringen av et våpenhvile mellom Frankrike og Tyskland i 1940. Den nordlige sonen ble okkupert av tyske styrker og den sørlige delen av landet ble kjent som «Free Zone».
Selv om det så ut til at den franske staten ville prøve å fortsette som normalt, hadde lederen Philippe Pétain andre ideer. Pétain etablerte et regime med verdier for det som ble fulgt i Nazi-Tyskland. Pétiains påfølgende avtale om å samarbeide med Tyskland ble møtt med protest, og Vichy-regimet ble avsluttet i 1944 da Frankrike ble frigjort av de allierte.
9. Den femte franske republikk (1959)
Den femte republikk er et regjeringssystem som ble utarbeidet av president Charles de Gaulle og senere godkjent av det franske folket i en folkeavstemning. Den viktigste forskjellen mellom den fjerde og den femte republikken er at presidenten ble gitt mer autoritet på bekostning av nasjonalforsamlingen, som nå er parlamentets underhus.
Som du helst sikkert vil få vite på dine fransk kurs: Den femte republikken er en relativt ny regjeringsform, og er fremdeles til stede i dag med Emmanuel Macron som president.
10. Mai ’68 (1968)
Hendelsene i mai 1968 markerte livet til en generasjon franske studenter.
På 1960-tallet ble det mye politisk uro for Frankrike. Algerisk uavhengighet, erklæringen om den femte republikken og Vietnamkrigen resulterte i at det var mye å diskutere. Med den betydelige veksten i antall unge som gikk på universitetet i Frankrike, hadde studentene en egen stemme.
Studentene var lei av et land som var opptatt av gamle verdier som imperialisme og tradisjonalisme. Studentenes forakt for måten landet ble drevet på ble til av en tvist om tilstedeværelsen av menn og kvinner i de samme universitetshyblene.
Dette argumentet førte til en snøballeffekt som førte til fengsling av studenter, bygging av barrikader og nedleggelse av Sorbonne-universitetet. Mai 1968 huskes som en demonstrasjon av antiautoritarisme og avvisning av konservative verdier i Frankrike.
Du vil kanskje ikke lære om disse viktige anledningene i fransktimene dine, men du vil sikkert få en sjanse til å forstå litt om den franske kulturen og selvfølgelig språket. På Superprof kan du finne privatlærere som har fransk språkkurs på nett.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
