60 talls musikk var ikke bare lyden av et nytt tiår, det var følelsen av en verden i endring. Musikk fra 60 tallet skilte seg ut med sin rå energi, politiske undertoner og dype følelser. Rocken gikk fra å være lettbeint og dansbar til å bli et uttrykk for opprør, frihet og drømmer. Tekstene handlet ikke lenger bare om kjærlighet – men også om krig, rettferdighet og håp.
Det var som om hele verden våknet med en gitar i hånden og noe viktig å si.
The Beatles, The Rolling Stones, Aretha Franklin og Jimi Hendrix ble ikke bare superstjerner – de ble stemmene til en hel generasjon. Slagere fra 60 tallet ble soundtracket til ungdomsopprør, motkultur og fellesskap. Og mange av disse sanger fra 60 tallet spilles fortsatt – fordi de traff noe ekte, og fortsatt gjør det.
I denne artikkelen tar vi deg med tilbake til musikkens gullalder. Du får høydepunktene fra et tiår fylt av ikoniske låter, modige artister og uforglemmelige øyeblikk. Kanskje oppdager du noe nytt. Kanskje gjenoppdager du noe du hadde glemt.
La oss reise tilbake til hjertet av 60-tallet, og kjenne på rytmen som aldri stilnet.

Ønsker du å se hvordan musikken utviklet seg etter 60-tallet, bør du lese mer om diskokulturen og lydbildet som preget 70-tallet.
Alt du trenger å vite om 60 talls musikk og rockens gullalder
60 talls musikk tok verden med storm. Det som i utgangspunktet var enkel dansemusikk, utviklet seg raskt til noe dypere – en kraftfull stemme for en ny generasjon. Musikken fra 60-tallet ble høyere, friere og langt mer meningsfull. Dette tiåret ga oss slagere fra 60 tallet som fortsatt får hjertene til å banke og føttene til å trampe.
Her ser vi nærmere på høydepunktene i rockens utvikling i løpet av 60-tallet – en reise gjennom banebrytende sanger fra 60 tallet, ikoniske artister og lydbilder som for alltid forandret musikkhistorien.
1960–1962: Den første gnisten
Rocken løsriver seg fra 50-tallets stil og former sin egen identitet. Unge artister blander blues, soul og folk og Motown begynner å skinne med rytmer som er umulige å stå stille til.
1963: The Beatles bryter gjennom
Med «Please Please Me» og sitt sjarmerende image, starter Beatlemania i Storbritannia. En ny æra er i gang og den er fengende.
1964: Den britiske invasjonen når USA
The Beatles, The Rolling Stones, The Kinks og The Who tar Amerika med storm. Unge amerikanere svelger britisk rock rått og musikkbildet snus på hodet.
1965-1966: Tekstene får dybde
Musikken blir mer personlig og politisk. Bob Dylan går elektrisk og ryster fans. The Rolling Stones gir oss «Satisfaction». The Beach Boys presser grensene med «Pet Sounds».
1967: Summer of love
Psykedelisk rock dominerer. Jimi Hendrix og Janis Joplin lyser opp Monterey Pop Festival. The Beatles slipper «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» og blir til et album som endrer alt.
1968: Rått, høyt og ærlig
Verden er i opprør og det speiles i musikken. Låter som «All Along the Watchtower» og «Street Fighting Man» setter tonen. Vi aner starten på hardrock og metal.
1969: Woodstock og rockens høydepunkt
Over 400 000 mennesker samles til en fredelig feiring av musikk og kjærlighet. Jimi Hendrix, Santana og Crosby, Stills, Nash & Young leverer legendariske opptredener. Rocken er blitt et opprør og en bevegelse.
David Bowie, Queen og Led Zeppelin ble superstjerner på 70-tallet, men røttene deres er plantet i 60-årene.
Bob Dylan og John Lennon skrev sanger som ble symboler på fred, frihet og protest. Både «Blowin’ in the Wind» og «Give Peace a Chance» er fortsatt aktuelle.
For å forstå 60-tallets plass i en større sammenheng, kan det være nyttig å se nærmere på hvordan musikken utviklet seg gjennom hele 1900-tallet.

Topp 10 sanger fra 60 tallet som definerte en hel generasjon
Noen låter blir spilt én gang og glemt. Andre fester seg. De setter seg fast i hjertet, i hodet, i historien. Her får du ti udødelige sanger fra 60 tallet.
Dette er låter som fortsatt spilles i dag, og som sier noe om hva musikk virkelig kan bety.
1. «(I Can’t Get No) Satisfaction» – The Rolling Stones (1965)
Med et riff som er like gjenkjennelig i dag som da den først kom, uttrykker denne låta frustrasjon, rastløshet og ungdommelig opprør. The Rolling Stones ga rocken et nytt, skittent og ærlig uttrykk og «Satisfaction» ble en brennende protest mot det overflatiske forbrukersamfunnet.
2. «Like a Rolling Stone» – Bob Dylan (1965)
Her handler det ikke bare om musikk, men om holdning. Dylan skrev en låt som rystet både publikum og bransje. Den var lang, ustrukturert og poetisk og den åpnet døra for en ny type rock.
Her fikk tekstene fikk stå i sentrum. Han sa ikke bare hva vi skulle danse til, men hva vi burde tenke på.
3. «Purple Haze» – The Jimi Hendrix Experience (1967)
Når man hører de første sekundene av «Purple Haze», vet man at man er på vei inn i noe helt annet. Hendrix redefinerte hva en gitar kunne gjøre, og denne låta er både drømmende, vill og totalt grensesprengende. Mange mener at det var her psykedelisk rock virkelig fikk et ansikt.
4. «A Day in the Life» – The Beatles (1967)
Denne sangen starter rolig, blir eksperimentell, og ender med et siste pianoklang som henger i luften lenge etterpå. Det er nesten umulig å plassere den i én sjanger. «A Day in the Life» viser Beatles på sitt mest kunstneriske og nyskapende.
5. «Good Vibrations» – The Beach Boys (1966)
Fargerik, leken og ambisiøs. Brian Wilson jobbet i månedsvis for å bygge denne låta bit for bit i studio, og resultatet ble en produksjon som satte en ny standard. Dette er ikke bare en sommerlåt, det er en teknologisk triumf.
6. «Sunshine of Your Love» – Cream (1967)
Denne låta har et av de mest gjenkjennelige riffene i rockehistorien. Det er tungt, seigt og rett fra bluesens sjel. Med Eric Clapton i front og Jack Bruce på vokal, balanserer Cream mellom rå rock og dyp følelse. Videre åpner de døren for hardrocken som skulle komme.
7. «House of the Rising Sun» – The Animals (1964)
Det er noe uhyggelig vakkert over denne balladen. Den bygger seg sakte opp med orgelet som slynger seg rundt vokalen, og forteller historien om et liv på avgrunnens kant. Det var mørkt, dramatisk og helt nytt i sin tid, og det låt som en gammel legende.
8. «Fortunate Son» – Creedence Clearwater Revival (1969)
Her får du krystallklar samfunnskritikk servert med tre grep og full fart. Midt under Vietnamkrigen ble denne låta et kamprop mot urettferdighet og politiske forskjeller. Den sier det som det er, og det gjør den fortsatt.
9. «White Room» – Cream (1968)
Med sine mørke harmonier og episke lydbilde er «White Room» en av Creams mest minneverdige sanger. Låta er bygd opp som en fortelling, både kryptisk og melankolsk, og markerer slutten på 60-tallets uskyldige idealisme.
10. «All Along the Watchtower» – The Jimi Hendrix Experience (1968)
Bob Dylan skrev originalen, men det var Jimi Hendrix som gjorde den udødelig. Versjonen hans er intens, dramatisk og teknisk imponerende. Det er som om gitaren hans snakker.
Denne coverlåta er et skoleeksempel på hvordan man kan gjøre en god sang enda større.
Disse sangene er ikke bare gode, de er historiske. De definerte 60-tallets musikk, og la grunnlaget for alt fra punk til pop. I neste del av artikkelen ser vi nærmere på de norske artistene som satte sitt preg på samme tiår.
Hvis du er nysgjerrig på hvordan det hele begynte, anbefales det å se nærmere på jazzens gullalder på 1920-tallet.
Norske slagere fra 60 tallet med dans, svaberg og en ny lyd
Norsk musikk på 60-tallet var kanskje ikke like revolusjonerende som i USA og Storbritannia. Men likevel var det et tiår preget av forandring, ungdommelig mot og nye impulser. Norske artister fanget tidens ånd, enten det handlet om kjærlighetssorg, hverdagsglede eller å drømme seg bort til varmere strøk.
Fra danseband til beat som hele landet nynnet med
Mange av sangene som preget det norske 60-tallet var oversettelser av internasjonale hits, men med et særnorsk preg. Humor, sjarm og lune refrenger sto sterkt. Særlig i slagere som «Gi meg fri i kveld» (Jan Høiland), «La meg være ung» (Wenche Myhre) og «Midtsommarnatt» (Kari Neegård).
The Pussycats fra Tromsø skapte beat-hysteri med låter som «Just a Little Teardrop», og ble et av de første norske bandene som prøvde seg internasjonalt. Bandet skilte seg ut med sitt engelske språk og sin råere sound, sterkt inspirert av britiske forbilder.
Et mangfold av stemmer
Musikken var ikke én sjanger, men mange:
- Vi fikk viser fra Arne Bendiksen og Ray Adams
- Klassiske duetter som Nora Brockstedt og Jan Høiland i «Gi meg fri i kveld»
- Og ekte dansebandtoner fra Gluntan og Gunnar Engedahl.
- Det var også plass til mer eksperimentelle uttrykk, som Elizabeth Grannemanns «Jeg har aldri vært så lykkelig».
Her er noen typiske slagere fra 60 tallet du kanskje kjenner til:
- «Bare du» med Anita Hegerland
- «Det var du som sa nei» med Jan Høiland
- «Tio tusen røda rosor» med Ray Adams
- «Evig din» med Grynet Molvig
- «Jeg vil ha en blå ballong» med Oddvar Sanne
- «Min første kjærlighet» med Olav Stedje
Disse låtene ble spilt på radio, danset til på lokalet og nynnet over hele landet. Og selv om tekstene ofte var enkle og livssynene romantiske, var de også viktige stemningsbærere for en generasjon i endring.
Norske artister som formet tiårets lyd
Mange av navnene som dominerte 60-tallets hitlister i Norge var også med å forme musikkbransjen videre.
Arne Bendiksen både skrev, produserte og drev plateselskap. Artister som Åse Kleveland, Grynet Molvig og Kari Neegård åpnet dørene for kvinnelige stemmer i et ellers mannsdominert miljø.
Er du mer fan av nostalgi fra nyere tid, kan du også utforske hvilke sanger som preget 90-tallets hitlister.

Lær å spille og synge 60 talls musikk der du er
Har du blitt inspirert til å utforske 60-tallets rock og pop på egen hånd? Å lære å synge og spille klassiske sanger fra denne epoken er både lærerikt og utrolig gøy. Det gir deg en dypere innsikt i musikkens historie, og kanskje også en ny favorittlåt å mestre på gitar, bass eller piano. Et godt sangkursus kan være akkurat det du trenger for å komme i gang.
Hos Superprof finner du dyktige musikklærere som kan hjelpe deg med å lære alt fra «Satisfaction» til «La meg være ung». For eksempel kan sangtimer oslo være et godt alternativ hvis du befinner deg i hovedstaden.
Søk etter «musikkurs» eller «rockelærer» på Superprof.no, og kom i gang med å spille musikken som forandret verden. Det er enklere enn du tror. Hvis du er i Stavanger, anbefaler vi å prøve sangtimer stavanger.
Lyst til å lære deg å spille rock fra 60-tallet?
Du trenger ikke være Jimi Hendrix for å komme i gang. Mange av låtene er perfekte for nybegynnere, og med riktig lærer kan du raskt mestre både rytmer og soloer.
Superprof har mange flinke musikkpedagoger, både for deg som vil lære på nett eller ansikt til ansikt. For de som ønsker personlig veiledning, kan en sangpedagog trondheim gi deg de ekstra tipsene du trenger.









