Er du sliten av å forsøke å forstå kvarker og generell relativitet, eller ønsker du å bli inspirert av fysikkens verden? Ta en pause og hent ny inspirasjon fra vår liste over bemerkelsesverdige fysikere i denne guiden.
Da vi tenkte ut temaet for denne artikkelen, vurderte vi hvordan vi skulle presentere våre berømte fysikere. Vi kunne presentere dem kronologisk, og startet med den første og endt med den siste. Eller vi kunne startet med nålevende fysikere og arbeidet oss bakover. En tredje mulighet var å velge et smalere felt, og for eksempel ta for oss kvantefysikk, astrofysikk eller teoretisk fysikk.
Men til slutt endte vi med en siste mulighet, som er å starte med medlemmer av den mest underrepresenterte gruppen innen all vitenskap, også fysikken: Nemlig kvinner! Derfor starter vi i denne guiden med å presentere noen av fortidens og nåtidens fremste kvinner innen fysikk.
For kjønnsbalansens del, og på grunn av deres betydelige bidrag innen fysikken, kommer vi også til å presentere noen av de fremste mannlige fysikerne. Og sist, men ikke minst, ønsker vi å introduserer deg til noen kjente norske fysikere – slik at du kan lære mer om Norges innvirkning på fysikken også. Gjør deg klar til å bli inspirert!
Berømte kvinnelige fysikere
Listen over berømte kvinnelige fysikere risikerer å bli kort og det er mer enn én årsak til det. Samtidig har vi kvinner som var pionerer i mer enn én vitenskap, som Marie Curie, som aldri hvilte i sin søken etter kunnskap. Og selv om hun gjerne er den mest kjente, finnes det også andre kvinnelige fysikere det er verdt å kjenne til. La oss presentere noen av dem!
Marie Curie (1868–1934)
Marie Curie var den første kvinnen som noen gang mottok en Nobel-pris, den første personen som mottok prisen to ganger, og til dags dato det eneste mennesket som har fått prisen to ulike vitenskaper, i henholdsvis fysikk og kjemi.
Selv om hun er mest kjent for sine bidrag innen kjemien (hun oppdaget to grunnstoffer, polonium og radium), var den første Nobel-prisen hun mottok en anerkjennelse av forskningen hennes på stråling.
Da den svenske Nobel-komiteen skulle dele ut prisen, var hun innledningsvis utelatt, mens ektemannen Pierre Curie og Henri Becquerel sto som mottakere. Herr Curie påpekte feilen overfor matematikeren Magnus Mittag-Leffler i komiteen, og Marie Curie ble prismottaker på lik linje med mennene.
Curie-paret var så engasjert i forskningen sin at de ikke tok seg tid til å reise og motta prisen før i 1905, to år etter at de fikk den. Da reiste de først og fremst fordi de var pålagt av priskomiteen å holde tale og akseptere prisen i Sverige.
Marie Curie er regnet som et av de største geniene i vitenskapshistorien. Hun står for etableringen av en teori om radioaktivitet, et begrep hun selv laget.
Er du interessert i å lære fysikkbegreper også? Sjekk artikkelen vår som omhandler ulike fysikkbegreper du burde kunne.
Amalie Emmy Noether (1882–1935)
Noether ble først kjent som matematiker. Senere etablerte hun seg som teoretisk fysiker, der bidragene hennes var uvurderlige.
Som en av pionerene innen abstrakt algebra nektet hun å godta at kvinner skulle holde seg unna vitenskapene. Nazistene i Tyskland forbød henne å undervise, men hun fortsatte å berike sine studenters hoder i hemmelighet.
Noethers teorem forklarer forbindelsen mellom symmetri og såkalte bevaringslover.
Mange av hennes samtidige fysikere anså henne som den viktigste kvinnen i matematikkhistorien. Antagelig er dette fremdeles riktig.
Chien Shiung Wu (1912–1997)
Den kvinnelige fysikeren Chien Shiung Wu fikk kallenavnene «den kinesiske Marie Curie», «fysikkens førstedame» og «kjerneforskningens dronning» – ikke uten grunn.
Wu klarte å skille uran ved gassdiffusjon. Dette ble gjort som en del av det såkalte Manhattan-prosjektet – et forskningsprosjekt som resulterte i de første atomvåpnene.
Wu er likevel mest kjent for Wu-eksperimentet som beviste at såkalt paritet ikke bevares. Eksperimentet er kompliserte greier, men et resultat av det er at vi (det vil si forskerne) kan skille venstre fra høyre uten henvisning til menneskekroppen.
Rart å tenke på, ikke sant? Lær mer om flere fascinerende fysikkfakta.
For oppdagelsen fikk kollegene hennes Nobel-prisen i fysikk. Heldigvis gikk hun ikke tomhendt ut av det revolusjonerende eksperimentet. Hun fikk nemlig den første Wolf-prisen i fysikk og er den eneste kvinnen som har vunnet akkurat den prisen.
Maria Goeppert-Mayer (1906–1972)
Goeppert-Mayer var den andre kvinnen, etter Curie, som mottok Nobel-prisen. Som teoretisk fysiker fikk hun prisen for den grensesprengende utviklingen av en matematisk modell for atomkjerners skallstruktur.
Hun er dessuten husket for doktorgraden sin om to-foton-absorpsjon, en teori som var vanskelig å bevise da den kom ut, men enkelt kunne underbygges da lasere kom i bruk.
I dag er Goeppert-Mayer-enheten (GM) enheten for tverrsnitt av to-foton-absorpsjon.
Lise Meitner (1878–1968)
Meitner er like berømt for å ha bidratt i oppdagelsen av kjernefysisk fisjon (spalting av tunge atomkjerner), som for å ha blitt snytt av Nobel-komiteen. De ga nemlig prisen til hennes langvarige, mannlige samarbeidspartner.
I Tyskland ble hun den første kvinnelige professoren og instituttlederen ved Kaiser Wilhelm Institut. Men da nazismen vokste fram måtte hun fratre posisjonen sin og etter hvert flyktet hun til Sverige, hvor hun ble værende.
Dagens kvinnelige fysikere
Totalt sett har svært få kvinner fått vitenskapelige Nobel-priser, og bare tre har fått prisen innen fysikk. Selv om det er færre vitenskapskvinner enn -menn, er kvinnene statistisk sett underrepresentert på prislistene.
Priser eller ikke, har alle overnevnte kvinner satt standarden for dagens fysikere – kvinner som menn. Her er et knippe kvinnelige fysikere som har utmerket seg spesielt i samtiden:
- Jocelyn Bell Burnell – astrofysiker – den første til å observere pulsarer, roterende nøytronstjerner
- Sandra Faber – astrofysiker – pioner innen forståelsen av galaksers utvikling
- Fabiola Gianotti – partikkelfysiker – CERN-direktør
- Joan Feynman – astrofysiker – oppdageren av nordlysets opprinnelse, og pioner innen studier av solvind
- Lene Hau – kvantefysiker – pioner innen arbeidet med tregt lys, det vil si lys som beveger seg sakte
Kjente mannlige fysikere
Fysikken som disiplin er overbefolket av menn, og det er dermed vanskeligere å velge ut mennene som skiller seg ut. Det finnes rett og slett for mange verdifulle vitenskapsbidrag.
Derfor har vi i denne omgang utelatt Isaac Newton, Albert Einstein og den mer nåtidige Stephen Hawking, for heller å rette oppmerksomheten mot de som gjerne ikke har fått like mye omtale og oppmerksomhet.
Niels Bohr (1885–1962)
Den danske fysikeren Bohr bidro til forståelsen av atomets struktur og kvanteteori, men det var for komplementaritetsprinsippet han ble udødeliggjort. Prinsippet går ut på at flere parvise objekter på atomært nivå ikke kan undersøkes samtidig.
Både faren og lillebroren til Bohr var vitenskapsmenn. Allerede da unge Niels fortsatt var student, vant han en pris for å finne en måte å måle væskers overflatespenning. Han lagde utstyret til eksperimentet selv.
I 1920 grunnla Borh Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet. Det ble raskt verdenskjent for forskning i teoretisk fysikk og er i dag ledende innen blant annet biofysikk, partikkelfysikk, kvantemekanikk og nanoteknologi.
Max Planck (1858–1947)
Den teoretiske fysikeren Planck vant Nobel-prisen i fysikk i 1918 for sin kvantefeltteori om at energi forekommer i den ørlille, udelelige enheten kvanter. I dag regnes han som grunnleggeren av kvantefysikken.
Planck vokste opp i en intellektuell familie, men resten av familien var mer interessert i teologi enn fysikk. Læreren hans på skolen fikk derimot Planck interessert i astronomi, mekanikk og matematikk.
Intet mindre enn 83 vitenskapelige institusjoner er oppkalt etter mannen, innen en rekke ulike fagfelt.
Paul Dirac (1902–1984)
Dirac vakte oppmerksomhet blant vitenskapsfolk på grunn av arbeidet innen kvantemekanikk og kvanteelektrodynamikk.
Dirac-ligningen er likevel hva han huskes best for. Med ligningen ble det mulig å forstå fermioners (en elementærpartikkel) oppførsel, og senere også antimaterie, materie laget av antipartikler istedenfor partikler. Ifølge fysikerne finnes det til enhver tid en antipartikkel som speiler en partikkel.
Dirac kom fra enkle kår i Bristol i England, men mottok stipender som gjorde at han fikk råd til å studere på Cambridge-universitetet. Han studerte matte og ble spesielt fascinert av den generelle relativitetsteorien.
Richard Feynman (1918–1988)
Feynman var pioneren bak nanoteknologi. Faren jobbet som selger, så unge Feynman ble oppfordret til å være kritisk og ikke ta noen ting for god fisk. Som barn ble han så nysgjerrig at han installerte sitt eget laboratorium på gutterommet. Der mekket han blant annet på radioer og lagde et eget alarmsystem.
Søsteren var ni år eldre. Familien frarådet henne å ta utdanning, men søsknene sto nærme hverandre. Blant annet gjennom brorens veiledning ble også Joan Feynman en sentral astrofysiker (se listen over kvinnelige fysikere).
Enrico Fermi (1901–1954)
Enrico Fermi var en fysiker som følte seg like mye hjemme i den teoretiske som i den eksperimentelle fysikken. Han hadde ingen utfordringer med å først konstruere ligninger ved skrivebordet, for så å bevege seg over til laben for å teste regnestykket i praksis.
Fermi vokste opp i Roma, og fulgte som barn i hælene til storebroren som stadig mekket på motorer. Ved en tilfeldighet kom unge Fermi over ei fysikkbok på et marked. Han ble solgt, og så seg aldri tilbake.
Tiår senere påpekte han mengden potensiell kjernekraft i Einsteins relativitetsligning.
Han fant frem til nøytrinoet, og fikk partikkelen fermion oppkalt etter seg.
Fermi er i dag kjent som arkitekten bak kjernereaktoren, dermed også atomalderen og atombomben. Bidraget hans til å skape atombomben gikk tungt inn på ham. Da hydrogenbomben så dagens lys, forsøkte han forgjeves å stanse utviklingen av enda flere destruktive våpen.
Er du usikker på hva noen av begrepene som brukes betyr? Du er langt fra alene! Heldigvis vi har en ordbok med viktige fysikkord som kan hjelpe på vei.
Dagens mannlige fysikere
Fysikken er selvfølgelig et levende forskningsfelt også i dag og mange nåtidige menn har gjort seg bemerket.
- Edward Witten – teoretisk fysiker – forsker på stringteori, kvanteteori og andre felt innen matematisk fysikk
- Roger Penrose – matematisk fysiker – kjent for å undersøke koblingen mellom fysikk og bevissthet
- Alan Guth – teoretisk fysiker og kosmolog – opphavsmann til teorien om kosmisk inflasjon
- Peter Higgs – teoretisk fysiker – pioner innen forståelsen av subatomære partikler. Higgsbosonet er oppkalt etter ham
Fysikere fra Norge
I listene og beskrivelsen over finner vi mange menn og kvinner som har utmerket seg i fysikken. De er fra ulike land rundt om i verden, men vi har fortsatt ikke presentert noen fra Norge. Det må vi selvfølgelig også gjøre!
Selv om det gjerne ikke er de mest kjente utad i verden, finnes det flere norske fysikere som har gjort det stort. Og vi ønsker selvfølgelig å introdusere deg til noen av dem!
Kjente norske fysikere
- Kristian Birkeland (1867–1917)
- Vilhelm Bjerknes (1862–1951)
- Lars Onsager (1903–1976)
- Ivar Giaever (f. 1929)
- Sverre Jakob Alvsvåg (f. 1961)
- Olaf Devik (1886–1987)
- Alv Egeland (f. 1932)
- Jens Feder (f. 2019)
- Øystein H. Fischer (1942–2013)
- Cato Guldberg (1836–1902)
De fire store i norsk fysikk
De fire første fysikerne på listen over – Birkeland, Bjerknes, Onsager og Giaever – er kjent som de fire store.
Birkeland var en pionér innen forskningen på nordlys og andre fenomener i verdensrommet. Han ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger – i fysikk og kjemi – men vant aldri.
Bjerknes var en fysiker og meterolog som blir kalt den moderne værvarslings far. Hans ideer utviklet på starten av 1900-tallet ligger i dag i bunn av all værvarsling.
Lars Onsager regnes levde store deler av livet sitt i USA, men ble født i Oslo. Han ble nominert til nobelprisen i fysikk flere ganger og vant nobelprisen i kjemi i 1968. Prisen ble tildelt for sine «Onsager-relasjoner».
Til slutt har vi Giaever, født i Bergen. Han ble utdannet som maskiningeniør ved NTH i 1952 og flyttet senere til USA for å utdanne seg som fysiker – hvor han bor fortsatt. I 1973 fikk Giaever nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med elektron-tunnelering. Prisen fikk han tildelt sammen med Leo Esaki og Brian Josephson, og han har også mottatt mange andre priser.
Oppdag den spennende verden av fysikk
Både fortiden og nåtiden er tettpakket med både kvinner og menn fra Norge og andre land som har utmerket seg innen fysikken. Arbeidet deres fortsetter å inspirere blivende forskere. Kanskje du er én av dem?
Føler du deg inspirert? Dersom du selv er interessert i en karriere innen fysikk, kan du lese en introduksjon til alt du trenger å vite i vår hva er fysikk-guide. Og dersom du ønsker å utforske denne verdenen enda mer, kan det å ta privatkurs i fysikk være en god idé.
Ved hjelp av de dyktige lærerne her på Superprof kan du enkelt finne en lærer i nærheten av deg eller for privattimer på nett. Slik kan du lære mer om kjente fysikere, begrep og teorier i ditt eget tempo. Timene vil være skreddersydd for deg og dine ønsker, med fullt fokus på nettopp din læring.
Det beste av alt er at mange av lærerne våre tilbyr første kurstime helt gratis. Slik kan du teste det ut og se om læreren er rett match for deg. Så hva venter du på? Finn en fysikklærer og bli en ekspert i fysikk du også!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
