Sliten av å forsøke å forstå kvarker og generell relativitet? Ta en pause og hent ny inspirasjon fra Superprofs liste over bemerkelsesverdige fysikere.

Da vi tenkte ut temaet for denne artikkelen, vurderte vi hvordan vi skulle presentere lista over berømte fysikere. Vi kunne presentere dem kronologisk, og startet med den første og endt med den siste.

Eller vi kunne startet med nålevende fysikere og arbeidet oss bakover. Hvor langt tilbake skulle vi gå? Lista risikerte å bli uendelig lang.

En tredje mulighet var å velge et smalere felt, og for eksempel ta for oss kvantefysikk, astrofysikk eller teoretisk fysikk.

Fysikk betyr kunnskap om naturen, direkte oversatt fra gresk.

Dermed er fysikken altomfattende og relevant for omtrent alt. Det gjør det vanskelig å velge bare én underdisiplin.

Hva om vi gikk for norske fysikere? Men hva med de fantastiske oppdagelsene kosmologer og fysikere har gjort i andre land?

Dessuten er vitenskapen internasjonal og grenseløs, og å liste vitenskapsfolk etter land ville nærmest vært en fornærmelse.

Dermed endte vi på en siste mulighet, som er å liste opp medlemmer av den mest underrepresenterte gruppa innen all vitenskap, også fysikken: Kvinner!

Og så har vi så klart slengt på noen menn, for kjønnsbalansens del, og på grunn av deres betydelige bidrag innen fysikken.

Svart-hvitt-bilde fra en forskerkonferanse. På første rad, Marie Curie og Ambert Einstein.
Ser du kvinnen blant mennene? Marie Curie sprengte alle grenser, innen vitenskap og kjønnsroller. To plasser til høyre for henne ser vi Albert Einstein. (Bilde: Pixabay)
Plattformen som kobler privatlærere og elever
1. kurstime gratis!
Thomas
5
5 (11 Evaluering(er))
Thomas
Fysikk - Kjemi
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Mia
Mia
Fysikk - Kjemi
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Martin
5
5 (2 Evaluering(er))
Martin
Fysikk - Kjemi
160kr
/t
1. kurstime gratis!
Helene
Helene
Fysikk - Kjemi
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Aliza
Aliza
Fysikk - Kjemi
150kr
/t
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (5 Evaluering(er))
Esmail
Fysikk - Kjemi
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Besserwisser
Besserwisser
Fysikk - Kjemi
800kr
/t
1. kurstime gratis!
Jishan
Jishan
Fysikk - Kjemi
100kr
/t
1. kurstime gratis!
Thomas
5
5 (11 Evaluering(er))
Thomas
Fysikk - Kjemi
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Mia
Mia
Fysikk - Kjemi
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Martin
5
5 (2 Evaluering(er))
Martin
Fysikk - Kjemi
160kr
/t
1. kurstime gratis!
Helene
Helene
Fysikk - Kjemi
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Aliza
Aliza
Fysikk - Kjemi
150kr
/t
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (5 Evaluering(er))
Esmail
Fysikk - Kjemi
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Besserwisser
Besserwisser
Fysikk - Kjemi
800kr
/t
1. kurstime gratis!
Jishan
Jishan
Fysikk - Kjemi
100kr
/t
Se alle lærerne>

Berømte kvinnelige fysikere

Lista over berømte kvinnelige fysikere risikerer å bli kort. Det er mer enn én årsak til det. Samtidig har vi kvinnene som var pionerer i mer enn én vitenskap, som Marie Curie, som aldri hvilte i sin søken etter kunnskap.

Kvinnelige fysikere fra fortiden

Marie Curie (1868-1934)

Marie Curie var den første kvinnen som noen gang mottok en Nobel-pris, den første personen som mottok prisen to ganger, og til dags dato det eneste mennesket som har fått prisen to ulike vitenskaper, i henholdsvis fysikk og kjemi.

Selv om hun er mest kjent for sine bidrag innen kjemien (hun oppdaget to grunnstoffer, polonium og radium), var den første Nobel-prisen hun mottok en anerkjennelse av forskningen hennes på stråling.

Da den svenske Nobel-komiteen skulle dele ut prisen, var hun innledningsvis utelatt, mens ektemannen Pierre Curie og Henri Becquerel sto som mottakere. Herr Curie påpekte feilen overfor matematikeren Magnus Mittag-Leffler i komiteen, og Marie Curie ble prismottaker på lik linje med mennene.

Curie-paret var så engasjert i forskningen sin at de ikke tok seg tid til å reise og motta prisen før i 1905, to år etter at de fikk den. Da reiste de først og fremst fordi de var pålagt av priskomiteen å holde tale og akseptere prisen i Sverige.

Marie Curie er regnet som et av de største geniene i vitenskapshistorien. Hun står for etableringen av en teori om radioaktivitet, et begrep hun selv laget.

Interessert i flere fysikkbegreper? Ta en titt her

Amalie Emmy Noether (1882-1935)

Noether ble først kjent som matematiker. Senere etablerte hun seg som teoretisk fysiker, der bidragene hennes var uvurderlige.

Som en av pionerene innen abstrakt algebra nektet hun å godta at kvinner skulle holde seg unna vitenskapene. Nazistene i Tyskland forbød henne å undervise, men hun fortsatte å berike sine studenters hoder i hemmelighet.

Noethers teorem forklarer forbindelsen mellom symmetri og såkalte bevaringslover.

Mange av hennes samtidige fysikere anså henne som den viktigste kvinnen i matematikkhistorien. Antagelig er dette fremdeles riktig.

Chien Shiung Wu (1912-1997)

Hun fikk kallenavnene «den kinesiske Marie Curie», «fysikkens førstedame» og «kjerneforskningens dronning» – ikke uten grunn. Wu klarte å skille uran ved gassdiffusjon, dette som en del av det såkalte Manhattan-prosjektet, et forskningsprosjekt som resulterte i de første atomvåpnene.

Wu er likevel mest kjent for Wu-eksperimentet, som beviste at såkalt paritet ikke bevares. Eksperimentet er kompliserte greier, men et resultat av det, er at vi (det vil si forskerne) kan skille venstre fra høyre uten henvisning til menneskekroppen.

Rart å tenke på, ikke sant? Ler om flere fascinerende fysikkfakta her

For oppdagelsen fikk kollegene hennes Nobel-prisen i fysikk. Heldigvis gikk hun ikke tomhendt ut av det revolusjonerende eksperimentet; hun fikk den første Wolf-prisen i fysikk.

Hun er den eneste kvinnen som har vunnet akkurat den prisen.

Fysiker med hvit frakk ser inn i kamera.
Chien-Shiung Wu, blant annet kjent for Wu-eksperimentet. (Bilde: Pixabay)

Maria Goeppert-Mayer (1906-1972)

Goeppert-Mayer var den andre kvinnen, etter Curie, som mottok Nobel-prisen. Som teoretisk fysiker fikk hun prisen for den grensesprengende utviklingen av en matematisk modell for atomkjerners skallstruktur.

Hun er dessuten husket for doktorgraden sin om to-foton-absorbsjon, en teori som var vanskelig å bevise da den kom ut, men enkelt kunne underbygges da lasere kom i bruk.

I dag er Goeppert-Mayer-enheten (GM) enheten for tverrsnitt av to-foton-absorbsjon.

Lise Meitner (1878-1968)

Meitner er like berømt for å ha bidratt i oppdagelsen av kjernefysisk fisjon (spalting av tunge atomkjerner), som for å ha blitt snytt av Nobel-komiteen, som ga prisen til hennes langvarige, mannlige samarbeidspartner.

I Tyskland ble hun den første kvinnelige professoren og instituttlederen ved Kaiser Wilhelm Institut. Da nazismen vokste frem måtte hun fratre posisjonen. Etter hvert flyktet hun til Sverige, der hun ble værende.

Totalt sett har svært få kvinner fått vitenskapelige Nobel-priser, og bare tre har fått prisen innen fysikk. Selv om det er færre vitenskapskvinner enn -menn, er kvinnene statistisk sett underrepresentert på prislistene. Les mer om det her.

Priser eller ikke, alle overnevnte kvinner har satt standarden for dagens fysikere, kvinner som menn.

Dagens kvinnelige fysikere

Her er et knippe kvinnelige fysikere som har utmerket seg spesielt i samtiden:

  • Jocelyn Bell Burnell – astrofysiker – den første til å observere pulsarer, roterende nøytronstjerner
  • Sandra Faber – astrofysiker – pioner innen forståelsen av galaksers utvikling
  • Fabiola Gianotti – partikkelfysiker – CERN-direktør
  • Joan Feynman – astrofysiker – oppdageren av nordlysets opprinnelse, og pioner innen studier av solvind
  • Lene Hau – kvantefysiker – pioner innen arbeidet med tregt lys, det vil si lys som beveger seg sakte

Mannlige fysikere

Fysikken som disiplin er overbefolket av menn, og det er dermed vanskeligere å velge ut mennene som skiller seg ut. Det finnes rett og slett for mange verdifulle vitenskapsbidrag.

Derfor har vi i denne omgang utelatt Isaac Newton, Albert Einstein og den mer nåtidige Stephen Hawking, for heller å rette oppmerksomheten mot de som ikke har fått like mye omtale.

Niels Bohr (1885-1962)

Den danske fysikeren Bohr bidro til forståelsen av atomets struktur og kvanteteori, men det var for komplementaritetsprinsippet han ble udødeliggjort. Prinsippet går ut på at flere parvise objekter på atomært nivå ikke kan undersøkes samtidig.

Både faren og lillebroren var vitenskapsmenn. Allerede da unge Niels var student, vant han en pris for å finne en måte å måle væskers overflatespenning. Han lagde utstyret til eksperimentet selv.

I dag er Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet ledende innen biofysikk, partikkelfysikk, kvantemekanikk og nanoteknologi, blant annet.

Max Planck (1858-1947)

Den teoretiske fysikeren Plack vant Nobel-prisen i fysikk i 1918, for sin kvantefeltteori om at energi forekommer i den ørlille, udelelige enheten kvanter. I dag regnes han som grunnleggeren av kvantefysikken.

Planck vokste opp i en intellektuell familie, men resten av familien var mer interessert i teologi enn fysikk. Læreren hans på skolen fikk derimot Planck interessert i astronomi, mekanikk og matematikk.

Intet mindre enn 83 vitenskapelige institusjoner er oppkalt etter mannen, innen en rekke ulike fagfelt.

Paul Dirac (1902-1984)

Dirac vakte oppmerksomhet blant vitenskapsfolk på grunn av arbeidet innen kvantemekanikk og kvanteelektrodynamikk.

Dirac-ligningen er likevel hva han huskes best for. Med ligningen ble det mulig å forstå fermioners (en elementærpartikkel) oppførsel, og senere også antimaterie, materie laget av antipartikler istedenfor partikler. Det finnes til enhver tid en antipartikkel som speiler en partikkel, ifølge fysikerne. Spennende, ikke sant?

Dirac kom fra enkle kår i Bristol i England, men mottok stipender som gjorde at han fikk råd til å studere på Cambridge-universitetet. Kan studerte matte og ble fascinert av den generelle relativitetsteorien.

Richard Feynman (1918-1988)

Han var pioneren bak nanoteknologi. Faren jobbet som selger, så unge Feynman ble oppfordret til å være kritisk og ikke ta noen ting for god fisk. Som barn ble han dermed så nysgjerrig at han installerte sitt eget laboratorium på gutterommet. Han mekket på radioer og lagde et alarmsystem.

Søsteren var ni år eldre. Familien frarådet henne å ta utdanning, men søsknene sto nærme hverandre. Blant annet gjennom brorens veiledning ble Joan Feynman en sentral astrofysiker (se lista over).

Enrico Fermi (1901-1954)

Fermi følte seg like mye hjemme i den teoretiske som i den eksperimentelle fysikken, og hadde ingen utfordringer med å først konstruere ligninger ved skrivebordet, for så å bevege seg over til laben for å teste regnestykket i praksis.

Fermi vokste opp i Roma, og fulgte som barn i hælene til storebroren som stadig mekket på motorer.

Ved en tilfeldighet kom unge Fermi over ei fysikkbok på et marked. Han ble solgt, og så seg aldri tilbake.

Tiår senere påpekte han mengden potensiell kjernekraft i Einsteins relativitetsligning.

Fermi er i dag kjent som arkitekten bak kjernereaktoren, dermed også atomalderen og atombomben.

Han fant frem til nøytrinoet, og fikk partikkelen fermion oppkalt etter seg.

Fermis bidrag til å skape atombomben gikk tungt inn på ham. Da hydrogenbomben så dagens lys, forsøkte han forgjeves å stanse utviklingen av enda flere destruktive våpen.

Du er usikker på hva nøytrinoer er, sier du? Du er ikke alene. Her har du en oversikt over viktige fysikkord.

En soppsky eser ut over et tropisk øylandskap.
Fysikeren Fermi følte skyld for bidraget til utviklingen av atombomben, og motsatte seg senere våpenutvikling. (Bilde: Pixabay)

Dagens mannlige fysikere

Heldigvis er fysikken et levende forskningsfelt i dag, og mange nåtidige menn har gjort seg bemerket.

  • Edward Witten – teoretisk fysiker – forsker på stringteori, kvanteteori og andre felt innen matematisk fysikk
  • Roger Penrose – matematisk fysiker – kjent for å undersøke koblingen mellom fysikk og bevissthet
  • Alan Guth – teoretisk fysiker og kosmolog – opphavsmann til teorien om kosmisk inflasjon
  • Peter Higgs – teoretisk fysiker – pioner innen forståelsen av subatomære partikler. Higgsbosonet er oppkalt etter ham

Både fortiden og nåtiden er tettpakket med både kvinner og menn som har utmerket seg innen fysikken. Arbeidet deres fortsetter å inspirere blivende forskere. Kanskje du er én av dem?

P.S.: Har du fått blod på tann? Her kan du lese alt du trenger å vite om fysikk.

Trenger du en lærer i Fysikk - Kjemi?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Maria