Selv om zoologi kan høres litt uklart ut til å begynne med, kanksje tenker du kun på dyreparker og nasjonalparker?
Zoologi er faktisk et av biologiens fagområder, som også inkluderer botanikk og mikrobiologi. En forsker involvert i zoologi kan studere en rekke forskjellige emner, alt fra dyrefysiologi og dyreadferd til entomologi og biokjemi.
Men hva er egentlig zoologi? Den enkle definisjonen omfatter feltet sitt primære mål: å studere alt dyrerelatert, fra det unike økosystemet forskjellige skapninger lever i til de molekylære prosessene som hjelper det å overleve. Zoologer kan blant annet lede innovative forskningsprosjekt, være involvert i laboratoriearbeid eller forvaltning av naturens mangfold. Den mer komplekse definisjonen, og den som vil hjelpe deg med å forstå forskjellige begreper i zoologi, starter selvfølgelig med historien til zoologi som disiplin.
Hva er zoologi?
Som tidligere nevnt, og helt sikkert presentert av din biologilærer, fokuserer zoologi på dyreriket i stedet for planteriket, og er et av biologiens hovedfagområder. Zoologi streber etter å forstå celleutviklingen til dyr, samt dyrs samspill med miljøet rundt dem. I likhet med botanikkfeltet, startet zoologiens historie i begynnelsen til den menneskelig sivilisasjonen og kampen for overlevelse.
Med andre ord, var zoologi en metode for å forstå dyrenes adferd for å forbedre jakten, og som senere utvidet seg til å omfatte domestisering av dyr. Den omfattende og detaljerte kunnskapen om dyrenes samfunn og miljø, dannet grunnlaget for zoologi i dag.

På 1800-tallet opplevde zoologien et skifte ved innføringen av nomenklaturreglene til forskeren Carolus Linnaeus (1707–1778), bedre kjent som Carl von Linné.
Nomenklatur betegnes i biologien regelverket for bruk av artenes og gruppenes vitenskapelige navn
1900-tallets bekymring for alt relatert til cellulære- og molekylære undersøkelser banet seg også inn på zoologiområdet. Zoologen Georges Cuvier revolusjonerte igjen historien til feltet med sin oppdagelse av komparativ anatomi, som ble påvirket både av celleteori og fremskritt innen utviklingsbiologi og embryologi.
Den nå berømte Charles Darwin bidro til zoologiens historie på 1900-tallet. Hans utvikling av evolusjonsteorien rykket ikke bare opp de botaniske vitenskapene, men også alt relatert til organismevitenskap.
Fra det 20. og 21. århundret ble forskere mindre opptatt av klassifikasjonsarbeid og forsøkte i stedet å prioriterte arbeidet med å løse verdens biologiske problemer gjennom konservering og eksperimentering.
Høres interessant ut, ikke sant? Finn ut mer om hva du kan gjøre med en mastergrad i biologi, som i seg selv kan åpne et hav av muligheter i karrierelivet.
Hvorfor studere zoologi?
Hvis du er interessert i zoologi, er sjansen stor for at du enten er en bachelorstudent som utforsker ulike vitenskaper, har allerede en biologigrad eller har valgt det som valgfag på videregående. Hvis du tilfeldigvis ikke er noen av de ovennevnte, men ganske enkelt bare er nysgjerrig på biologifeltet, samt strukturen og funksjonen til dyreriket, kan disse tipsene også være nyttig for deg.
Studiet av dyr gjennom en biologigrad kan utfolde seg på flere vis, og vil inkludere flere grener som botanikk, for eksempel. Her fokuserer vi på å forstå noen av de grunnleggende begrepene innen zoologi. Ettersom vitenskapen omhandler alle organismer, er det viktig å forstå noen av forskjellene i dyreriket.
Amfibier
Når man vokste opp, var skildringen av disse slimete skapningene for det meste begrenset til frosker. Det skyldes nok det faktum at mange mennesker ikke vet at salamandere, padder og blindormer også anses å være amfibier. Faktisk finnes det mer enn 400 forskjellige typer amfibier i verden.

Men hva er egentlig amfibier? De er faktisk ganske spesielle skapninger, i den forstand at de både kan leve i akvatiske og jordbaserte habitater. Ordet amphibios er gresk og betyr «liv på begge sider» og amfibier anses som virveldyr.
Virveldyr
Den offisielle definisjonen for hva virveldyr er, kan høres litt komplisert ut med det første. Innenfor phylum Chordata, danner virveldyr den desidert største kategorien. Dette har imidlertid bare å gjøre med det tekniske i klassifiseringen. For å avgjøre om et dyr tilhører denne kategorien må det utfylle minst ett av følgende karakteristikker:
 
- Tilstedeværelse av en ryggrad
- Har et muskelsystem
- Har et sentralnervesystem
- En del av dette sentralnervesystemet er beskyttet av ryggraden
Disse dyrene utgjør gruppen av dyr du mest sannsynlig er kjent med, og inkluderer fisk, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr. I vitenskapelige termer blir disse henholdsvis kalt for Osteichthyes, Amphibia, Reptilia, Aves og Mammalia.
Virvelløse dyr
Som navnet antyder, tilhører virvelløse dyr klassen av dyr som ikke har en vertebrale column, også kjent som en ryggrad. Selv om det kan virke som om denne kategorien ikke inneholder så mange dyr som de som er klassifisert som virveldyr, er det faktisk stikk motsatt: 90 prosent av alle levende skapninger på jorden blir klassifisert som virvelløse dyr.
Virvelløse dyr omfatter mange av sjødyrene som du finner i akvarier, for eksempel maneter, kråkeboller og svamper. De utgjør også den dyreklassen mennesker faktisk spiser! For eksempel blekksprut, snegler, krabber og hummer.
Når vi snakker om mat, er virvelløse dyr også ekstremt viktige for næringskjeden som helhet, ikke bare som sjømat for folk. Disse dyrene spiser fisk, fugler, sel og flere andre, som igjen bidrar til å støtte ikke bare dyreriket, men også de biologiske prosessene.
Reptiler
Hvis du er et menneske som lever på planeten jorden, er sjansen stor for du har hørt om eller til og med møtt noen reptiler i det virkelige liv. Noen populære eksempler inkluderer slanger, øgler og krokodiller, men visste du at skilpadder også er reptiler? Reptiler har et dårlig rykte i Hollywood — Godzilla er tross alt et amfibisk, reptilsk, galt monster!
Forskere har konstatert at noen reptiler og fugler deler felles forfedre
Et viktig poeng, er at verden hadde mange flere reptiler for millioner av år siden. Faktisk har mange av dyrene som har utdødd i løpet av jordens historie vært reptiler, alt fra marine reptiler til dinosaurer. All forskning tilsier dessuten at fugler, som det i dag finnes rundt 10.000 arter av, faktisk er dinosaurer.
Les videre: Nye metoder gi mer kunnskap om dinosaurenes utvikling og historie
Det er mange egenskaper som definerer reptiler, inkludert:
- Epidermale skalaer
- Skalaer som inneholder beta keratin og alfa keratin
- Å ha en occipital kondyne, som ikke er noe mer enn en bestemt funksjon som er til stede ved festingen av skallen og ryggvirvelen
- Mangler et fremre coronoid bein (en del av underkjeven)
- Utvikling av embryoer er for det meste ekstern (egg for eksempel)
Det må bemerkes at selv om reptiler har en mindre økonomisk innvirkning på menneskers liv i forhold til andre vertebrater, bidrar de mye med å bekjempe skadedyr.
Habitat
Hvis du ble bedt om å identifisere habitatet ditt, ville du kunne gjøre det riktig i forhold til definisjonen av habitat? Hvis du er i tvil, vil vi minne deg om noen viktige karakteristikker ved et et habitat. Dette spesifikke begrepet blir definert som et unikt miljø der en organisme, eller et nettverk av organismer, lever. Inkludert alle ikke-levende og levende skapninger.
Her gir vi et spesifikt eksempel. Hvis du identifiserer habitatet ditt som byen du bor i, inkludert alle de ikke-menneskelige og menneskelige faktorene, kan du også regne leiligheten eller huset ditt som et mikrohabitat.
På samme måte kan en bestemt organismes habitat i naturen være en dam, inkludert alle plante- og dyrearter som bor i den, samt ikke-levende aspekter, for eksempel i jordtypen og i vannet som finnes der. Organismenes mikrohabitat kan da inkludere plantestrukturen, eller parasittene som bor i kroppen. Selv om denne vage definisjonen tilsynelatende gir en høy grad av fleksibilitet, krever det likevel et høyt nivå av presisjon og detaljering for å få med seg alt.
Nysgjerrig på hva marinbiologer egentlig gjør? Her får du svaret!

Zoologijobber
Mange studenter tenker sjeldent på jobbutsikter før de allerede har valgt studieretning, eller til og med etter uteksaminering. Det er mange gode grunner til hvorfor du bør velge en biologigrad. Det er imidlertid viktig å huske på at selv for erfarne fagfolk, er det viktig å finne ut av hvilken spesialisering eller område du har lyst til å utforske, og er dessuten en integrert del som bestemmer hvilket fagområde du vil ende opp i.
Som med de forskjellige karriereveiene gjennom zoologi, kan lønningene for zoologene avvike sterkt avhengig av kompetanse, skolegang, beliggenhet og spesifikt arbeidsområde. Generelt er det vanlig å tjene mer i privat sektor enn offentlig sektor.
For å bli zoolog må du ta en utdanning i biologi. Bachelorgraden i biologi tar tre år, hvor du utover i utdanningen kan ta spesialisering i zoologi.
På masternivå finnes det flere typer zoologifag, blant annet:
- Fysiologi
- Dyrebiologi
- Iktyologi
- Cellebiologi
- Nevrobiologi
- Etologi
- Mammalogi
- Matematikk
- Bevaringsbiologi
- Kjemi
- Økologi









 Loading...
Loading...