Folk definerer ofte hvilken type student de er uti fra om de bruker venstre eller høyre hjernehalvdel. Venstre hjernehalvdel forbindes ofte med logikk, rasjonalitet, språk og mer akademiske ferdigheter. Mens høyre hjernehalv knyttes til kreativtet, emosjoner, fantasi og kunstneriske egenskaper. Men dette er en seiglivet hjernemyte.

Heldigvis, når du studerer et så dynamisk emne som generell biologi, finnes det mange måter du kan bli mer involvert i emnet, enten du elsker eller forakter det. Biologiske funksjoner utgjør en del av vårt daglige liv!

Å forstå utviklingen biologifeltet og grunnleggende begreper kan hjelpe deg gjennom studiene og i livet generelt.

De beste Biologilærerne tilgjengelig
Lars
5
5 (6 Evaluering(er))
Lars
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Rakshitha
Rakshitha
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marius
5
5 (3 Evaluering(er))
Marius
700kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Helene
Helene
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marlene
Marlene
276kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bjørn
5
5 (1 Evaluering(er))
Bjørn
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sigval
Sigval
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Håkon
Håkon
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Lars
5
5 (6 Evaluering(er))
Lars
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Rakshitha
Rakshitha
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marius
5
5 (3 Evaluering(er))
Marius
700kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Helene
Helene
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marlene
Marlene
276kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bjørn
5
5 (1 Evaluering(er))
Bjørn
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sigval
Sigval
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Håkon
Håkon
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Hva gjør biologer?

Når man tenker på biologer dukker ofte opp bildet av personer i hvite frakker som eksperimenterer og undersøker objekter i et laboratorium. Selv om forskning er et viktig komponent for både biologifagfolk og studenter, dekker feltet et stort nettverk av tverrfaglige og dynamiske disipliner.

Biologi er studiet av levende organismer. Den eneste forutsetningen for å begynne å studere biologi er en evne til observasjon og interesse for verden rundt oss. Hvis du er interessert i biologiske strukturer og funksjoner, er kanskje å studere biologi riktig valg for deg!

illustrasjon av venstre og høyre hjernehalvdel
Som biolog må du være nysgjerrig, like å undersøke og finne ut av ting. Foto: Pixabay

De tre hovedgrenene av biologiske studier

De tre hovedgrenene i biologien er: botanikk, zoologi og mikrobiologi. Som med enhver vitenskap, har biologifeltet røtter tilbake til begynnelsen av menneskets historie. De tidligste biologiske opptegnelsene kan nemlig spores tilbake til assyrerne og babylonerne. Utskjæringer som illustrerer konsepter som reproduksjon av planter og veterinærmedisin, kan til og med spores tilbake til 1800 f.Kr. Hvis ikke det er imponerende nok, har forskere funnet utskjæringer som illustrerer såing og høsting fra så langt som tilbake til 3500 f.Kr.

Egyptisk kunnskap om biologiske og økologiske forhold registrert på papyrus (en tidlig form for av papir) og gjenstander inkluderer informasjon om alt fra riktig balsameringspraksis til å skape smykker av planter. Ebers-papyrusen, som blant annet inneholdt informasjon om astmamidler, ble skrevet i det 16. århundre f.Kr., og regnes i dag som en av de tidligste kjente medisinske tekstene.

I det gamle Kina ble keisere sett på som voktere av biologisk kunnskap, og skildringer av medisinske planter kan dateres tilbake til 2700 f.Kr. Nedtegnet kunnskap fra antikken inkluderer også informasjon om insekter, for eksempel hvordan man produserer silke ved hjelp av silkeormer.

rosa korallrev og havorganismer
Biologer jobber med levende organismer i plante- og dyreliv. Foto: Unsplash

Noen av fagene som du kan studere som går under grenen av botanikken er:

  • Morfologi (Anatomi, Histologi, Cytologi)
  • Fysiologi
  • Biokjemi og biofysikk
  • Økologi
  • Systematikk
  • Bateriologi
  • Mykologi
  • Patologi

Zoologi er den grenen av biologien som handler om å forstå dyr, samt deres forhold til dyrene og miljøet rundt dem. I likhet med botanikkfeltet, startet zoologiens historie i begynnelsen til den menneskelig sivilisasjonen og kampen for overlevelse.

Med andre ord, var zoologi en metode for å forstå dyrenes adferd for å forbedre jakten, og som senere utvidet seg til å omfatte domestisering av dyr. Den omfattende og detaljerte kunnskapen om dyrenes samfunn og miljø, dannet grunnlaget for zoologi i dag.

Grunnlaget for en vitenskapelig zoologi ble lagt av grekerne, først og fremst av Aristoteles (384-322 f.Kr. Aristoteles' tilnærming ble reformert av innføringen av nomenklaturreglene til forskeren Carolus Linnaeus (1707–1778), bedre kjent som Carl von Linné.

1900-tallets bekymring for alt relatert til cellulære- og molekylære undersøkelser banet seg også inn på zoologiområdet. Zoologen Georges Cuvier (1769-1832) revolusjonerte historien til feltet med sin oppdagelse av komparativ anatomi, og trolig har ingen annen enkeltperson betydd mer for utformingen av moderne zoologi.

Evolusjonsteorien var en annen milepæl som skjedde på 1900-tallet, og markerte et paradigmeskifte innen zoologi. Teorien avviste nemlig det tradisjonelle synet om at alle kjente arter er unike. Ved å kombinere prinsippene for arvelighet dannet av Georges Mendel (1855-1944), postulerte Darwin at organismer utvikler seg gjennom en prosesss med å avvise og akseptere dårlige eller fordelaktige egenskaper. Dette konseptet, også kjent som naturlig seleksjon, var grunnlaget for argumentent hans og naturligvis nok et svar på arbeidet til forgjengerne.

Fra det 20. og 21. århundret ble forskere mindre opptatt av klassifikasjonsarbeid og forsøkte i stedet å prioriterte arbeidet med å løse verdens biologiske problemer gjennom konservering og eksperimentering.

I dag består grenen av zoologi av et mangfold av studiefelt, inkludert:

  • Anatomi
  • Dyrefysiologi
  • Morfologi
  • Taksonomi
  • Systematikk
  • Fysiologi
  • Embryologi
  • Utviklingsbiologi
  • Evolusjonisme eller evolusjon
  • Evulosjonsbiologi
  • Bevaring
  • Biologi
  • Genetikk
  • Molekylærbiologi
  • Økologi eller økologi og evolusjon
  • Etologi
  • Biokjemi

Den tredje grenen av biologi kalles mikrobiologi og er studiet av mikroorganismer. Mikroorganismer er selvstendige livsformer man ikke kan se med det blotte øyet. Å forstå, beskrive og teste mikroorganismers strukturer og funksjoner har løst mange av menneskers mest presserende problemer gjennom tidene.

Organismebiologi er den yngste av de tre hovedgrenene i disiplinen, som kan dateres tilbake til 1700-tallet.

Anton van Leeuwenhoek (1632-1723) er kjent for å ha publisert historiens første avhandling om mikrobiologi. Leeuwenhoek sine detaljrike tegninger og observasjoner har siden inspirert mange forskere.

Et landemerke for mikrobiologi fra 1900-tallet inkluderte et konsept som fortsetter å spille en rolle i vårt daglige liv, nemlig en prosess som kalles pasteurisering. Den franske kjemikeren og bakteriologen Louis Pasteur (1822-1895) hadde et inderlig ønske om å forstå alt om bakterier. I 1864 oppdaget Pasteur at hvis man varmer opp og avkjøler melk gjentatte ganger, dør de fleste mikrober.

Bakteriologen Robert Koch (1843-1910) er kjent for sine mange bidrag innenfor bakteriologi. Han skrev og publiserte flere arbeid som fokuserte på mikroorganismer som forårsaket sykdom i dyre- og planteriket.

Disse bemerkelsesverdig oppdagelsene endret mikrobiologifeltet for alltid. I dag sørger teknologiske fremskritt for videre utvikling av mikrobiologifeltet!

Biokjemi og genetikk har ikke bare bidratt til å fremme kunnskapen vi har om enkle livsformer, men har også bidratt til å kvitte seg med og finne kurer for smittsomme sykdommer. Viktig metabolsk og ernæringsmessig informasjon har også blitt oppdaget på grunn av fremskritt innen teknologi.

Felt som anses å gå under denne grenen av biologien er:

  • Mikrobiologi
  • Morfologi
  • Nevrovitenskap
  • Nevrobiologi
  • Ernæring
  • Fysiologi
  • Mikroskopi
  • Stoffskifte
  • Reproduksjon
  • Patogenesen
  • Genetikk eller biologigenetikk
  • Genomikk
reagensrør blir fylt med rosa væske
Det er viktig å få kunnskap fra ny forskning. Foto: Unsplash

Noen grunnleggende biologiske begreper

Enten du utfører laboratoriearbeid, studerer en biologigrad eller bare sliter deg gjennom biologi på videregående, er det alltid nyttig å oppdatere kunnskapen din om biologi:

Cellebiologi er en viktig del av forståelsen av for eksempel botanikken, og tar for seg studiet av cellene og deres funksjoner. Noen av begrepene du bør forstå hvis du studerer botanikkrelaterte emner:

Kjerne: Struktur som finnes i de fleste celler, unntatt bakterier og noen alger, og spesialiserer seg på å kontrollere og regulere cellenes aktiviteter. Det er her arvelig informasjon, eller gener, ligger.

Meiose: Prosessen der en bakteriecelle deler kjernen, også kalt reduksjonsdeling, for å danne fire kjønnsceller, eller gameter. Hver gamete inneholder bare halvparten av mengden kromosomer som den opprinnelige, overordne cellen.

Celledeling: Prosess hvor en celle kopierer sitt arvemateriale og deler seg i datterceller. Det finne to typer celleceling: mitose og meiose.

Fytotron: Et avansert klimaregulert veksthus som kan brukes til å studere planter og deres miljø.

Molekyl: To eller flere atomer som er bundet sammen til en enhet av kjemiske forbindelser. Viktig for å blant annet forstå planters molekylære prosesser.

Zoologi utgjør en av biologiens fagområder, og er læren om dyr. Fra det unike økosystemet forskjellige skapninger lever i til de molekylære prosessene som hjelper det å overleve. Noen viktige begreper under denne grenen er:

Naturlig utvelgelse: Gir et stort biologisk mangfold, og lar organismer tilpasse seg sitt miljø for bedre overlevelse.

Selektiv avl: Planmessig ledelse av dyrs eller planters formering for å få fram gunstige trekk og egenskaper.

Mikrobiologi fokuserer på organismers biologiske prosesser, strukturer og funksjoner på mikroskopisk skala.

De åtte viktigste mikroorganismene er:

  • Bakterier (eubakterier, arkebakterier)
  • Alger
  • Sopp
  • Protozoer
  • Virus
  • Prioner
  • Larver
  • Sporedyr

Hvis du er interessert i å lære mer om hvordan disse begrepene påvirker feltet som fokuserer på akvatiske dyr, sjekk ut marinbiologi!

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Susanne