Visste du at det finnes et helt eget system for hvordan man skriver og leser tall i Kina? I stedet for 1, 2 og 3, bruker kineserne tegn som 一, 二 og 三 og det stopper ikke der.
Kinesiske tall følger et logisk og gammelt mønster som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Systemet brukes fortsatt i dag og er en viktig del av både språk, skole og kultur.
Mange tror at det å lære kinesisk er komplisert. Men når du først forstår hvordan kinesiske tall er bygget opp, vil du se hvor elegant og oversiktlig systemet faktisk er. I denne artikkelen lærer du alt fra hvordan man teller på kinesisk, til hvorfor enkelte tall regnes som heldige, og hvilke du helst bør unngå.
Dette er ikke bare en innføring i tall, men en reise inn i en av verdens eldste kulturer. Klar for å lære noe helt nytt? La oss komme i gang!
Hvordan fungerer kinesiske tall?
Kinesiske tall er mer enn bare symboler, de er en refleksjon av et tankesett. I motsetning til vårt vanlige tallsystem med arabiske sifre (1, 2, 3 …), bruker det kinesiske systemet egne tegn for hvert tall.
Det kan kanskje virke forvirrende ved første øyekast, men faktisk er det ganske logisk og oversiktlig når du først forstår mønsteret.
I det kinesiske tallsystemet finnes det egne tegn for tallene én til ti, og disse danner grunnlaget for å bygge større tall. I stedet for å bruke plassverdi-systemet på samme måte som vi gjør (hundrere, tiere og enere), settes tallene sammen ved hjelp av kombinasjoner og multiplikasjoner.
For eksempel skrives tallet 11 som «ti én», 十一 (uttales shí yī). Det er rett frem, og ganske elegant, ikke sant?
Her er en oversikt over de første tallene i det kinesiske systemet:
| Tall | Kinesisk tegn | Uttale (pinyin) |
|---|---|---|
| 1 | 一 | yī |
| 2 | 二 | èr |
| 3 | 三 | sān |
| 4 | 四 | sì |
| 5 | 五 | wǔ |
| 6 | 六 | liù |
| 7 | 七 | qī |
| 8 | 八 | bā |
| 9 | 九 | jiǔ |
| 10 | 十 | shí |
Disse tegnene brukes som byggeklosser. Når du først har lært dem, er det lett å sette sammen større tall, noe vi skal se nærmere på i neste del. Men før vi gjør det: Prøv å si disse høyt: yī, èr, sān … det ligger nesten litt musikk i det.
Hvordan skrives større tall på kinesisk?
Når du først har lært de ti grunntegnene i det kinesiske tallsystemet, blir det overraskende enkelt å sette sammen større tall. I stedet for å skape nye tegn for hvert nytt tall, kombineres de eksisterende. Dette gir systemet en logisk oppbygning som nesten føles litt matematisk i seg selv.
La oss ta et eksempel: Tallet 20 skrives som «to ti», altså 二十 (èr shí). 23 blir «to ti tre»: 二十三 (èr shí sān). Her er det altså snakk om ren multiplikasjon og addisjon satt sammen visuelt. Det er ikke rom for tolkning, bare enkel, ryddig struktur.
Slik ser noen vanlige tall ut:
| Tall | Kinesisk | Uttale |
|---|---|---|
| 11 | 十一 | shí yī |
| 20 | 二十 | èr shí |
| 34 | 三十四 | sān shí sì |
| 100 | 一百 | yī bǎi |
| 125 | 一百二十五 | yī bǎi èr shí wǔ |
| 1000 | 一千 | yī qiān |
| 2024 | 二千零二十四 | èr qiān líng èr shí sì |
Ser du mønsteret? Etter ti (十), kommer hundre (百 – bǎi), og deretter tusen (千 – qiān). For tall som 2024 legges det også inn tegnet 零 (líng), som betyr null. De brukes for å vise at det ikke finnes noen hundrere i tallet.
Det som gjør kinesiske tall så fascinerende, er hvordan de kombinerer enkelhet med system. Selv vanskelige tall som 9988 blir til en lettfattelig kombinasjon av ni tusen, ni hundre, åtti og åtte. Slik vil det se ut: 九千九百八十八 (jiǔ qiān jiǔ bǎi bā shí bā).
Når du først har forstått strukturen, føles det nesten som å løse et lite regnestykke hver gang du leser et tall.
To ulike systemer: Vanlige og formelle kinesiske tall
Visste du at det finnes to sett med kinesiske talltegn? Det ene brukes i hverdagen, mens det andre er reservert for mer formelle og økonomiske sammenhenger. Dette kan virke forvirrende i starten, men det gir faktisk veldig god mening. Særlig i et samfunn hvor presisjon og tillit er viktig i alt fra handel til kontrakter.
1. Det vanlige systemet (日常用字)
Dette er tegnene du allerede har sett; de som brukes i skole, dagligtale og uformell skriving. Her handler alt om enkelhet og praktisk bruk. Skal du skrive at noe koster 35 yuan, bruker du 三十五 (sān shí wǔ).
2. Det formelle systemet (大写数字)
Det formelle tallsystemet brukes når man må være helt sikker på at et tall ikke kan forfalskes. Det er vanlig i kontrakter, pengesummer på sjekker og juridiske dokumenter.
De formelle tegnene er mer komplekse og nesten umulige å forveksle eller manipulere.
| Tall | Vanlig tegn | Formelt tegn | Uttale |
|---|---|---|---|
| 1 | 一 | 壹 | yī |
| 2 | 二 | 贰 | èr |
| 3 | 三 | 叁 | sān |
| 4 | 四 | 肆 | sì |
| 5 | 五 | 伍 | wǔ |
| 6 | 六 | 陆 | liù |
| 7 | 七 | 柒 | qī |
| 8 | 八 | 捌 | bā |
| 9 | 九 | 玖 | jiǔ |
| 10 | 十 | 拾 | shí |
Mange av de formelle tegnene stammer fra klassisk kinesisk kalligrafi og kan spores tilbake til eldre dynastier. I dag er de et krav i visse offisielle dokumenter, ikke bare pynt! Så neste gang du leser et kinesisk regnskap eller ser et stempel fra en kinesisk bank, vet du hvorfor tallene ser annerledes ut. Det handler ikke om stil, men om sikkerhet.
Tall gjennom tidene: Kinesiske tall i historisk perspektiv
Det kinesiske tallsystemet har ikke bare overlevd i tusenvis av år. Det har vært i bruk nesten like lenge som det kinesiske skriftspråket selv.
De eldste bevisene vi har på bruk av kinesiske tall stammer fra Shang-dynastiet (omtrent 1600–1046 f.Kr.). Der har forskere funnet inngraverte tall på såkalte orakelbein. Disse beinbitene ble brukt i spådommer og er blant de tidligste formene for skrift i Kina.
Allerede da var tallsystemet overraskende likt det som brukes i dag, med tegn for én, to og tre tegnet som horisontale streker: 一, 二, 三. Det er både fascinerende og litt vakkert å tenke på at mennesker skrev tall på denne måten for over 3000 år siden. Tenk at barna i kinesiske skoler fortsatt lærer de samme tegnene i dag?
Visste du at babylonerne brukte et 60-tallsystem? Les mer om det babylonske tallsystemet og hvordan de tenkte tall for over 4000 år siden.
Ettersom skriftsystemet utviklet seg, ble også tallsystemet mer sofistikert. Det ble brukt til å holde oversikt over skatter, jordbruk, militæret og senere handel. Systemet ble en uunnværlig del av det administrative maskineriet i det kinesiske keiserriket.
I motsetning til tallsystemene i det gamle Egypt og Babylonia, var de kinesiske tallene modulære, altså bygget opp av faste komponenter. Det gjorde det lettere å utvide systemet til stadig større tall.
Så, mens andre sivilisasjoner tegnet krokete symboler og figurer for å representere antall kyr eller spann med korn, holdt kineserne seg til logiske kombinasjoner av grunntegn.
Kinesiske tall i praksis: Fra telefonnummer til årstall
Kinesiske tall brukes fortsatt i mange sammenhenger. I dag ser du dem på kalendere, pengesedler, menyer, kvitteringer og offisielle dokumenter. Du kan skrive bursdager, telefonnummer og årstall med vanlige tegn, eller bruke de formelle hvis det må være ekstra tydelig.
Eksempel:
- 1999: 一九九九 (yī jiǔ jiǔ jiǔ)
- 2024: 二〇二四 (èr líng èr sì), hvor 〇 er det vanlige tegnet for null
Også i det gamle Egypt brukte man symboler for å representere tall, ofte i forbindelse med skatt og bygging av templer. Ta en nærmere titt på egypternes tallsystem her.
Kulerammen: Den første kinesiske kalkulatoren
Før kalkulatoren og mobilen kom inn i bildet, måtte man finne smarte måter å regne på. I Kina løste man det ved å bruke en enkel, men genial oppfinnelse: kulerammen. Den er også kjent som suanpan.
Denne regnemaskinen er om oftest laget i tre, med stenger og bevegelige kuler. Den ble brukt allerede rundt 2. århundre f.Kr.
Selv om flere sivilisasjoner, som romerne og mesopotamierne, utviklet lignende redskaper, er det den kinesiske versjonen som ligner mest på dagens kulerammer.
Den kunne brukes til alt fra enkel hoderegning til mer avansert matematikk. Fordelen var at den trengte verken blekk eller papir, som var mangelvarer i gamle tider.
Så selv om de kinesiske tallene var logiske, var det fortsatt tungvint å gjøre mange utregninger med bare symbolene. Derfor ble kulerammen et viktig verktøy, ikke bare for handelsfolk og lærde, men også for barn som skulle lære å telle.
Og tro det eller ei, den brukes fortsatt i kinesisk skolegang i dag. Den brukes både til å lære grunnleggende regning og til å utvikle god tallforståelse, helt uten skjerm.
Tall og logikk spilte en stor rolle i filosofien til Platon og Pythagoras. I antikkens Hellas fikk matematikk en ny betydning.
Symbolikk: Når tall betyr mer enn bare tall
I kinesisk kultur handler ikke tall bare om mengde. De har også mening, og det kan faktisk påvirke valg i hverdagen.
- 8 (八 – bā) regnes som lykkebringende, fordi det ligner ordet for rikdom (發 – fā).
- 4 (四 – sì) unngås ofte, siden det minner om ordet for død (死 – sǐ).
Dette påvirker alt fra hvilke etasjer bygninger har (mange hopper over «4. etasje») til hvilke bilskilt folk ønsker seg.
Hvorfor lære kinesiske tall?
Du trenger ikke kunne kinesisk for å forstå verdien av systemet. Å lære kinesiske tall gir deg:
- Innsikt i hvordan en annen kultur tenker tall og struktur
- Et morsomt og nyttig verktøy for reiser eller språkstudier
- En dypere forståelse av verdens eldste kontinuerlige skriftspråk
Og syns du ikke det føles ganske kult å kunne skrive 88 som 八十八?
Vil du sammenligne flere historiske måter å regne på? Da anbefaler vi vår oversikt over gamle tallsystemer fra ulike kulturer.
En enkel start på noe stort
Du trenger ikke 1, 2 og 3 for å telle. I det kinesiske systemet holder det med noen få tegn og en smart måte å sette dem sammen på.
Så neste gang du ser et kinesisk tegn i et mathefte, på en pengeseddel, eller i en gammel bok. Stopp opp et øyeblikk og spør deg: Kan jeg lese dette?
Du vet kanskje svaret nå. Effektivt, ikke sant?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
