Kapitler
Kjemi refereres ofte til som vitenskap, siden de fleste forskere har vært nødt til å studere kjemikalier på et eller annet tidspunkt. Biologer studerer kjemikalier som brukes av levende organismer, mens geologer og miljøvernere forsker på kjemikalier og forbindelser som finnes i jord, bergarter og mineraler.
Til og med astrofysikere må forske på sammensetningene av kjemikalier til planeter, stjerner og måner.
Her er det så mange forgreninger at kjemi ikke er noe man kan unnslippe hvis man er interessert i en vitenskapelig karriere.
Alkymister har fått mye kunnskap om verden og reaksjonene som naturlig forekommer i naturen, siden begynnelsen for mange århundrer siden. Disse pro-kjemikerne trodde lenge at alkymi ville gjøre det mulig å omdanne ethvert metall om til gull. Det er en bragd som fremdeles ikke er praktisk-økonomisk oppnådd.
Det var den franske naturforskeren, Antoine Lavoisier, som lagde reglene for massekonservering i 1774, og siden den gang har kjemikere vært involvert i mange av de vitenskapelige fremskrittene som verden har vært vitne til de siste 250 årene.
Louis Pasteur sin opprinnelige forskning var innen krystallografi, som er et spesialisert felt innen kjemi. Fra Sir William Ramsay i 1904 til Sir Gregory Winter i 2018, har mer enn to dusin britiske kjemikere mottatt en nobelpris for sin forsking.
Uansett hvilket vitenskapsfelt du jobber med i løpet av din karriere, vil kjemi alltid være nyttig for å hjelpe deg med å forstå alt rundt deg. Så hvis du er nysgjerrig på verden, alltid har lurt på hva som er hemmeligheten bak karamell og ønsker å redde planeten, bør du seriøst vurdere en karriere innen kjemi.
Nedenfor er noen gode grunner til at du bør velge kjemi på ungdomsskolen, på videregående og deretter kjemi på universitetsnivå.
Hvis du trenger privatundervisning i kjemi, burde du ta en titt på hvordan du kan velge en lærer nå.
"Landet som ligger foran resten av verden innen kjemi, vil også være fremst i rikdom og i generell velstand." - Sir William Ramsay, en skotsk kjemiker som oppdaget de edle gassene og mottok Nobelprisen i kjemi i 1904.
Forstå verden rundt deg
Velsmakende sjokolade, klorofyllproduksjon og kutting av løk
Å studere kjemi vil hjelpe deg å forstå verden rundt deg bedre. Hvorfor smaker sjokolade så godt, hvorfor rengjør såpe og hvorfor er himmelen blå?
Hver reaksjon i naturen styres av kjemi, så forståelse av atomenes atomstruktur, elektrokjemien til en sur baseløsning og støkiometrien til et molekyl er avgjørende for å forstå alt som foregår rundt deg. En introduksjon til dette får man allerede på ungdomsskolen, og på videregående kan man velge programfag som kjemi 1 og kjemi 2.
Kjemi er altså nyttig uansett hva det gjelder, enten det er metall som ruster, fordøyelsen din, tannkremen du bruker hver morgen eller mobilbatteriet du lader hver kveld. Så om du er nysgjerrig av deg, vil en kjemilærer hjelpe deg med å svare på alle spørsmålene du måtte ha.
Visste du, for eksempel, at bladene på trærne skifter farger om høsten fordi klorofyllproduksjonen er regulert av lys? Når dagen blir kortere reduseres klorofyllet i bladene, og det grønne kjemikaliet som er utbredt om våren og sommaren viker for andre forbindelser som er bladene.
Produksjonen av anthocyanin-pigmenter øker når sukkernivået stiger i løpet av høsten, noe som gir gule farger. Karotenoider, hvis produksjonen ikke påvirkes av sollys, vil gi bladene oransje og brune fargetoner.
Og hvorfor gråter vi når vi kutter løk? Det er fordi sulfaminsyre og enzym i løkcellene frigjøres når man begynner å skjære, og syn-propanethial-S-oksid produserer en flyktig svovelforbindelse.
Den naturlige reaksjonen for øynene våre er å produsere tårer for å få bort irritasjonen, men når syn-propanethial-S-oksid blandes med vannet fra øynene våre, produserer svovelsyre som gjør kutting av løk til en tårevåt opplevelse.
Finn en privatlærer som passer budsjettet ditt.
Få bedre forståelse for hva du kjøper
Å studere kjemi vil også gjøre deg til en kunnskapsrik forbruker. Siden det meste av maten vi spiser er bearbeidet, har det blitt større fokus på å forstå hva vi faktisk putter i munnen.
Men etterhvert som de ulike matprodusentene vokser, blir det mer komplisert å følge med på alle de forskjellige konserveringsmidlene, søtstoffene, konditorfargene og stabilisatorene som maten vår inneholder.
Å ha forståelse for tilsetningsstoff som sitronsyre, natriumglutamat, natriumbenzoat, natriumnitritt eller guargummi, vil fortelle deg hvilke som er trygge å spise og hvilke du burde unngå.
Bli en bedre kokk
All mat er laget av kjemiske forbindelser, og gjennom matlaging endrer man på disse. Man bruker egenskapene til materie og leker med forbrenning, oksidasjon, reduksjon, løselighet og kjemisk reaksjon, for å gjøre ingrediensene så smakfulle som mulig.
En av de primære reaksjonene som er involvert i matlaging er Maillard-reaksjonen. Det er den primære kjemiske reaksjonen bak kokte matvarer og skjer når aminosyrer, byggesteinen til alle dyre- og vegetabilske proteiner, reagerer med reduserende sukker som er i de fleste matvarer.
De fleste koketeknikker (steking, roasting, sviing, skjæring og til og med veldig langsom tilbereding), involverer en viss grad Maillard-reaksjonen.
Karamellisering er et annet eksempel der kjemi spiller en viktig rolle i matlaging. I motsetning til Maillard-reaksjonen, involverer karamellisering det kjemikere omtaler som pyrolyse, som på folkemunne kalles svie.
Når sukkerarter reagerer med vann over en viss temperatur (mellom 110℃ og 180℃ avhengig av hvilke sukkerarter som er involvert), skjer titalls kjemiske reaksjoner, og hundrevis av forskjellige kjemiske forbindelser frigjøres.
"Kjemi begynner i stjernene. Stjernene er kilden til de kjemiske elementene, som er byggesteinene i materien og kjernen i faget vårt." - Peter Atkins, engelsk kjemiker og stipendiat ved Lincoln College ved Universitet i Oxford
Dersom du finner en god privatlærer, kan du også lære deg å bruke kunnskap om kjemi i hverdagen. Les mer om hvorfor du burde vurdere en privatlærer i kjemi.
Finn jobb enkelt
Det er mange jobbmuligheter for en med kjemiutdannelse. Du kan spesialisere deg innen det feltet du selv måtte ønske, enten det er kjernekjemi, biologisk kjemi eller analytisk kjemi. Det er også vanlig at kjemikere jobber med andre vitenskapelige felt og samarbeider med biologer, fysikere, leger og ingeniører.
Du kan også jobbe som materialforsker eller nanoteknolog. En materialforsker finner nye måter å bruke gjenvinnbare materialer som plast, papir, papp eller matindustrielle biprodukter, for å lage nye materialer som bedre kan tjene menneskehetens behov og redusere mengden søppel som havner på søppelfyllinger og forurenser planeten vår.
Som nanoteknolog jobber man med elementer som er mindre enn celler, for å lage nye operasjoner og diagnostiske metoder, i tillegg til å lage mer effektive medisiner.
Forstå både fysikk og biologi
Kjemikunnskap er et viktig verktøy for å forstå både fysikk og biologi.
Biokjemi og biofysikk er to felt som krysser mellom de tre vitenskapene. Begge involverer uorganisk og organisk kjemi. I tillegg til disse emnene inkluderer de to feltene også generell kjemi.
Biokjemikere kan jobbe med bioteknologi, medisinsk kjemi eller rettsvitenskap, og de kan også jobbe for miljøbyråer, sykehus og forskningslaboratorier.
Ta fatt på studiene og velg den rette læreren til å hjelpe akkurat deg!
Bruk hjernen OG hendene dine
Kjemi er, i motsetning til fysikk og matematikk hvor man hovedsakelig bruker hjernen, et veldig praktisk felt der man også får brukt hendene.
Som kjemiker må man både planlegge og gjennomføre et eksperiment, i tillegg til at man ofte må manipulere farlige kjemikalier og bruke veldig kompliserte kontraster og instrumenter som massespektrometer, kromatografimaskin eller destillasjonskolonne.
Ha det gøy!
Kjemi kan være veldig morsomt hvis det praktiseres trygt. Det er enkelt å oppnå forbløffende resultater når man leker litt med trygge og enkle kjemikalier.
Et eksempel på det er eksperimentet med Cola-Mentos-fontene som har gått viralt, men kjemi er mye mer enn det.
Man kan også lage polymerkuler, og til og med endre farge på flammen i skorsteinen hjemme. Ved å bruke hverdagslige produkter man finner rundt omkring i huset, kan man enkelt kombinere moro og læring.
"En detektiv med et mordmysterium, en kjemiker som søker strukturen til en ny forbindelse, bruker lite av de formelle og logiske begrunnelsesmåtene. Gjennom intuisjon, antagelser og innfall, snubler de over svaret og har evne til å gripe den når den er innen rekkevidde." - Gilbert Lewis, amerikansk fysikalsk kjemiker, kjent for oppdagelsen av den kovalente bindingen og konseptet han med elektronpar.
Forstå nyhetene
Vi blir bombardert med nyheter om forurensning, medisinske fremskritt og tilbakekallinger av produkter hver eneste dag, men hvor mye av dette forstår vi egentlig?
Å studere kjemi vil gjøre deg mer informert om hva som skjer lokalt og i verden generelt. Det er viktig for å forstå konsekvensene av hendelser som oljelekkasjer i havet eller kjemisk forurensning av underjordiske akviferer.
Klimaendringer er regulert av nasjonale lover, og denne kunnskapen vil gjøre at man blir en mer informert velger.
Gjør verden til et bedre sted
Kjemi er så mye mer enn å lære det periodiske systemet. Kjemiindustrien har faktisk vært den viktigste bidragsyteren til verdens største forurensningsproblemer de siste 70 årene.
Plastavfall, CO2-utslipp, forurenset vann eller karrig jordsmonn kan alle knyttes til misbruk av kjemi, hovedsakelig av egoistiske økonomiske grunner. Men heldigvis kan rot som ble laget av kjemikere også løses av kjemikere.
Å gjenvinne materialer vi lenge har sett på som søppel er en av de mange utfordringene unge kjemikere står overfor i dag. Karbondioksid er en av de viktigste klimagassene, og produseres hovedsakelig ved hjelp av fossilt brensel. Kjemikere jobber nå med å fange opp atmosfærisk karbondioksid og bruke det som en ren energikilde.
Men det er mye mer som må gjøres for å redde planeten vår fra effekten av industriene våre, og mesteparten av dette arbeidet vil bli utført av kjemikere.
Plattformen som kobler privatlærere og elever
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
