Folk definerer ofte hvilken type student de er uti fra om de bruker venstre eller høyre hjernehalvdel. Venstre hjernehalvdel forbindes ofte med logikk, rasjonalitet, språk og mer akademiske ferdigheter. Mens høyre hjernehalv knyttes til kreativtet, emosjoner, fantasi og kunstneriske egenskaper. Men dette er en seiglivet hjernemyte.
Heldigvis, når du studerer et så dynamisk emne som generell biologi, finnes det mange måter du kan bli mer involvert i emnet, enten du elsker eller forakter det. Biologiske funksjoner utgjør en del av vårt daglige liv!
Å forstå utviklingen biologifeltet og grunnleggende begreper kan hjelpe deg gjennom studiene og i livet generelt.
Hva gjør biologer?
Når man tenker på biologer dukker ofte opp bildet av personer i hvite frakker som eksperimenterer og undersøker objekter i et laboratorium. Selv om forskning er et viktig komponent for både biologifagfolk og studenter, dekker feltet et stort nettverk av tverrfaglige og dynamiske disipliner.
Biologi er studiet av levende organismer. Den eneste forutsetningen for å begynne å studere biologi er en evne til observasjon og interesse for verden rundt oss. Hvis du er interessert i biologiske strukturer og funksjoner, er kanskje å studere biologi riktig valg for deg!
De tre hovedgrenene av biologiske studier
De tre hovedgrenene i biologien er: botanikk, zoologi og mikrobiologi. Som med enhver vitenskap, har biologifeltet røtter tilbake til begynnelsen av menneskets historie. De tidligste biologiske opptegnelsene kan nemlig spores tilbake til assyrerne og babylonerne.
Utskjæringer som illustrerer konsepter som reproduksjon av planter og veterinærmedisin, kan til og med spores tilbake til 1800 f.Kr. Hvis ikke det er imponerende nok, har forskere funnet utskjæringer som illustrerer såing og høsting fra så langt som tilbake til 3500 f.Kr.
Egyptisk kunnskap om biologiske og økologiske forhold registrert på papyrus (en tidlig form for av papir) og gjenstander inkluderer informasjon om alt fra riktig balsameringspraksis til å skape smykker av planter. Ebers-papyrusen, som blant annet inneholdt informasjon om astmamidler, ble skrevet i det 16. århundre f.Kr., og regnes i dag som en av de tidligste kjente medisinske tekstene.
Om du er interessert i en større oversikt over hva biologi er og om det kan være studiet for deg, anbefaler vi deg å ta kontakt med en biologilærer som kan veilede deg.
I det gamle Kina ble keisere sett på som voktere av biologisk kunnskap, og skildringer av medisinske planter kan dateres tilbake til 2700 f.Kr. Nedtegnet kunnskap fra antikken inkluderer også informasjon om insekter, for eksempel hvordan man produserer silke ved hjelp av silkeormer.
Noen av fagene som du kan studere som går under grenen av botanikken er:
- Morfologi (Anatomi, Histologi, Cytologi)
- Fysiologi
- Biokjemi og biofysikk
- Økologi
- Systematikk
- Bateriologi
- Mykologi
- Patologi
Zoologi er den grenen av biologien som handler om å forstå dyr, samt deres forhold til dyrene og miljøet rundt dem. I likhet med botanikkfeltet, startet zoologiens historie i begynnelsen til den menneskelig sivilisasjonen og kampen for overlevelse.
Med andre ord, var zoologi en metode for å forstå dyrenes adferd for å forbedre jakten, og som senere utvidet seg til å omfatte domestisering av dyr. Den omfattende og detaljerte kunnskapen om dyrenes samfunn og miljø, dannet grunnlaget for zoologi i dag.
Grunnlaget for en vitenskapelig zoologi ble lagt av grekerne, først og fremst av Aristoteles (384-322 f.Kr. Aristoteles' tilnærming ble reformert av innføringen av nomenklaturreglene til forskeren Carolus Linnaeus (1707–1778), bedre kjent som Carl von Linné.
1900-tallets bekymring for alt relatert til cellulære- og molekylære undersøkelser banet seg også inn på zoologiområdet. Zoologen Georges Cuvier (1769-1832) revolusjonerte historien til feltet med sin oppdagelse av komparativ anatomi, og trolig har ingen annen enkeltperson betydd mer for utformingen av moderne zoologi.
Evolusjonsteorien var en annen milepæl som skjedde på 1900-tallet, og markerte et paradigmeskifte innen zoologi. Teorien avviste nemlig det tradisjonelle synet om at alle kjente arter er unike.
Ved å kombinere prinsippene for arvelighet dannet av Georges Mendel (1855-1944), postulerte Darwin at organismer utvikler seg gjennom en prosess med å avvise og akseptere dårlige eller fordelaktige egenskaper. Dette konseptet, også kjent som naturlig seleksjon, var grunnlaget for argumentet hans og naturligvis nok et svar på arbeidet til forgjengerne.
Fra det 20. og 21. århundret ble forskere mindre opptatt av klassifikasjonsarbeid og forsøkte i stedet å prioriterte arbeidet med å løse verdens biologiske problemer gjennom konservering og eksperimentering.
Zoologi handler om artene på land, men glem heller ikke havets arter som man vil lære mer om i marinbiologi.
I dag består grenen av zoologi av et mangfold av studiefelt, inkludert:
- Anatomi
- Dyrefysiologi
- Morfologi
- Taksonomi
- Systematikk
- Fysiologi
- Embryologi
- Utviklingsbiologi
- Evolusjonisme eller evolusjon
- Evulosjonsbiologi
- Bevaring
- Biologi
- Genetikk
- Molekylærbiologi
- Økologi eller økologi og evolusjon
- Etologi
- Biokjemi
Den tredje grenen av biologi kalles mikrobiologi og er studiet av mikroorganismer. Mikroorganismer er selvstendige livsformer man ikke kan se med det blotte øyet. Å forstå, beskrive og teste mikroorganismers strukturer og funksjoner har løst mange av menneskers mest presserende problemer gjennom tidene.
Organismebiologi er den yngste av de tre hovedgrenene i disiplinen, som kan dateres tilbake til 1700-tallet.
Anton van Leeuwenhoek (1632-1723) er kjent for å ha publisert historiens første avhandling om mikrobiologi. Leeuwenhoek sine detaljrike tegninger og observasjoner har siden inspirert mange forskere.
Et landemerke for mikrobiologi fra 1900-tallet inkluderte et konsept som fortsetter å spille en rolle i vårt daglige liv, nemlig en prosess som kalles pasteurisering. Den franske kjemikeren og bakteriologen Louis Pasteur (1822-1895) hadde et inderlig ønske om å forstå alt om bakterier. I 1864 oppdaget Pasteur at hvis man varmer opp og avkjøler melk gjentatte ganger, dør de fleste mikrober.
Bakteriologen Robert Koch (1843-1910) er kjent for sine mange bidrag innenfor bakteriologi. Han skrev og publiserte flere arbeid som fokuserte på mikroorganismer som forårsaket sykdom i dyre- og planteriket.
Disse bemerkelsesverdig oppdagelsene endret mikrobiologifeltet for alltid. I dag sørger teknologiske fremskritt for videre utvikling av mikrobiologifeltet!
Biokjemi og genetikk har ikke bare bidratt til å fremme kunnskapen vi har om enkle livsformer, men har også bidratt til å kvitte seg med og finne kurer for smittsomme sykdommer. Viktig metabolsk og ernæringsmessig informasjon har også blitt oppdaget på grunn av fremskritt innen teknologi.
Felt som anses å gå under denne grenen av biologien er:
- Mikrobiologi
- Morfologi
- Nevrovitenskap
- Nevrobiologi
- Ernæring
- Fysiologi
- Mikroskopi
- Stoffskifte
- Reproduksjon
- Patogenesen
- Genetikk eller biologigenetikk
- Genomikk
Noen grunnleggende biologiske begreper
Enten du utfører laboratoriearbeid, studerer en biologigrad eller bare sliter deg gjennom biologi på videregående, er det alltid nyttig å oppdatere kunnskapen din om biologi:
Cellebiologi er en viktig del av forståelsen av for eksempel botanikken, og tar for seg studiet av cellene og deres funksjoner. Noen av begrepene du bør forstå hvis du studerer botanikkrelaterte emner:
Kjerne: Struktur som finnes i de fleste celler, unntatt bakterier og noen alger, og spesialiserer seg på å kontrollere og regulere cellenes aktiviteter. Det er her arvelig informasjon, eller gener, ligger.
Meiose: Prosessen der en bakteriecelle deler kjernen, også kalt reduksjonsdeling, for å danne fire kjønnsceller, eller gameter. Hver gamete inneholder bare halvparten av mengden kromosomer som den opprinnelige, overordne cellen.
Celledeling: Prosess hvor en celle kopierer sitt arvemateriale og deler seg i datterceller. Det finne to typer celleceling: mitose og meiose.
Fytotron: Et avansert klimaregulert veksthus som kan brukes til å studere planter og deres miljø.
Molekyl: To eller flere atomer som er bundet sammen til en enhet av kjemiske forbindelser. Viktig for å blant annet forstå planters molekylære prosesser.
Zoologi utgjør en av biologiens fagområder, og er læren om dyr. Fra det unike økosystemet forskjellige skapninger lever i til de molekylære prosessene som hjelper det å overleve. Noen viktige begreper under denne grenen er:
Naturlig utvelgelse: Gir et stort biologisk mangfold, og lar organismer tilpasse seg sitt miljø for bedre overlevelse.
Selektiv avl: Planmessig ledelse av dyrs eller planters formering for å få fram gunstige trekk og egenskaper.
Mikrobiologi fokuserer på organismers biologiske prosesser, strukturer og funksjoner på mikroskopisk skala.
De åtte viktigste mikroorganismene er:
- Bakterier (eubakterier, arkebakterier)
- Alger
- Sopp
- Protozoer
- Virus
- Prioner
- Larver
- Sporedyr
Hvis du er interessert i å lære mer om hvordan disse begrepene påvirker feltet som fokuserer på akvatiske dyr, sjekk ut marinbiologi.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
