Pianoet er et av de best populære instrumentene blant nybegynnere. Kun gitaren slår det i popularitet, og marginene her er relativt små. I 2008 oppga 12 % av den norske befolkningen at de kunne spille piano.
Du er med andre ord langt fra alene i å drømme om å bli en skikkelig god pianist.
Men hva vet du egentlig om pianoets oppbygning og bestanddeler? Og ferdighetene du tilegner deg ved tangentene, kan de overføres til andre områder i livet? Dette bør du vite litt om før du kjøper ditt første piano. La oss derfor se på noen av de tingene som gjør pianoet så spesielt.
Pianoets bestanddeler
Pianoet er et strengeinstrument som spilles ved å trykke ned tangenter. Hver tangent er forbundet med en hammer, som slår på en streng og slik lager lyden vi kjenner til.
Strengene
Et vanlig piano består av 88 tangenter. Det er midlertid variasjon i antallet strenger, selv med dette standardoppsettet av tangenter. Som regel består et piano av 220–240 strenger. De er festet på en ramme, som regel av stål. Eldre rammer kan være laget av tre – disse bør du vurdere å holde deg unna om du skal kjøpe et brukt piano, siden de er langt fra like solide som metallmotparten.
Grunnen til at det er flere strenger enn tangenter, er denne: Når du trykker ned en tangent for å spille de dypeste tonene på pianoet, bassnotene, vil hammeren slå på kun én streng. For de hakket lysere tonene slår hammeren på to strenger, – denne delen av pianoet går som regel over én til én og en halv oktav. I de lyseste tonene, diskanten, og en betydelig del av pianoet, slår hver hammer på tre strenger.
Lengden på strengene er ulik, bestemt av tone. De dypeste tonene lages av lengre strenger enn de lysere tonene. Dette er grunnen til at flygeler har den gjenkjennelige buede formen.
I tillegg er det forskjellig lengde på strengene fra instrument til instrument, og det gjennomsnittlige flygel har for eksempel lengre strenger enn det gjennomsnittlige piano.
Tangentene
Som vi allerede har sett, består et standardpiano av 88 tangenter. Dette spenner over litt over sju oktaver, fra en subkontra a til femstrøken c.
Det finnes imidlertid også større klaverer. Vi kan spesielt nevne at noen flygeler utvides i den nedre enden og går en oktav dypere enn vanlige klaverer.
I motsatt retning finnes det pianolignende instrumenter som keyboards som har betydelig færre tangenter – de kan gjerne gå helt ned til 32. Mange plasserer seg også mellom dette og pianostandarden i antall.
En tangent er dessuten ikke bare en tangent. For det første har noen pianoer lengre tangenter enn andre. Dette gjør det mulig, eller i hvert fall betydelig lettere, å trykke dem ned også med fingeren plassert lenger inn på tangenten. Ofte varierer tangentkvaliteten med prisen på instrumentet.
Det er dessuten stor forskjell på hvor tung hver tangent er. I et akustisk piano vil det naturlig kreve en viss kraft å trykke ned en tangent, men det er forskjell i følelsen fra piano til piano.
Tangenter som er tyngre å trykke ned, kan oppleves mer krevende å spille på for en nybegynner. Til gjengjeld gir betydelig bedre mulighet for et dynamisk spill og variasjon i kraft enn det lettere tangenter gjør. Lettere tangenter gjør det derimot lettere å spille raskt.
Mange keyboards har tangenter som ikke er vektet, noe som gjør opplevelsen betydelig forskjellig fra opplevelsen av å spille på et piano. Det kan dessuten gi et "flatere" lydbilde. Digitalpianoer, derimot, er ofte laget for i større grad å etterape følelsen av å spille på et piano. Det er derfor lagt innsats i å få tangentene til å oppleves så tett på det akustiske pianoets tangenter som mulig. Dette er en av grunnene til at et digitalt piano kan være et bedre valg for en nybegynner på piano enn et keyboard.
Hammerne
Hammerne er helt essensielle for at pianoet skal lage lyd. De er kledd i filt og forbundet med tangentene, og treffer strengene når tangenten trykkes ned.
Så lenge tangenten holdes inne, vil strengen(e) få vibrere fritt og dermed fortsette å lage klang til lyden falmer ut. Når tangenten slippes opp, gjør en mekanisme inne i pianoet at strengen slutter å vibrere.
Pedalene
Et piano kan ha et forskjellig antall pedaler, men det vanligste er to.
Du har ikke virkelig lært deg å spille piano i løpet av dine pianotimer før du har lært å bruke pedalene og utforsket hvilken effekt de kan gi og hva de tilfører musikken.
Den første og høyre av de to standardpedalene kalles gjerne legatopedal eller fortepedal. Når du holder den inne, vil strengenes klang ikke stoppes når du slipper opp tangenten. Dette endrer det lydlige uttrykket betraktelig.
Den andre, venstre pedalen kalles gjerne pianopedal, og dens jobb er å dempe klangen i instrumentet. Dette gjøres ved at pianoets indre mekanikk flyttes enten frem eller til siden.
I tillegg har noen pianoer en midtre pedal. Dette kan være en øvingspedal som gjør at en filtduk legges over strengene og slik demper lyden. Dette kan være til glede for dem som oppholder seg i samme hus som den som spiller piano, og begynner å bli litt sliten av at de samme skalaene spilles om og om igjen.
Et annet eksempel på en midtre pedal er en prolongasjonspedal. Denne har en effekt som ligner legatopedalens, bare at effekten med å la tonen ringe ut kun gjelder den noten som allerede spilles når pedalen trykkes ned.
Det finnes også en prolongasjonspedal som bare gjelder for basstrengene. Da vil demperne fra alle basstrengene løftes, en effekt som kan brukes til å la basstonene ringe mens man har flyttet hendene til de lysere tangentene.
Når du skal kjøpe piano for dine pianokurs Kristiansand, gjør du klokt i å teste pedalenes presisjon, komfort og motstand før du tar et endelig valg. Dårlige pedaler kan ha en negativ effekt på pianospillet. Pedalene kan være lett å glemme for en nybegynner, men viktigheten deres må ikke undervurderes!
Pianoet: et instrument med et utall teknikker
Fra prima vista, altså å spille et stykke ved første gjennomsyn av notene, til fingerteknikk og improvisasjon: Det er et vidt spenn av teknikker å ta i bruk når du spiller piano. Og det er mange kroppsdeler som skal være med når du spiller, ikke bare hendene.
Også øynene og føttene er aktivt i bruk når du spiller piano. For ikke å snakke om hjernen, så klart.
La oss likevel først se på hendenes oppgave. For å trene dem opp må du gjennom harde og tekniske øvelser. En pianist behøver både fingerferdighet, hurtighet og presisjon for å lykkes med de vanskeligste pianostykkene. Når du som pianist har lært å koordinere hendene, øynene og hodet, er mye av jobben gjort. Ferdighetene du har tilegnet deg, vil imidlertid svekkes over tid dersom du ikke spiller jevnlig.
Forbindelsen mellom hendene og hjernen står i sentrum av pianospillet. Når du spiller, tar øynene inn visuell informasjon om notearket, tangentene og annet pianotilbehør du bruker. All denne informasjonen behandles så av hjernen, som organiserer den og sender informasjon om hvor og hvordan du skal bevege hendene dine.
Det handler dessuten ikke bare om ferdighetene du har i hendene. Du må også klare å lese noter, og du må ha god rytmesans.
Denne koordinasjonsøvelsen blir heldigvis lettere etter som du opparbeider deg erfaring. Etter hvert vil det som først føles nytt og fremmed bli en del av automatikken, og muskelminne er en viktig årsak til at dyktige pianister klarer å komme gjennom selv de vanskeligste stykker.
Hva så med føttene?
Vi har allerede snakket om hvilken rolle pedalene spiller for et pianos lydlige uttrykk. Det holder altså ikke å spisse øye–hånd-koordinasjonen – føttene skal også med.
Det kan være vanskelig å gi føttene oppmerksomheten de trenger når det føles som du må bruke all konsentrasjonen du har til å plassere fingrene på rett sted. Det er kanskje ikke så overraskende at de fleste pianolærere ikke introduserer pedalene i spillet før eleven har blitt litt komfortabel ved tangentene.
Det er vanligvis høyrefoten som gjør den største jobben ved pianoet: Det er nemlig den som styrer legatopedalen, som vi har sett.
Ser du etter en pianolærer som kan gi deg piano undervisning Bergen? Du finner flere ulike lærere på Superprofs plattform!
En annen rolle føttene kan ta, dersom de ikke er opptatt ved pedalene, er å trampe takten. Det kan være med på å hjelpe deg å forbedre rytmesansen din og unngå å øke eller senke tempoet uten at det er meningen. Synes du det er vanskelig å holde tempoet, anbefaler vi at du skaffer deg en metronom eller finner deg en app som gjør samme nytten.
Pianoet: et instrument som krever konsentrasjon
Å spille piano kan lære oss noen viktige ting:
-
hvor viktig hjernen er
-
hvor viktig konsentrasjon er for å lære å spille godt (det er dessuten oppdaget korrelasjon mellom god konsentrasjon og hukommelse og spill av instrumenter som piano, selv om resultatene ikke sier noe om hvorvidt spillingen førte til forbedrede prestasjoner)
- å koordinere hender, øyne og føtter
-
å tåle å stå i motgang og holde ut selv når man møter utfordringer
-
å finne glede i læring
Kom i gang du også ved hjelp av et pianokurs i nærheten av deg.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
Må si godt skrevet,lære rikt.Takk