Hvis du er nysgjerrig på å lære mer om biovitenskap, er sjansen stor for at du allerede har snublet over et felt som kalles molekylær cellebiologi. Selv om det til tider kanskje er forvirrende å finne veien gjennom de ulike grenene og spesialiseringene innen biovitenskap, er det ingen grunn til bekymring — spesielt når det gjelder molekylærbiologi.
Selv om molekylærbiologi er en relativt ung vitenskap, har den hatt stor betydning for utviklingen av for eksempel moderne medisin. Fra å studere levende organismer til å undersøke biologiske systemer som foregår i naturen, handler molekylærbiologi også om å finne innovative løsninger på vår tids mest presserende vitenskapelige spørsmål. Les videre og lær mer om feltet som er med på å endre dagens medisinske landskap, ikke minst miljølandskapet.
Hva er molekylærbiologi?
Biologiens røtter kan føres tilbake til det gamle Hellas. Cellebiologi ble derimot først utviklet på begynnelsen av 1930- og 1940-tallet. Selv om molekylærbiologi sammenlignet med historien om utviklingen av generell biologi har en kortere historie, er den fortsatt like interessant og viktig for vår forståelse av feltet.
Nå for tiden kan man fordype seg i flere grener innen biologifeltet, om man kan studere alt fra zoologi til botanikk.
Store deler av 1800-tallet strevde et nettverk av forskere bestående av strukturkjemikere, fysikere og genetikere med å forstå kjerneproblemene forbundet med arv. Det vitenskapelige samfunnet som var involvert i genetikk hadde frem til da vært avhengig av studiene av Gregor Mendel (1822-1884) sin lov, eller prinsipp om segregering (adskillelse).
Ved begynnelsen av 1900-tallet ble forskere imidlertid mer og mer opptatt av å finne den unike mekanismen for de biologiske prosessene som regulerer genuttrykket og genreproduksjon. Dette førte til en eksplosjon av forskjellige områder innenfor biologi vi kan gjenkjenne den dag i dag!
En studie utført i 1926 av den amerikanske genetikeren Thomas Hunt Morgan (1866-1945), bidro til disiplinens første paradigmeskifte. Det ble for eksempel utført forskjellige eksperimenter på fruktfluen for å forstå organismens gen. Det var på grunn av dette eksperimentet at det vitenskapelige samfunnet til slutt innså at det var et tomrom der en disiplin burde være. Genetikere måtte innrømme at de hadde begrenset kunnskap om genomet sin struktur og funksjon med tanke på definisjonen av disiplinen.
Dette førte til dannelsen av integrative team på 1930- og 40-tallet som kombinerte tre felt: kjemi, fysikk og biologi. Kvantefysikk og strukturell biologi på denne tiden, ikke minst innovativ røntgenteknologi, ble starten på en ny epoke med internasjonalt samarbeid og vitenskapelige undersøkelser.
I 1953 endret oppdagelsene til forskerne James D. Watson (1928-) og Francis Crick (1916-2004) feltet molekylærbiologi og cellulær kunnskap for alltid. Deres oppdagelse av "dobbel helix" (strukturen til DNA-molekylet), førte til nok et skifte innen molekylærbiologi, noe som ga disiplinen både en ny definisjon og et nytt mål.
Fra da av beveget molekylærforskere seg bort fra eksperimentering ment å avdekke den arvelige prosessen og mer mot eksperimenterer som involverte arv og genetikk. Spørsmålene som ble stilt i etterkant av fremskrittene til Watson og Crick på 50-tallet, førte til flere teknologiske fremskritt på 60- og 70-tallet.
Kappløpet som ble satt i gang for å bedre forstå prinsippene ved DNA-sekvensering førte til at disiplinen igjen opplevde et skifte på 80-, 90- og 2000-tallet. Forskere ble opptatt av både koding av genomiske egenskaper og kartlegging av molekyler. Videre på 2000-tallet begynte forskere å prioritere studier av de molekylære prosessene som nervesystemet hos mennesker, dyr og planter gjennomgår.
Molekylærbiologi blir definert som studiet av det molekylære grunnlaget for genetisk arv, identifisering av gener som finnes på spesifikke kromosomer og kartlegging av makromolekyler som er avgjørende for alt liv.
Folk forbinder ofte molekylærbiologi med nukleiske og mikrobielle emner, men historien understreker avhengigheten av andre tverrfaglige sysler.
Nå er du sikkert veldig nysgjerrig på hva du har i vente hvis du velger å studere molekylærbiologi...
Molekylærbiologi-jobber
Jobb og videre studier
Er du nysgjerrig på hvilke karrieremuligheter som finnes hvis du velger å studere molekylærbiologi? En god nyhet er at denne spesielle grenen av vitenskapen, som nevnt tidligere, er svært dynamisk og variert. Her finner du informasjon om forskjellige jobber, samt utdanningskrav og kompensasjonen hvis du velger å forfølge en karriere innen dette feltet.
Det er mange gode grunner til hvorfor du bør velge en biologigrad. Molekylær cellebiologi er et tverrfaglig fag som tilbyr flere ulike karriereveier innen genetikk, medisin og bioteknologi. Selv om hvilken type jobb du ender opp med avhenger av hvilken utdanning du velger, er det noen generelle tommelfingerregler for en karriere innen cellulær biologi.
Den første regelen er at det er nødvendig å oppnå en bachelorgrad i biologi eller relatert felt, nettopp for å sikre at du får en hvilken som helst jobb på inngangsnivå. Den andre regelen gjelder for alle som er interessert i en karriere innen utdanning eller laboratorieforskning, som er at det er nødvendig å fullføre en mastergrad eller muligens en doktorgrad.
Hvis du nøler med å satse på en karriere innen biologi på grunn over økonomiske bekymringer, er det viktig å merke seg at forskjellige stillinger har ulik lønn. Når du undersøker hvor mye årslønnen din kommer til å være, er det derfor lurt å ha et par spesifikke jobbstillinger i tankene. For eksempel, er startlønnen for en biolog ca 712 200kr, mens en kjemiker er 803 760kr i året.
Laboratorietekniker/Laborant
En laborant fokuserer på å hjelpe forskere med laboratoriestudier og forskjellige plikter. For eksempel har en laborant ansvaret for å utføre tester på celler for å se hvordan de reagerer på syre. Prøvetaking i produksjon eller på andre steder utenfor laboratoriet utgjør også en del av arbeidsoppgavene. Denne typen jobb anses å være en jobb på inngangnivå og krever som regel bare en bachelorgrad. Arbeidsstedet er normalt analyselaboratorier og forsknings- og utviklingslaboratorier.
Hvis du har lyst til å lære mer om hvordan du kan gjøre om vitenskapelig kunnskap til bevaringsarbeid bør du kanskje forsøke marinbiologi som fordypning.
Noen av områdene du kan ta hovedfag i er:
- Bioteknologi
- Molekylærbiologi
- Generell biologi
Hvis du er interessert i denne typen arbeid, er det også lurt å sjekke ut andre disipliner som kan føre deg til et liv med eksperimentering og vitenskapelige undersøkelser.
Biologilærer
En biologilærer som kan tilby biologi kurs, vil kunne oppfordre elevene enten til nysgjerrighet og utforskertrang eller kan ha vansker med å formidle faget til sine elever på en pedagogisk måte. Hvis du er interessert i å inspirere unge mennesker og hjelpe dem å forstå verden rundt dem, er kanskje en karriere innen utdanningsfeltet noe for deg! Mens de fleste videregående skoler bare krever en bachelorgrad, kreves en mastergrad eller en postdoktorgrad hvis du har lyst til å undervise i biologi på et universitet.
Noen områder du kan studere:
- Livsvitenskap
- Utviklingsbiologi
- Biofysikk
- Fysiologi
Molekylærforsker og cellebiolog
Å bli molekylærforsker krever interesse for molekyler og deres prosesser, mens cellebiologer studerer alt om celleutvikling og deres funksjon. En karriere innen disse feltene er veldig variert og involverer blant annet cellulær avbildning og utvikling av økosystemer. Dette feltet omfatter også arbeid innen det medisinske feltet.
Mens generelle biologigrader kan føre deg på rett vei mot en karriere innen medisinfaget, finnes det mange andre veier du også kan velge mellom avhengig av hva interessene dine er. For eksempel, hvis du ønsker å bli kirurg, er det viktig å finne ut av hva slags kirurg. Dette vil til slutt hjelpe deg med å bestemme hvilken vei du skal ta når det gjelder hvilke type utdanning som er riktig for deg.
Her er noen felt du kan studere hvis du er interessert i alle disse spesialiseringene:
- Genomikk
- Mikrobiologi
- Bioinformatikk
- Immunologi
- Nevrovitenskap
- Beregningsbiologi
Grunnleggende konsepter i molekylærbiologi
Du har sikkert stilt deg selv flere spørsmål om biologi, enten du tar et grunnkurs, er en biologistudent på postdoktor- eller forskernivå, eller til og med er en etablert biolog allerede.
Er det vanskelig å studere molekylærbiologi, og hvordan foregår undervisning i molekylærbiologi?
Å studere grunnleggende konsepter i biologi kan være nyttig av flere årsaker. Enten som en introduksjon til det du er i ferd med å lære på skolen eller simpelthen bare som en oppfriskning av gammel kunnskap. Det er flere tilnærminger og metoder å studere biologi på.
Vi lister opp noen av kjerneemnene i disiplinen for å gi deg en bedre idé om hva feltet egentlig handler, eller bare som en påminnelse:
Eukaryoter
Eukaryote celler har en cellekjerne avgrenset av en membran. I eukaryote organismer, som dyr, planter og sopp, skjer transkripsjon i cellekjernen og translasjon i cytoplasmaet. Det er en biologisk prosess der det lages en RNA-kopi av en gensekvens (DNA) som koder for et protein, og gjør det mulig å overføre informasjon til forskjellige deler av kroppen.
Les videre om hvorfor du bør velge botanikkstudiet som din spesialisering innen biologi på universitetet.
Genuttrykk
Genuttrykk refererer til prosessen hvor instruksjonene i vårt DNA omdannes til et funksjonelt produkt, for eksempel et protein. Et genom er hele arvematerialet i en organisme, altså hele DNA-sekvensen som finnes i alle kromosomene. Genomet omfatter både alle genene og sekvenser av DNA uten kjent funksjon.
Nukleinsyrer
Nukleinsyrer er molekyler som tillater organismer for å overføre genetisk informasjon fra en generasjon til den neste. Disse makromolekyler lagrer den genetiske informasjon som bestemmer egenskaper og gjør proteinsyntese mulig.
Patogen
Et patogen er en sykdomsfremkallende mikroorganisme. Det finnes fire hovedtyper av patogener, blant annet virus, bakterier, sopp, protozoer og ormer.
Makromolekylær
Makromolekyler er svært stort molekyler som består av hundrevis til tusenvis av atomer og har relative molekylmasser fra omtrent ti tusen og oppover til mange millioner. For eksempel består gummi og mange andre syntetiske materialer av makromolekyler.
Lipider
Lipider er en klasse upolare organiske forbindelser som hovedsakelig består av karbon og hydrogen. Lipider er ofte hydrofobiske og løser seg dårlig i vann.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
