Surrealismen var en kunstbevegelse som tok den kunstneriske reisen innover. Surrealistene var influert av Freuds prinsipper om den indre verden, og de så på bevisstheten, samfunnet og sosiale dogmer som begrensende konstruksjoner. Surrealistene mente at vår indre sannhet kun kunne oppdages og uttrykkes dersom vi lærte å komme forbi bevisstheten og hente den rene kraften fra underbevisstheten.
De mente at kilden til vårt kreative potensial lå i underbevisstheten og en mer primal menneskelig uttrykkelsesform. I arbeidet sitt, den surrealistiske kunsten, siktet de mot å oppdage og utforske grensene for menneskelig uttrykkelsesevne, potensial og sannhet. For å gjøre dette lagde de nyskapende, fascinerende kunstverk som kan ses på som en merkelig drøm, som kan være ubehagelige, fremmede og vanskelige å få grep om. Gjennom film, maleri, skulptur, litteratur og andre kunstformer åpnet de seg og delte det de kom frem til med resten av verden.
Forsker Camilla Skovbjerg Paldam har undersøkt surrealismen, og hun mener at den surrealistiske kunsten virkelig har evnen til å endre forestillingene våre om verden. Det er altså gode grunner til å se nærmere på noen av de store surrealistiske verkene og lære litt om kunstnerne og idégrunnlaget bak dem.
10 fakta om surrealistisk kunst
- Surrealismen ble inspirert av Sigmund Freud, og spesielt hans bok Drømmetydning. Boka presenterte ideen om at drømmer og spiller en viktig rolle når vi prøver å forstå det ubevisste, følelsene våre og begjæret vårt.
- Surrealistenes billedbruk er hentet fra fantasien. Navnet "surrealisme" henviser til det nivået som ligger på et plan over virkeligheten. Surrealistene arbeidet altså med kunst og uttrykk som var inspirert av det som befant seg over og på utsiden av den bevisste virkeligheten, og gjerne kom til dem i form av fantasi, drømmer og spontan inspirasjon.
- Surrealistenes billedbruk er så slående fordi den ikke representerer noe man har sett før. Dette gjør samtidig at verkene kan være vanskelig å få grep om og "åpne opp". Dette er naturligvis intendert: Det er meningen at verkene skal ta deg utenfor komfortsonen og tvinge deg til å legge om tankebanene dine. Det er litt som å våkne fra en drøm selv.
- Surrealistiske verk har ofte selvbiografiske motiver, siden de har et så tydelig utgangspunkt i kunstnerens sinn.
- De surrealistiske kunstnerne gikk ofte tilbake til bestemte bilder i sitt oeuvre. For eksempel brukte Dalí ofte egg, mens Ernst stadig vendte tilbake til fugler.
- Som automatskrift er for en forfatter kan surrealisme være for kunstneren: En teknikk er å "riste av seg" bevisstheten, planer og refleksjoner og la en dypere del av sinnet få uttrykke seg fritt og usensurert.
- Målet med å finne frem til det ubevisste var å slippe fri ren fantasi og gjøre seg fri fra undertrykkelsen fra bevisstheten. Denne undertrykkelsen var blant annet forårsaket av sosiale forventninger og tabuer som begrenset en mer naturlig livsførsel.
- Surrealismen fant veien inn i en rekke kunstformer, blant annet film, dans, litteratur, skulptur og arkitektur.
- Surrealistene ville være bisarre, uventede, irrasjonelle, poetiske, ukonvensjonelle og ubegrensede. De ville revolusjonere måten å leve på ved å lære folk å bli fri.
- Surrealismen var en revolusjonær bevegelse som la grunnen for en rekke bevegelser som dukket opp i dens kjølvann.
Sulten på mer kunstprat? Sjekk ut denne innføringen i barokk kunst.

Spørsmål og svar om surrealismen
Hva er typisk for surrealismen? Kjennetegn og hovedtrekk
Ordet surrealisme har sitt opphav i fransk. Sur betyr over, og réalisme kjenner vi fra måten ordet brukes på norsk. Med andre ord: Surrealisme betegner noe som foregår på et annet plan enn det reelle, og bærer slik slektskap til begreper som overnaturlig.
Det kommer derfor neppe som noen overraskelse at surrealistene skaper motiver som bryter med det konvensjonelle bildet vi har av virkeligheten. Mer spesifikt er surrealismen, som uttrykt av André Breton, et arbeid mot å forene det bevisste og det underbevisste, og slik trekke drøm og fantasi inn i den dagligdagse verden rundt oss.
Det er vanskelig å oppsummere surrealismen som stilretning, siden de individuelle kunstnerne gjerne søkte å finne sin egen, unike måte å uttrykke og utforske sin personlige underbevissthet. Forsøk på å la underbevisstheten få komme frem og til uttrykk stod sentralt i mange surrealisters metode.
Surrealistiske malerier og andre verk kan gjerne være detaljerte, men detaljene bryter med forventningene vi har til dem, i alt fra sammenstillingen med andre elementer til den overordnede situasjonen de er plassert i. Som vi blant annet ser i Dalís verk, kan også gjenstander få egenskaper de ikke vanligvis har, og årsakssammenhengene er gjerne ukjente og uventede.
Surrealistene utviklet og tok i bruk en del bestemte teknikker. Én av dem var å gni grafitt over tre eller andre overflater med tekstur. En annen var å skrape på lerretet, en tredje å tegne sammen, uten å vise delene til de andre - spesifikt tegnet man gjerne en menneskekropp. Også automattegning var viktig, som middel for å la underbevisstheten komme frem.
Når var surrealisme?
Når oppstod surrealismen? Hvor lenge var den aktuell?
Surrealismen hadde størst kraft og gjennomslag i perioden mellom første og andre verdenskrig.
Hvorfor kom surrealismen?
Surrealismen vokste i stor grad ut fra dadaismen, en førkrigsbevegelse som i stor grad opptok seg av å ikke gi mening, å motstride fornuften. Surrealistene, derimot, var mer opptatt av å kaste av seg realismens og fornuftens lenker for å utforske og uttrykke underbevisstheten.
Som nevnt var surrealismen influert av psykoanalysen, noe man tydelig ser i skillet de gjør mellom bevissthet og underbevissthet, og interessen de har for det uuttrykte og "overrasjonelle", og ikke minst troen på at dette er en stor kilde til kreativitet.
Andre inspirasjonskilder for surrealistene var malere som Francisco Goya og Hieronymus Bosch, som står bak groteske, uttrykksfulle og underfundige verk - Bosch fra renessansen, og Goya litt senere, fra overgangen mellom romantikk og rokokko. Ikke minst var mer samtidige malere viktige - spesielt skikkelser som Marc Chagall, som allerede i begynnelsen av 1900-tallet malte det man kan se på som forløpere for surrealismen.
De mest kjente surrealistene
Salvador Dalí
Salvador Dalí ble født i Spania, mer spesifikt i en liten by ved navn Figueras som ligger mellom Barcelona og grensen til Frankrike. Han kom fra en velstående familie, viste interesse for kunst allerede fra en ung alder av. Som ung tok han tegnetimer og gikk på kunstskole.

Men Dalí skapte ikke bare kunst, han må også kalles et slags kunstverk i seg selv. Han kledde seg i antrekk fra 1800-tallet, i knelange bukser, lot håret vokse seg langt og begynte å gro ut sin velkjente bart. Den eksentriske personligheten var nesten mer kjent enn kunsten hans. Han skal selv ha uttalt at han selv er surrealisme.
Til tross for at han var en nysgjerrig sjel, ble han utvist fra universitetet, men ikke før han fikk kjennskap til noen av tidens viktigste tenkere og (i vid forstand) kunstnere: blant annet Einstein, Calder, Stravinskij og Freud.
Ute av universitetet hadde han større anledning til å reise, og han besøkte blant annet Picasso i Paris. Der ble han fascinert av den kubistiske bevegelsen. Han gikk også dypere inn i Freuds psykoanalyse, metafysisk kunst av malere som Giorgi de Chirico og surrealistisk kunst av blant annet Joan Miró.
Han arbeidet videre med å raffinere stilen sin og utforske persepsjon, virkelighet og erfaring. Med hans første film, Un chien andalou (Den andalusiske hund), som han lagde sammen med Luis Buñuel, skapte han oppstyr og sjokk. Filmen knyttet Dalí for alvor til surrealisme-bevegelsen,
I arbeidet sitt brukte Dalí teknikker som illusjoner, kubisme, realisme og automatmaling. Verkene hans er både symbolske og selvbiografiske. Han mente at i det underbevisste runger det fra undertrykte temaer knyttet til seksualitet, død og identitet. Målet med verkene var å kommunisere med andre mennesker på et underbevisst nivå.
- Viktige verk: Minnets utholdenhet (1931), Den store masturbator (1929), Den brennende giraff (1937) Hummertelefon (1936)
- Fødested: Spania
- Liv: 1904–1989
- Kunstretning: Surrealisme
- Kunstformer: maleri, skulptur, film
Les om impresjonismens kjennetegn og bakgrunn.
Andre kjente kunstnere fra surrealismen
Blant surrealismens viktigste kunstnere finner vi tyske Max Ernst, som levde fra 1891 til 1976 og stod bak automatisme-bevegelsen innenfor surrealismen. Ernst var opprinnelig en dadaist, men flyttet til Paris i 1922, og ble der en av grunnleggerne for surrealismen. Han stod bak utviklingen av flere av surrealistenes sentrale teknikker.
Fra malerier gikk han over til å lage collager, og siden fokuserte han i hovedsak på skulptur. Viktige verk er blant annet The Temptation of Saint Anthony og L’ange Du Foyeur.
Blant norske kunstnere som flørtet med surrealismen trekker vi frem Karen Holtsmark (1907-1998). I begynnelsen av sitt virke ofte tok utgangspunkt i naturen og tradisjonelle, gjerne landlige motiver, uttrykt ekspressivt og med intensitet. På 30-tallet gikk hun i en surrealistisk retning, etter å ha blitt introdusert for Bretons ideer, i kombinasjon med akademistudier der geometri og konstruktive prinsipper spilte en viktig rolle. Siden gikk hun tilbake til mer naturalistiske motiver, som etter hvert ble forenklet og stilisert.
Hennes viktigste verk innenfor den surrealistiske retningen er Mennesket og vilkårene fra 1935, som fikk stor oppmerksomhet og utløste debatt om surrealismens plass i Norge.
Et kjent surrealistisk kunstverk
Narkissos' metamorfose
Som navnet antyder, tar dette maleriet av Dalí for seg den greske myten om Narkissos. Narkissos var en jeger som var uvanlig vakker, og mange ble forelsket i ham. Han hadde imidlertid ingen interesse for beilerne sine, og behandlet dem heller dårlig. Gudene bestemte seg derfor for å straffe ham: En dag, mens han så ned i en kilde, ble han forelsket i sitt eget speilbilde. Han klarte ikke å rive seg løs, og det endte med at han døde der, ved sitt eget speilbilde. På dødsstedet hans blomstret en narsiss, som har fått navn etter ham.
I forgrunnen av Dalís maleri trekkes beskuerens blikk mot to figurer som sitter side om side ved en dam. De ser like ut, men symboliserer Narkissos før og etter transformasjonen.
Den venstre figuren er nesten abstrakt. Han sitter tankefull og ser ned i dammen, der speilbildet hans er synlig. Fargene er varme, med gul-, rød- og bruntoner, kanskje for å formidle liv, begjær og glede. Bak denne figuren kan vi se hans avviste beilere, opprørte og forpinte.
På verkets høyre side viser maleriet en steinhånd som holder et egg som det vokser en blomst ut av. Blomsten er en påskelilje: også kjent som en narsiss. Refleksjonen i kilden er ikke lenger klar, men grumsete og uklar. Blomsten har flekker på kronbladene, noe som antyder at den er i ferd med å visne. Paletten på denne siden av maleriet er dessuten annerledes: det er blå- og gråtoner som dominerer, med undertoner av sorg og død.
Det skjer for mye i maleriet til at vi kan diskutere alt her, men søk det opp og ta en titt på det selv! Kanskje kjenner du det berøre noe et sted langt inne i deg.
- Kunstner: Salvador Dalí
- Dato: 1937
- Størrelse: 51 cm x 78 cm
- Medium: Olje på lerret
Les om andre kunstformer som for eksempel popkunst, for å utvide din kjennskap til kunstverden.

Andre kjente surrealistiske verk
- Bursdag av Dorothea Tanning
- Pløyd jorde av Joan Miro
- Menneskelig tilstand av Rene Magritte
- Mama, papa est blessé av Yves Tanguy
- Sfærenes Gala av Salvador Dali
- Papilla estelar av Remedios Varo
- High Wires av Dorothea Tanning
- Object (Le Déjeuner en fourrure) av Meret Oppenheim
- Barbarene av Max Ernst
- Mannequin av Man Ray
Surrealismen er en svært interessant kunstnerisk bevegelse nettopp fordi den utfordrer oss til å se forbi begrensninger og våre overfladiske følelser. Dessuten inviterer den oss til å dykke dypere ned i kjernen av hvem vi er som mennesker, både som individer og som medlemmer av én felles art.
Bevegelsen er uttrykksfull uten å gli over i ekspresjonisme, arbeider med inntrykk uten å bli impresjonistisk, og den utforsker menneskesinnet uten å være en vitenskap. Kanskje er det best om du vender deg mot ditt eget indre dersom du ønsker å virkelig sette pris på surrealismen.









