I løpet av historien har ulike vitenskapsmenn gjort store, viktige oppdagelser. Noen av dem har til og med ført til et stort skifte ved at deres oppdagelser og oppfinnelser har endret på hvordan man ser på et spesifikt vitenskapelig område. Bare tenk på viktigheten av Pytagoras og hans matematikk!
Et eksempel på en vitenskapsmann som har hatt stor påvirkning og innflytelse, er Sir Isaac Newton. Hans arbeid har forandret matematikken, men også flere andre områder.
Newtons gravitasjonslov, en ny type teleskop og "Method of Fluxions" er bare noen av hans oppfinnelser og oppdagelser. Han studerte naturfenomen for å fastslå og bevise vitenskapelige sannheter. Isaac Newton er kjent som en av de største vitenskapsmennene i sin tid, og hans arbeid er og forblir relevant selv i dag.
Newtons arbeid var hovedsakelig inspirert av miljøet rundt han, selv om det finnes mange matematikere som både inspirerte arbeidet hans og hjalp han videre med det. Han har uten tvil hatt en viktig rolle i matematikkens historie! Han er likevel langt fra alene om å ha hatt stor påvirkning, andre viktige matematikere er for eksempel Thales fra Milet, Euklid og Arkimedes.
Newtons tidlige liv
Det er vanskelig å diskutere matematikkens historie uten å nevne den berømte vitenskapsmannen Sir Isaac Newton. Han var en engelsk fysiker, filosof, astronom og ikke minst: matematiker. Han ble født i 1642 i Woolsthorpe, Lincolnshire i Storbritannia.
Hans far gikk bort flere måneder før han ble født, og hans mor giftet seg på nytt da han var tre år gammel. Det var hovedsakelig hans mormor og stefar som passet på han i oppveksten.
Newton var et veldig nysgjerrig barn som stadig vekk observerte hvordan maskiner rundt omkring han fungerte. Som student hadde Newton alltid hodet i skyene. Tross dette lærte han seg selv å lage solur, vindkraftverk, mekaniske transportløsninger, drager og mye mer.
Når Newton ble litt eldre, bestemte moren seg for å ta han ut av skolen. Hun mente det var på tide for han å bli bonde. Dette til tross for at den da fjorten år gamle matematikeren ikke viste noen interesse for området. For de som ønsker å følge i Newtons fotspor og styrke sine matematiske ferdigheter, kan det være lurt å vurdere mattehjelp for ekstra støtte og veiledning.
Heldigvis lyktes en gammel professor med å overtale Newtons mor til å la han forberede Newton til å gå på Cambridge University i stedet. I 1661 ble han student ved Trinity College i Cambridge.
For å slippe å betale skoleavgiften utførte Newton husholdningsoppgaver for skolen. Denne løsningen gjorde det mulig for han å studere aritmetikk, geometri, trigonometri, astronomi og optikk.
Den store matematikeren og professoren Isaac Barrow tok Newton under sine vinger under sin tid på Cambridge. Til slutt fikk Newton sin grad- i 1665. Mange av de viktigste matematikerne har naturligvis mye utdanning, matematikeren Arkimedes har for eksempel studert i Alexandria.
Etter han var ferdig med utdanningen sin viet Newton tid til å utarbeide ulike hypoteser og lover om universell gravitasjon, og om himmellegemers bevegelse. Han studerte sine omgivelsene og hvordan gjenstandene rundt han beveget seg.
Han gjorde store oppdagelser ved å studere lysets oppførsel og funksjonen til optikk. En av Newtons mest kjente oppfinnelser gjennom hele hans karriere, var teleskopet.
Newton var langt i fra ferdig der. Den dyktige vitenskapsmannen fortsatte å forsøke å utvikle sine kunnskaper innen blant annet teologi, alkymi og kjemi.
Etter en lang og vellykket karriere som vitenskapsmann forlot Newton London for å bosette seg i Kensington. Der bodde had frem til sin død i 1727. Han ble den første vitenskapsmannen til å begraves i Westminister Abbey.
For å lære mer om Newton og hans oppdagelser kan du ta mattekurs Oslo.
Tyngdekraften: Newtons største oppdagelse
Newton er fremfor alt kjent for sin forskning rundt tyngdekraften. I følge legenden forsøkte han å forstå hvordan månen kunne hvile i en bane rundt jorden. Han observerte og bemerket seg at eplene i frukthagen alltid falt nedover.
Han oppdaget i dét øyeblikket den kraften som eplet ble påvirket av og utviklet sin teori om tyngdekraften. Han mente at årsaken til at eplet falt nedover var den samme grunnet til at månen holdt seg nærme jorden, til tross for avstanden.
For å verifisere sin hypotese skapte Newton ligning. Ligningen viser blant annet at to legemer dras mot hverandre, og at denne kraften er omvendt proporsjonal med kvadratet på avstanden fra kilden. Denne loven kalles i dag for den inverse kvadratloven.
For å styrke sin hypotese videreutviklet han forskningen sin til å omfatte stjerner, solen og planeter. Newton beregnet ikke forholdet mellom eplet og treet, ettersom han anså avstanden mellom dem som kort i forhold til avstanden mellom stjernene og planetene på himmelen.Ønsker du ytterligere forståelse av Newtons teori og ligninger, kan du utforske mulighetene for mattehjelp på nett for ekstra støtte og veiledning.
Newtons oppdagelser: fra kalkulus til optikk
Selv om Newton først og fremst er kjent for sine oppdagelser innen fysikkens verden, skal man ikke glemme bort arbeidet hans innenfor matematikken. Isaac Barrow tok han under sine vinger mens han studerte ved Trinity College i Cambridge.
Barrow betrodde han også et manuskript der flere forskjellige matematiske konklusjoner ble nedtegnet. Newton beskrev og utviklet en beregningsmetode for integraler og differensialer. Senere skulle han navngi denne metoden for "Method of Fluxions". Han skrev ned all informasjonen i et manuskript med tittelen "On Analysis by Infinite Series".
Da Isaac Barrow fikk tilgang til Newtons manuskript viste han det til flere av Europas aller største vitenskapsmenn. Han ble allment anerkjent som grunnleggeren av den matematiske beregningen og tok sin plass blant datidens viktigste forskere.
Newton ble også kjent for det vi i dag kaller for "Newtons binomiale teorem". Dette teoremet er definert gjennom formelen (a+b)n, som er sann for alle n-verdier.
Legenden sier at Isaac Barrow anbefalte han som ny professor i matematikk til Trinity College i Cambridge når det var på tide for han selv å gå av med pensjon. Newton godtok tilbudet på flekken!
Mange viktige matematikere og vitenskapsmenn har bidratt til mye av dagens matematikk. Du har kanskje hørt om Euklids algoritme?
Newtons forskning på lysets oppførsel
Newton la spesielt vekt på alt relatert til optikk. Denne interessen tok straks fart da den engelske vitenskapsmannen først begynte å interessere seg for lysets oppførsel.
Datidens vitenskapsmenn betraktet hvitt lys som homogent og trodde derfor ikke at det kunne bli forvrengt. Newton, som likte å utfordre de generelle antakelsene som fantes, gjorde naturligvis dette.
Newton brukte et gjennomsiktig prisme for å utfordre og undersøke denne antakelsen. Han utsatte prismet for solens stråler. Gjennom sine eksperimenter kunne han se hvordan solens lys ble forvandlet til flere ulike lysstråler, hvorav alle hadde ulike farger. Han valgte å kalle dette for et "spektrum".
Han innførte dermed et nytt begrep for dette fenomenet som forklarer hvordan de ulike fargene i solens stråler, gjennom ulikheter i egenskapene deres, kan bøye seg når de kommer i kontakt med visse gjenstander. Gjenstander hvis materiale tillater lyset å komme inn og endre retning kalte han for et "brytende objekt".
Ved kontakt med et prisme er det ikke alle farger i spektrumet som oppfører seg på samme måte. Newton studerte dem og registrerte det han så under disse eksperimentene. Han mente at lysstrålenes farger kunne ha ulike brytningsevner.
Alle hans observasjoner har satt et stort avtrykk på optikkens forskningsområde. Newton fortsatte å studere optikk i resten av livet sitt, og har en naturlig plass på listen over viktige matematikere og vitenskapsmenn.
Newtons berømte refleksjonsteleskop
Newtons oppdagelser når det gjaldt lys, optikk etc. hadde stor påvirkning på vitenskapens verden. Han utnyttet sin rolle som matematikkprofessor ved Trinity College i Cambridge for å kunne fortsette å studere optikk.
Etter å ha oppdaget hvordan lysets spektrum oppfører seg og hvilke farger som kommer ut av et prisme, begynte han igjen å undersøke funksjonene til teleskoper. På hans tid ble teleskoper laget ved hjelp av linser.
Linsene ble laget av et enkelt materiale: glass. Glasset påvirket lysstrålenes bane. Newton bestemte seg for å erstatte linsene med speil i stedet.
Tanken hans var at fargene skulle kunne reflekteres av speilene på en lignende, men mer effektiv måte. I 1668 var Newton klar for å lage sitt modifiserte teleskop.
Newtons oppfinnelse: speilteleskopet, ble laget med hjelp av et speil på 3,3 cm, og en forstørrelsesfaktor på cirka 40. Den begavede vitenskapsmannen kombinerte sin kjærlighet for mekaniske gjenstander med sin interesse for objekters og lysets funksjon i denne oppfinnelsen.
Noen år etter at han ferdigstilte oppfinnelsen sin viste han det frem og testet det for Royal Society (en gruppe dyktige matematikere) for å skaffe seg patent på den. Hans status som et naturvitenskapelig og matematisk geni ble omtrent bekreftet der og da.
I dag er det ingen tvil om at Sir Isaac Newton hører hjemme på listen over viktige vitenskapsmenn og matematikere! Hvis du synes det er spennende å lære om matematikk, hva med å lese en artikkel om filosofen René Descartes?
Hvis du synes matematikk kan være utfordrende, har vi mange dyktige privatlærere som mer enn gjerne hjelper deg med akkurat det du trenger. Læreren vil lage et skreddersydd opplegg som er spesialtilpasset ut i fra dine ønsker, mål og behov.
Fordelen med å ha en privatlærer er at man får personlig tilpasset hjelp, slik at man kan forbedre seg innenfor nøyaktig det man selv sliter mest med. Hos Superprof finnes det lærere som tilbyr hjelp både fysisk og på nett, så her kan du få hjelp på den måten du foretrekker! I tillegg tilbyr de fleste lærerne den første timen gratis. Lykke til!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
