De fire store forfatterne refererer til Norges mest kjente forfattere fra 1800-tallet:
- Bjørnstjerne Bjørnson – kjent for nasjonalromantiske dikt og bondefortellinger.
- Henrik Ibsen – en av verdens mest berømte dramatikere, kjent for "Et dukkehjem" og "Peer Gynt".
- Alexander Kielland – skrev realistiske samfunnskritiske romaner som "Garman & Worse".
- Jonas Lie – forfatter av romaner med psykologiske og realistiske skildringer, som "Familien på Gilje".
Dersom du har gått på norsk skole, er sjansene store for at du har hørt om "de fire store", som er noen av Norges mest kjente forfattere, i løpet av skolegangen. Spesielt på videregående skole er dette et viktig tema i norsktimene, særlig i VG3. Om dette er et helt nytt uttrykk for deg, frykt ikke, i denne artikkelen tar vi deg gjennom det viktigste du trenger å vite om hvem de fire store var, og hva de er mest kjent for.
Hvordan oppstod "de fire store"?
Akkurat hvordan uttrykket "de fire store" har oppstått, er som med mange andre uttrykk og begreper, ikke helt sikkert. Uttrykket ble trolig brukt av Gyldendal forlag til markedsføring av de fire forfatterne; Bjørnson, Ibsen, Kielland, og Lie.
Vi vet ikke med sikkerhet akkurat når begrepet oppstod, men vi kan finne det tilbake i en avisdebatt fra 1906, og brukt av (det da danske) forlaget Gyldendal i 1913 om de fire forfatterne. Det vil garantert komme godt med til dine norsk kurs dersom du er bekjent med begrepet og vet noe om disse fire forfatterne.
I dag finner vi "de fire store" brukt om mye annet enn kun forfattere, og er blant annet en betegnelse på de fire største revisjonsselskapene i verden, de fire store innen norsk rock, og de fire nye store som er en bokserie gitt ut i 1996 med bøker skrevet av Herbjørg Wassmo, Dag Solstad, Jan Kjærstad, og Kjartan Fløgstad.
Når skrev de fire store?
Selv om de fire store forfatterne levde og skrev på litt ulike tidspunkter, tilhørte de likevel hovedsakelig samme litterære periode i Norge; realismen. Realismen har ikke en veldig tydelig start og slutt, tidsmessig, men man kan si at den litterære epoken realismen starter i det små på midten av 1800-tallet, men dominerte i Norge fra ca. 1870 til midten av 1880-tallet.
Verkene som ble til i realismen skiller seg fra tidligere litterære epoker ved at forfattere nå begynte å skrive litteratur med søkelys på kritikkverdige samfunnsforhold.
Det finnes også ulike former for realisme, blant annet: poetisk realisme, nyrealisme, og sosialrealisme.
Les mer og bli klar for norskundervisningen. Om du leter etter en lærer eller kurs i nærheten og ikke finne relevante resultater gjennom søk som "bergen norskkurs", kan du forsøke plattformer som Superprof. Du finner gjennom Superprof flere privatlærere klare til å undervise i norsk i nærheten av der du bor.
Bjørnstjerne Bjørnson
En av de første ut fra de fire store, var Bjørnstjerne Bjørnson. Han er nok for de fleste ikke et ukjent navn, men vi skal likevel gjennomgå litt om hvem han var, og hva han er mest kjent for.
Bjørnstjerne Bjørnson var en viktig norsk forfatter, spesielt i siste del av 1800-tallet. Han ble født 8.desember 1832 på Kvikne (nord for Tynset), og døde i 1910 i Paris. Han har skrevet mange ulike sjangre, men hovedsakelig romaner, noveller, lyrikk, og teaterstykker.
Han var ikke kun forfatter, men også teatersjef, politisk aktivist, journalist, og debattant. Bjørnson var ikke bare kjent i Norge, men også andre steder i Europa, og vant Nobelprisen i litteratur i 1903. Han var første skandinaver som mottok denne prisen, og den tredje personen i hele verden.
Bjørnson var gjennom hele sitt liv veldig engasjert i politikk. Han reiste mye rundt og holdt taler om samtidsutfordringer. Blant temaene han tok opp, var religion, moral, og sosiale forhold.
For nordmenn er det særlig én av Bjørnsons verker som nesten alle garantert er kjent med; Norges nasjonalsang "Ja, vi elsker". Det er ikke sikker du er klar over det hver gang den synges, men det er faktisk Bjørnstjerne Bjørnson som har skrevet Norges nasjonalsang. Bjørnson er definitivt en av de viktigste norske mannlige forfatterne gjennom historien.
Bjørnson har skrevet litteratur innen flere ulike litterære epoker, men noen av hans mest kjente verker er "Synnøve Solbakken" (senromantisk prosa utgitt 1857), "En fallit" (borgerlig drama utgitt i 1875), "Faderen" (novelle utgitt i 1860), og "En glad gut" (fortelling fra 1860).
Synnøve Solbakken (1857)
"Synnøve Solbakken" er nok en av Bjørnson sine aller mest kjente verker, og er en bondefortelling. Dette regnes faktisk som Bjørnstjerne Bjørnson sin debut. I denne fortellingen møter vi på Torbjørn fra Granlien som prøver å "vinne" Synnøve. Synnøves foreldre synes ikke at Torbjørn er bra nok for datteren, selv om Synnøve selv er forelsket i Torbjørn.
Faderen (1860)
"Faderen" er en bondefortelling i novelleform, og handler om Tord Øveraas. Tord er en rik og mektig bonde, som en dag går til presten for å få sønnen sin døpt, og det skal skje på det beste tidspunktet for en dåp: førstkommende lørdag klokken 12. Når sønnen skal konfirmeres, krever Tord at han skal få stå som den første i rekken av konfirmanter.
Så skal sønnen gifte seg, og Tord går igjen til presten. Like etter drukner sønnen til Tord, før bryllupet rekker å finne sted. Et år senere kommer Tord til presten og ønsker å donere halvparten av pengene sine i sønnens navn. Temaene i novellen er om reisen fra velstand og rikdom, til ydmykhet og fortvilelse.
Hvis du vil utforske slike litterære temaer og få en bedre forståelse av norsk kultur og språk, kan et norskkurs være en fin måte å utvikle både språklige ferdigheter og innsikt i norsk litteratur.
Henrik Ibsen
Et navn som for mange kanskje er enda mer kjent enn Bjørnson, spesielt på verdensbasis, er Henrik Ibsen. Ibsen og flere av hans verker er kjent verden over, og er pensum på skolen i Norge allerede fra ungdomsskolen.
Henrik Ibsen ble født 20.mars 1828 i Skien, og døde i 1906 i Oslo (datidens Kristiania). Han ble opprinnelig født inn i en velstående familie, men da faren gikk konkurs, førte det til et stort sosial fall for familien.
Ibsen regnes ofte som grunnleggeren av det moderne realistiske dramaet, og var både forfatter og dramatiker. Han skrev innimellom under pseudonymet Brynjolf Bjarme, som han blant annet brukte da han i 1850 ga ut det historiske dramaet Catilina. Mange forfattere har gitt ut bøker under pseudonymer, og flere kjente kvinnelige forfattere har også gitt ut anonymt.
Ibsen dro i 1843 til Grimstad for å bli apotekerlærling, men endte etter syv år istedet opp i Kristiania (Oslo) for å gå på Heltbergs studentfabrikk. Han tok ikke eksamen, men begynte for alvor med forfatterskapet sitt.
De første teaterstykkene han produserte var i nasjonalromantisk stil og slo ikke spesielt godt an. Han brøt først ordentlig gjennom med stykkene Brand (1866) og Peer Gynt (1867). Gjennom livet sitt tilbragte han mye tid i utlandet, blant annet i Dresden, München, og Roma.
Noen av Henrik Ibsen sine mest kjente verker, er Brand (drama fra 1866), Peer Gynt (dramatisk dikt fra 1867), Et dukkehjem (skuespill fra 1879), Gengangere (skuespill fra 1881), En folkefiende (skuespill fra 1882), Vildanden (skuespill fra 1884), Fruen fra havet (skuespill fra 1888), og Hedda Gabler (skuespill fra 1890).
Vildanden (1884)
I denne dramatiske diktningen møter vi Hjalmar Ekdal, som inviteres i et middagsselskap hos sin rike venn, Gregers. Her føler han seg som en uønsket gjest. Senere i fortellingen får Hjalmar vite av Gregers at hans datter Hedvig kanskje ikke er hans. Hjalmar vil da ikke lenger ha noe med Hedvig å gjøre, men ombestemmer seg og drar hjem igjen. Hedvig har da allerede rukket å ta sitt eget liv. Det kjente sitatet "Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme" kommer herfra.
Et Dukkehjem (1879)
"Et Dukkehjem" var et drama, som også skapte drama, da det ble gitt ut. Her møter vi Nora Helmer, en opprinnelig helt vanlig mor og kone på 1800-tallet. Mot slutten av stykket velger hun å forlate mannen sin for å finne seg selv, da han ikke var personen hun hadde trodd.
Et dukkehjem har ofte blitt tatt frem som pensum i norsktimene, se derfor ikke bort i fra at du hører mer om stykket i løpet av dine norskkurs online.
Alexander Kielland
Alexander Kielland er for mange kanskje ikke like kjent som Ibsen og Bjørnson, men er en viktig bidragsyter i norsk litteraturhistorie. Han er også en av de viktigste realistiske forfatterne, og er ofte ansett som en av de skarpeste samfunnskritikerne på sin tid.
Kielland ble født 18.februar 1849 i Stavanger, og døde i 1906 i Bergen. Kielland kom fra en handelsfamilie, og kjøpte i 1872 Malde teglverk, hvor han på nært hold fikk se arbeideres vanskelige kår. Kielland var samfunnsengasjert, og har både vært redaktør for Stavanger Avis, borgermester i Stavanger, og amtmann (fylkesmann) i Romsdal.
Han kom opprinnelig fra en av de mektigste handelsfamiliene i Stavanger, og han vokste derfor opp i et velstående hjem. I løpet av sitt forfatterskap oppholdt han seg i lengre perioder i Frankrike og Danmark. Her sosialisere han med andre intellektuelle og samfunnsengasjerte, slik som Georg Brandes.
Alexander Kielland sin litteratur er kanskje ikke like hyppig pensum på skolen som for eksempel Ibsen og Bjørnson, men han har skrevet mange viktige verker likevel. Blant disse er Gift (roman fra 1883), Garman og Worse (roman fra 1880), Karen (novelle fra 1882), og Skipper Worse (roman fra 1882).
I verkene til Kielland finner man mye skildringer av temaer som kritiserer hvordan borgerskapet utnytter arbeiderne, småbyens hykleri, skolesystemet, og kirken. Spesielt hans kritikk av kirken førte til at Kielland ikke fikk dikterlønn fra Stortinget, tre år på rad!
Både Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie var på Kielland sin side, og kjempet for at han skulle få lønn. Bjørnson valgte til og med å takke nei til egen dikterlønn i protest!
Gift (1883)
Denne romanen foregår i første omgang på en latinskole, hvor elevene kun skal lære bøkene utenat; det finnes ikke rom for egne meninger og innspill. Tematikken handler mye om relasjonen mellom lærere og elever, og kan nok forstås som en kritikk mot skolesystemet, slik som Kielland var kjent for. Handlingen foregår også mye utenfor skolen, og omhandler andre karakterer.
Karen (1882)
Dette er den første romanen til Kielland, og handler naturligvis om Karen. Hun er tjenestepike, og romanen forløper uten at det egentlig skjer noe særlig. Det egentlige temaet finnes litt mellom linjene: Karen er gravid, og hun er verken gift eller i fast forhold. Hele romanen skildres stort sett gjennom naturmetaforer.
Jonas Lie
Jonas Lie ble født 6.november 1833 i Hokksund, og døde i 1908 i Sandvika. Han gikk på Heltbergs studentfabrikk hvor han ble kjent med flere andre forfattere, og blant de i hans nærmeste krets var Ibsen, Bjørnson, Vinje, Ole Bull, og Ernst Sars. Lie var også både journalist og tømmerhandler, men fikk på et tidspunkt stor gjeld knyttet til tømmervirksomheten, og bestemte seg derfor for å heller leve av forfatterskap og nedbetale gjelden.
Tidligere hadde han et ganske konservativt politisk syn, men endret seg etterhvert til å bli "demokratiets mann", og satte sin lit til arbeidsmannen og bøndene. I verkene hans finner du ofte skildringer av havet, forretningslivet, sosiale utfordringer, middelklassens tøffe kår etc.
Blant noen av Jonas Lie sine mest kjente verker, er Familien paa Gilje (roman fra 1883), Den fremsynte (roman fra 1870), Kommandørens døtre (roman fra 1886), og Livsslaven (roman fra 1883). Han skrev i tillegg til dette mange flere romaner, kortprosa og skuespill. I dag er nok litteraturen ganske annerledes enn den var på 1800-tallet, har du for eksempel hørt noe særlig om norsk krim før 1900-tallet?
Det som gjerne skiller Lie fra andre forfattere i samme periode, er at han ikke like tydelig skriver samfunnskritisk. Han tar opp samfunnsproblemer, men det fremstår ikke som debattinnlegg eller "tendensromaner". Familien paa Gilje er verket som anses som mest realistisk, da det tas opp temaer som kvinnens posisjon i samfunnet.
Familien paa Gilje (1883)
I denne romanen en familie på en embetsgård i Valdres, og tar for seg en del samfunnskritiske temaer. Tematikken i denne romanen handler mye om de trange rammene for liv, lykke, og utvikling for familiens døtre. En rød tråd gjennom historien er hvordan døtrene skal bli "godt gift". Romanen har likhetstrekk med "Amtmandens Døttre" av Camilla Collett.
Kommandørens døtre (1886)
I denne romanen settes det tydelig problemer under debatt, og temaet handler mye om forskjellene mellom kvinner og menn, og hvordan ulike oppdragelser får negative følger for kvinners senere utfoldelse i livet. Også denne romanen bygger på "Amtmandens Døttre" av Collett, og kan også sees på som en tematisk oppfølger.
De fire store i moderne litteratur
Som du nå helt sikkert har skjønt, er Bjørnson, Ibsen, Lie og Kielland fire forfattere som har hatt mye å si for norsk litteraturhistorie, og spesielt realismen. "De fire store" er et begrep som fortsatt brukes om disse forfatterne, og andre forfattere har til og med blitt så inspirert av denne betegnelsen at de har tatt det et steg videre.
Har du for eksempel hørt om tegneserien "De fire store- når de døde våkner" fra 2007, skrevet av Øystein Runde, hvor Ibsen, Lie, Kielland og Bjørnson kjemper mot troll og kjøttetende zombieroboter? Det finnes mye spennende litteratur fra moderne norske forfattere!
Selv om de fire store i virkeligheten ikke akkurat var superhelter som kjempet mot monstre, hadde de stor påvirkning på samfunnsproblemene på den tiden, og bidro til å sette lys på utfordringer de fleste ikke snakket høyt om. Kanskje man kan kalle de superhelter likevel?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
Din artikkel er til stor hjelp for meg for norskkurset mitt her i Tyskland, også en
ny motivasjon til og ta fram literatursamlingen av de fire store, som jeg kjøpte mens jeg gikk på Eik lærerskole fra 1965 til 1967.
Så hyggelig å høre!