Musikk er en dyp og instinktiv del av vår eksistens, enten det er lyden av vinden som hvisker gjennom trærne eller musikken vi skaper med forskjellige instrumenter. Blant disse instrumentene er gitaren et særskilt fenomen – både behagelig å lytte til og praktisk å ta med seg.
Tenk deg en stemningsfull kveld rundt et leirbål, hvor gitaren spiller hovedrollen i våre mest romantiske og minneverdige historier. Gitaren er ikke bare et eldgammelt instrument som er formet som en buet kvinne, men den representerer også en rik fargepalett av følelser: den er sensuell og lidenskapelig, tankevekkende og rå, unik og allikevel allestedsnærværende.
Er du en gitarist, eller drømmer du om å bli det?
I denne artikkelen tar din Superprof deg med på en reise gjennom fire forskjellige gitartyper. Vi utforsker deres historie og særtrekk, tekniske detaljer ved deres konstruksjon, og måten de spilles på, samt de legendariske gitaristene som har gjort dem berømte.
Legg fra deg plekteret og bli med på en oppdagelsesferd inn i gitarens fascinerende verden! Og vurder gjerne å ta gitartimer Oslo eller i andre byer.
Flamenco gitar
Flamencogitaren: Et ekko av lidenskap og kultur i hver strengs vibrasjon.
Langt før Ozzy Osbourne gjorde overskrifter med sine flaggermus-stunt, i de bortgjemte åsene i Sør-Spania, levde det et folk som formidlet livets fortellinger gjennom klapping og dans.
I dag er Flamenco en kunstform som spinner rundt tre sentrale elementer: canto (sang), baile (dans), og guitarra (som du sikkert kan gjette!). For flere hundre år siden bestod imidlertid flamenco kun av sang og dans.
Hvem var det som introduserte gitaren? Var det sigøynerne, med deres tamburiner og fioliner, som inspirerte en kunstner til å inkludere dette instrumentet? Disse statsløse menneskene hadde uten tvil en dyp innflytelse på flamencokunsten... men det hadde også de fordrevne araberne som brakte med seg oud (arabisk lutt) til Andalusia.
Også de migrant jødiske stammene, like forfulgt som sigøynerne og arabere, bidro til sjangeren med sine klagesanger.
Gitaren ble en uunnværlig del av Flamenco mot slutten av 1800-tallet, spesielt med åpningen av de første cafe cantantes. Disse sangkafeene tilbød flamencodans akkompagnert av en eller to gitarer.
For å lære mer kan du vurdere å ta gitarkurs i Bergen eller i ditt nærområde.
Danserne leverte selv perkusjonen til musikken, enten ved å spille på kastanjetter eller ved å klappe i hendene. Dansene var lidenskapelige og energiske, sangen dyptfølt; gitaristene måtte virkelig streve for å bli lagt merke til. Og det gjorde de virkelig. Snart begynte gitaristene å konkurrere mot hverandre, enten ved å spille raskere, mer spektakulært, eller til og med ved å holde gitarene over hodet mens de febrilsk spilte.
Da gitaren først ble en del av flamenco, gjorde ikke håndverkere forskjell på gitarene som ble brukt til flamenco og de som ble brukt til andre formål. Flamenco gitarister valgte ofte de billigste instrumentene, laget av materialer av lavere kvalitet – og med god grunn!
Det er den tynnere toppen og færre indre forsterkninger som gir flamenco gitaren dens karakteristiske lyse, skarpe klang. Bruken av nylonstrenger og en litt mindre størrelse enn en standard gitar bidrar til å minimere utholdenheten, et annet kjennetegn ved flamencomusikk.
Når du tar i en flamenco gitar, vil du kanskje merke at gripebrettet er litt smalere enn på en standardgitar, og at strengene ligger nærmere båndene. Dette gjør det enklere å skifte akkorder.
Å stemme en flamenco gitar, og måten den spilles på, skiller seg litt fra andre gitarer. Du vil klimpre eller nappe i strengene mellom lydhullet og broen, litt lenger bak enn på en akustisk gitar.
For nybegynnere på gitar er flamenco gitar en spennende stil å utforske; det er mange teknikker å lære og mestre.
Jazzgitar
Jazzmusikkens historie er fascinerende, og gitarens rolle i denne fortellingen er et av de mest interessante kapitlene.
I jazzens hjerte synger gitaren, vevd inn i musikkens sjel, og former hvert øyeblikk med sine unike toner.
Født i skyggen av slaveriet i det amerikanske Sør, ble jazzens tidlige «call and response»-format en direkte speiling av livet i feltene, og la grunnlaget for utviklingen av gospelmusikk som en egen sjanger.
Jazzmusikk, som smeltet sammen med ragtime og blues, slipte av de mindre kompatible elementene i disse sjangrene for å utvikle seg til den komplekse, flerlagde musikkstilen vi kjenner i dag.
I begynnelsen var ikke gitaren et sentralt element i jazzensembler. Med bare akustiske gitarer tilgjengelig, hadde disse strengeinstrumentene vanskeligheter med å gjøre seg hørt over de dominerende messinginstrumentene, som trompetene og trombonene.
Likevel fant gitarer sin plass i jazzorkestre, ofte i rytmeseksjonen sammen med oppreist bass og trommer, og til tider ble enestående gitartalenter gitt en sjelden solo på et par takter.
Det var først under forbudstiden i USA, da alkoholforbruk var ulovlig, at festglade mennesker søkte tilflukt i de underjordiske hemmelige barene, hvor de fant livlig jazzmusikk som spilte til lyden av hemmelig serverte drinker.
Sammenfallende med denne tiden var utviklingen av de tidlige elektriske gitarene.
Endelig kunne jazzgitarspillere gjøre seg hørt over hornseksjonen! Endelig hadde de muligheten til å lede orkesteret fremfor å kun være en del av rytmeseksjonen!
I dag er jazz anerkjent som en fullverdig musikksjanger, like legitim som alle andre. Siden slutten av andre verdenskrig har den utviklet seg i mange retninger:
- Bebop
- Afro-cubansk (eller Cu-bop)
- Revival, eller Dixieland
- Hard Bop
- Modal jazz
- Fri jazz
- Latin jazz
- Jazzfusjon
- Smooth jazz og punk jazz
- Acid jazz, nu jazz (urban jazz eller elektro-jazz) og jazz rap
Dagens jazz er mangfoldig; ingen enkelt stil dominerer, og nesten alt er tillatt – bortsett fra dårlig gitarspill.
Faktisk har ikke jazzgitaren endret seg nevneverdig siden Gibson ES175 var den foretrukne modellen blant jazzmusikere. Vil du bli bedre kjent med jazzgitaren kan du sjekke vår dybtgående artikkel om jazztemaet her.
Rock gitar
Rockemusikkens fødsel, et resultat av det amerikanske publikummets forkjærlighet for fengende og lett underholdning på 20- og 30-tallet, blandet blues, rhythm and blues, og countrymusikk til en eksplosiv ny sjanger.
Musikkhistorikere er enstemmige: Uten den elektriske gitaren, ville rockemusikkens historie vært radikalt annerledes.
Rockegitaren er ikke bare et instrument, den er en revolusjon i seg selv – et uttrykk for frihet og opprør i hvert riff og solo.
Den elektriske gitaren ble ryggraden i rockemusikken, fulgt opp av en elektrisk bass, trommer, og ofte en sanger som også spilte gitar.
I rockens tidlige dager var det sjelden å se kvinner bak gitaren. Mens sang var sosialt akseptert, var det uvanlig for kvinner å spille instrumenter eller skrive sanger. Tidlige rockegrupper var stort sett mannlige, mens kvinner hadde en sterkere tilstedeværelse i countrymusikk og gospel.
Rock 'n' rollens far, Chuck Berry, introduserte en rockabilly-låtformel som ble adoptert av artister over hele Amerika, fra Elvis Presley til Jerry Lee Lewis.
På den andre siden av Atlanteren, hadde britene sin egen musikalske revolusjon, ledet av fire berømte Beatler som ville bli det første skuddet i det som ble kjent som den britiske invasjonen.
Å mestre rockegitar krever ferdigheter og besluttsomhet, men det er en av de mest allsidige sjangrene innen gitarmusikk.
Du kan spille rock and roll på en akustisk gitar med et godt mikrofonoppsett, men det ideelle er å lære på en solid elektrisk gitar.
Du kan velge en kammergitar for lett håndtering, men lyden og tonen vil fortsatt være tro mot rockens ånd.
Stemmingen av en rockegitar er enkel; du kan starte med standard EADGBE, eller eksperimentere med alternativ stemming, som for eksempel Drop-D, som er populær blant rockegitarister.
Rockemusikk har en enorm tilhengerskare, og det finnes utallige gitarister å la seg inspirere av, fra Eric Claptons historiske reise fra Yardbirds til soloarbeidet hans, til Joe Satriani som gikk fra gitarlærer til berømmet gitarist, og hans elev Steve Vai.
Å finne inspirasjon i dyktige gitarister er viktig, men for å virkelig mestre rockegitaren kreves det dedikerte gitartimer og utallige timer med øving i rock-sjangeren. Les mer om rockegitarens hemmeligheter her.
Metal gitar
Forestiller du deg en ungdomstid fylt med headbanging til metalmusikk? Kanskje drømmer du om å få en gitar til å skrike som Lita Ford eller Angus Young?
For å trå inn i metal gitaristenes verden, starter du med en elektrisk gitar. Seks strenger er nok til å begynne med, men når du virkelig begynner å mestre spillingen, kan du finne deg selv ønskende en syv- eller tolv-strengers gitar.
Som alle elektriske gitarer, er metal gitarer utstyrt med innebygde transdusere, eller pickups. Disse er vanligvis plassert ved bunnen av gripebrettet og nær broen, og de registrerer vibrasjonene fra strengene, konverterer dem til elektriske signaler som så forsterkes og sendes ut gjennom en høyttaler.
En viktig funksjon på en metal gitar er tremolo-armen på broen, som lar deg forvrenge tonehøyden eller skape den vibratoeffekten som er så elsket i metalmusikk.
Å mestre metalmusikkens kunst er en fantastisk måte å dykke inn i ulike undergenrer som doom, thrash eller speed metal.
Finn undervisning for alle typer gitarspilling
Føler du deg inspirert til å ta gitarspillingen et steg videre og har muligheten til å investere i det? Vi oppfordrer deg hjertelig til å søke gitartimer hos en kvalifisert gitarlærer.
Det er sant at de gratis gitartimene på YouTube kan være en verdifull ressurs, og det er generøst av disse gitarekspertene å dele sin kunnskap uten kostnad.
Men det er en begrensning med nettbaserte videoer: de kan ikke gi deg personlig tilbakemelding. En videoinstruktør kan ikke være i rommet med deg for å minne deg på å varme opp riktig, korrigere din spilleteknikk eller peke på eventuelle feil i dine oppvarmingsøvelser.
En video kan heller ikke justere holdningen din, måten du holder gitaren på, fingersettingen din, eller finjustere stemmeproblemer. Dette er imidlertid noe en personlig lærer kan hjelpe deg med.
Hvis du er skeptisk til gruppetimer og synes at private gitartimer virker for kostbare, kan du vurdere gitarlærere fra Superprof.
De fleste lærere på Superprof tilbyr den første timen gratis, og gjennomsnittsprisen per time ligger på omkring 277 kroner.
Din Superprof-lærer kan tilby gitarundervisning Stavanger, i Kristiansand og andre byer hjemme hos deg, eller, hvis det passer bedre, gjennom webkamera.
Uavhengig av om du vil mestre klassisk gitar, flamenco, jazz eller thrash metal – Superprof har en gitarlærer som passer dine behov.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
