Å vite hvilken stavelse man skal fremheve, og hvor man skal legge en aksent i et spansk ord, vil mange nybegynnere trolig synes at er utfordrende. Grammatikken er ofte noe av det vanskeligste når man lærer seg et nytt språk.
Det er likevel viktig å lære grammatikken: spesielt med tanke på at spansk er et språk i sterk vekst, hvor det finnes mer enn 400 millioner spansktalende på verdensbasis. Spansk er med andre ord et svært nyttig språk å kunne! Heldigvis trenger det ikke være så vanskelig å lære den spanske grammatikken.
Hva er den spanske aksenten?
Selv mennesker med spansk som morsmål kan synes at det er vanskelig å mestre staving. Tenk selv på ditt eget morsmål, det hender vel at du støter på ord du er usikker på hvordan du staver, til tross for at du har snakket og skrevet norsk nesten hele livet?
Å vite når man skal plassere en aksent på en vokal, er som å skrive en tone i musikk; det beriker setningens musikalitet (og betyr selvfølgelig at du har større sjanse for å uttale ordet korrekt). Den spanske uttalen påvirkes i stor grad av aksenter på bokstaver. En aksent på en bokstav kan definitivt endre betydningen av et ord, og derfor er det også ekstra viktig at man er nøye med å få til dette riktig.
Det finnes to typer aksenter på spansk:
- Tonale aksenter
- Grammatiske aksenter
Den tonale aksenten legger vekt på en stavelse, hvis vokalen uttales med en høyere tone, mens den grammatiske aksenten endrer ikke lyden av ordet, men brukes til å skille mellom to liknende ord som como ('jeg spiser') og cómo ('som').
Som du nå sikkert har skjønt, er det mye som er lurt å kunne når det gjelder den spanske grammatikken. Kan du for eksempel det spanske alfabetet og uttalen?
Regler for den tonale aksenten
Har du noensinne undret deg over hva den lille bølgen som noen ganger er på toppen av en bokstav, betyr? For eksempel n i españa?
Denne aksenten kalles for en tilde, som kommer av det spanske ordet 'tildar' som betyr den handlingen å skrive en aksent. Kun vokalene a, e, i, o og u kan få en aksent.
For å finne ut av hvor og når man skal skrive aksenten, er det viktig og nødvendig at man kjenner til den spanske uttalen og stavingen. Den toniske aksenten er ledsaget av en skriftlig aksent, fordi den angir hvor den fremhevede stavelsen befinner seg.
Hvis ordet på spansk slutter med en vokal eller konsonanten 'n' og 's', så ligger den talte trykket på nest siste stavelse. Eksempel på dette er ordene mesa, padre, cama, lunes, casa osv. Disse ordene ender enten på en vokal eller på en 'n' eller 's'. Trykket faller dermed på den nest siste stavelsen (som i dette tilfellet er den første stavelsen). Man ville derfor uttalt disse som PA-dre, ME-sa, osv. Mer om dette kan du lære gjennom et spansk kurs på nett.
Hvis ordet derimot ikke ender på en vokal eller på en 'n' eller 's', og hvis det ikke er aksent på en av bokstavene, legges den talte vekt på den siste stavelsen i ordet. Eksempler på dette er:
- Comer
- Papel
- Ayudar
- Libertad
- Ordenador
Til slutt, hvis den tonale aksenten gjelder for en annen stavelse i ordet, vises det ved en skriftlig aksent på bokstaven. Stavelsen med den skrevne aksenten er den fremhevede stavelsen:
- Difícil
- Àrbol
Slik som i de fleste språk, finnes det også her uregelmessigheter og unntak fra reglene, dette gjelder særlig for ord som ender på 'ión' eller 'ó': población, localización, privatizatión, nacionalización, acción, corazón, etc.
Disse ordene ender med 'n', så den tonale aksenten eller trykket, skal dermed legges på den nest siste stavelsen. I dette tilfellet derimot, legges vekten på den siste stavelsen.
Noen ord har også aksenten på stavelsen før nest siste stavelse, og skal derfor inneholde en skriftlig aksent: sílaba (stavelse), bolígrafo (pen), párajo (fugl), paréntesis (parantes) etc.
Legg også merke til at ved tilstedeværelse av en spansk diftong, altså en kombinasjon av en sterk vokal og en svak vokal, markeres den toniske aksenten på den sterke vokalen: pi-EN-so, PUE-do, PIA-no.
Dette var vel alt man trengte å vite, lurer du kanskje på? Vi har en siste regel som er viktig å få med seg: når vi går fra entall til flertall, eller fra maskulin til feminin, endres ordets stavemåte. Dette er for eksempel tilfellet med canción og canciones, inglès og inglesa, joven og jóvenes, francés og francesa etc. For ekstra hjelp med å mestre aksenten kan det være lurt å ta et spansk kurs.
...Og med det sagt, la oss nå bevege oss videre til neste aksent: den grammatiske aksenten.
Funksjonene til den grammatiske aksenten
Den grammatiske aksenten, eller diakritisk aksent, har hovedsakelig tre funksjoner den brukes til:
- Å adskille demonstrative adjektiv fra demonstrative pronomen
- Å angi utrops- og spørreformer av visse verb
- Å skille mellom den grammatiske karakter av visse homonymer
Grammatisk påminnelse
Vi skiller mellom aksentueringen av ord i henhold til deres grammatiske karakter: verb, substantiv, adverb, adjektiv, konjunksjoner etc.
Mange ord er såkalte homonymer, som vil si at de har samme stavemåte og uttale. Likevel hører de til forskjellige grammatiske kategorier, og har dermed forskjellige anvendelser i oppbygningen av en setning på spansk.
- Eksempler på dette er ordene 'mi', 'tu', 'si' og 'solo'.
Uten skriftlig aksent er 'mi' et possessivt adjektiv, mens 'mí' (med aksent), er et personlig pronomen. På samme måte er 'si' et adverb, mens 'if' er en koordinasjonsforbindelse. Til slutt er 'sólo' et adverb, mens 'solo' er et adjektiv.
Det andre formålet med grammatisk betoning er å kunne enkelt skille mellom demonstrative og personlige pronomen. Aquél, éste og ésa er pronomen, mens aquel, este og esa er adjektiv.
Til slutt, er siste bruken av grammatisk betoning til å skille mellom spørrende eller utropende pronomen og adverb, fra de andre sedvanlige pronomenene og adverbene: cuándo, cómo, quién og cuando, como og quien.
Eksempler
For å gjøre det enda tydeligere, vil vi nå illustrere dette med noen eksempelsetninger. Prøv gjerne å lese de høyt for deg selv, eller med en lærer, slik at du får øvd deg på uttalen.
- ¿Dónde vive este hombre? El hombre es Argentino, vive en Buenos Aires. Sólo vino en Francia para sus vacaciones. (Hvor bor denne mannen? Denne mannen er argentiner, han bor i Buenos Aires, han kom kun til Frankrike for å være på ferie).
- La mujer quien hizo esta comida es una buena cocinera. ¿Cuànto ingredientes puso en esa olla? (Kvinnen, som lagde denne retten, er en meget god kokk. Hvor mange ingredienser puttet hun i dette måltidet?).
- Me gusta muy bien esta canción, pero de todas formas, me gusto todo sobre este artista Español: canciones, música española y letras. (Jeg liker virkelig denne sangen, men jeg kan like alt ved denne spanske kunstner: sanger, spansk musikk og tekster).
Hvorfor ikke ta et spansk kurs Oslo, Stavanger eller andre byer for å perfeksjonere spansken din?
Når bør du bruke omlyd og tilde?
Det kan være vanskelig å vite når man skal bruke ulike grammatiske regler. Det er for eksempel noen ord som krever at man legger til andre skriftlige aksenter: omlyd og tilde.
Den spanske tilde
Det er vanlig at man ser en bølget linje over n i spansk: ñ. Denne kalles for tilde, og er svært utbredt på spansk, og en rekke andre språk. Visste du forresten at etymologisk sett stammer ordet tilde fra det latinske ordet titulus, som betyr 'tittel'?
Forfattere i middelalderen fant den opp for å kunne vise tilstedeværelse av et endret fonem i kontakt med et annet, i det to 'n' hadde utviklet seg til 'gn': 'año' skrives for eksempel annus på latin.
I dag er 'ñ' en selvstendig bokstav i den spanske alfabetet, og man finner bokstaven i mange vanlige ord som brukes hver eneste dag i dagligdagse samtaler og tekster. Eksempler er doña, malagueña, señor, señora og cañon.
Når du føler at du mestrer dette, er du godt på vei mot å lære deg spansk. Kanskje neste steg for deg er å lære å skrive lengre setninger? Da er viktig å kjenne til spansk setningsoppbygging!
Bruk av omlyd
Omlyden vedrører meget få ord, og finnes kun på vokalen 'u' når den ligger mellom konsonanten 'g' eller bokstavene 'e' og 'i'. Denne angir at den aksentuerte vokalen skal uttales tydelig adskilt fra den etterfølgende bokstaven.
- Eksempel: vergüenza (skam) og lingüistica (lingvistikk)
I den latinamerikanske verdenen skriver vi disse to ordene med en omlyd, fordi når det ikke er noe mellom en 'g' og en 'e', blir 'u' stum. Akkurat som i ordene 'guerra' (krig), 'guiar' (guide), 'seguir' (følge), 'aconseguir' (rådgiver) og 'Che Guevara'.
Vi håper at du nå føler deg litt tryggere på spansk grammatikk, og spesielt når det kommer til bruk av spanske aksenter; både tonalt og grammatisk. Å lære seg grammatikken til et språk er viktig å gjøre helt fra start, da det danner hele grunnlaget for mye av språkforståelsen. Hvis du vil lære mer om spansk, hva med å lese en artikkel om spansk verbbøying?
Vi ønsker deg masse lykke til med spansklæringen fremover- vi heier på deg og er her hvis du trenger ekstra veiledning!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
