Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at den nåværende virksomhets- og industripraksisen ikke er bærekraftig. En liten del av verdensbefolkningens rikdom har vokst dramatisk i løpet av de siste 40 årene, mens resten knapt nok har råd til å leve.
Miljøfarer har betraktelig redusert tilgangen til dyrkbar jord og rene vannforsyninger. Vi opplever langvarige, alvorlige tørkeperioder, kveldende hetebølger og ødeleggende stormer.
Er dette utelukkende bedriftenes skyld? Klimaendringer er til en viss grad naturlige fenomener, men i følge data forverrer menneskelig aktivitet omfanget og intensiteten.
Bedrifter er i ferd med å innse at jordens ressurser ikke er evigvarende i dette tempoet. Miljømessig og klimatisk stabilitet er helt avhengig av at de endrer praksisene sine. Mange bedrifter jobber derfor for å endre sine forretningsmodeller.
De første skrittene innebærer blant annet:
- Å ta sosialt ansvar
- Å holde seg ansvarlige overfor samfunnet og aksjonærer
- Å endre styringsmetoder og strategier for medarbeiderrelasjoner
- Å ta hensyn til miljøpåvirkningene i forbindelse med alle nye prosjekter og utviklinger
- Å utvikle strategier for bærekraftig drift
- Å forske på og utvikle nye teknologier
- Å søke ekstern finansiering til forskning, utvikling og gjennomføring av bærekraftige prosjekter
Slike tiltak må skje både raskt og i stor skala. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan to søyler; industrien og finanssektoren, går sammen for å løse noen av de mest pressende problemene. Heng med!
Definisjon av bedrifters samfunnsansvar
Mange bestrider at det ikke er så lenge siden bedrifter tok mer samfunnsansvar. Det er ikke vanskelig å se hvorfor. Det er ikke noen overraskelse at noen industrier bevisst skjuler skadene produktene og aktivitetene deres forårsaker.
Bedrifter som skjuler skadene de forårsaker
Faktisk er det mange som har lansert kampanjer hvor de "beviser" det stikk motsatte. Eksempelvis "Røyking er ikke farlig- legene anbefaler det", og "sukkerholdige drikker er ikke dårlig for deg; de er laget med ekte sukker!".
Etter hvert som miljøskadene ble større, fremmet reklamebyråene stadig mer skyldpåførende initiativer: Alle må bidra til å beskytte miljøet! Søppelkasser til resirkulering! La oss stoppe matsvinn!
Kort sagt pekte alle slags virksomheter, fra dagligvarekjeder til oljeselskaper, på alle andre enn seg selv. De løp alle i samme kappløpet om mest mulig profitt.
Historien viser at alle lærte av hverandre, og det betød lite hvem eller hva som eventuelt kom i veien for dem. Myndigheter ble presset til å skrive lover til fordel for deres virksomhet. Mennesker betydde lite, og jorden tilsvarende ingenting.
Virksomheter bidrar også til godt
Det er imidlertid viktig at vi ikke kun ser på bedrifter som onde. Den industrielle revolusjonen skapte virksomhetene, og for mange gjorde dette det mulig å leve på en ny måte som ikke bare handlet om å overleve.
I dag nyter vi en grad av komfort og adgang til varer som våre forfedre bare kunne drømme om.
Henry Ford og Ford Motor Company
Dessuten har selskapene ikke alltid vært så grådige. henry Ford betalte for eksempel de ansatte godt, og satte en maksgrense på ukentlige arbeidstimer. Han sørget for boliger og bedriftsbutikker, slik at de ansatte enklere kunne handle. Han bygde hele samfunn med skoler og kirker.
Amerikansk gründer, industrieier og politiker, for å nevne noen beskjeftigelser. Han grunnla Ford Motor Company, og var blant de første til å ta i bruk samlebånd for å lage billige biler.
Selv om motivene hans ikke var altruistiske, er det likevel et tidlig eksempel på bedrifters samfunnsansvar.
Henry Ford fikk en andel av sine butikkers inntekter. Når hans ansatte leide eller kjøpte et Ford-hus, gikk pengene i hans lomme. Hvis de kjøpte en bil, var det naturligvis en Ford. Ford Motor Company gjorde praktisk talt alt til inntektskilder. Det er nettopp det en virksomhet bør gjøre; men de behøver ikke gjøre det på bekostning av alt og andre.
Veien videre for bedriftene
I dag er virksomhetene klare over at det er nødvendig at de fortsetter å investere i lokalsamfunn og mennesker. Mange av disse virksomhetene ønsker imidlertid å fortsette sin maniske jakt på overskudd, uten hensyn til konsekvensene.
Den offentlige mening og skarpe journalister presser dem til å ta på seg sitt samfunnsansvar og miljømessige ansvar. Men, hvor finner bedriftene pengene til å kunne gjøre det?
La oss se nærmere på dette.
Betydningen av finansiering
Finanssektoren har også fått et dårlig rykte, spesielt siden 2008. På den tiden fant vi virkelig ut av hvor usikre våre økonomiske strukturer er, og dessverre på den harde måten. Det hjelper heller ikke å lese om millionbonuser til bankansatte, mens investorenes pensjonsavkastning stadig ble mindre og mindre.
2008: Et helt spesielt vendepunkt
Krisen i 2008 var faktisk et wake-up call på mange nivåer. Mens de fleste fokuserte på bølgene av økonomiske kriser, utropte FN 2008 til "Jordens år".
Blant initiativets mål var både å finne nye ressurser, samt måter å bruke dem bærekraftig. I sin mission statement ble det hevdet at vi hadde mer bruk for mer utdanning innen jordvitenskap. Aktører på alle nivåer bør finne måter å stimulere interessen for disse emnene.
Bedrifter setter fokus på bærekraft og miljø
Finanssektoren, som led under et svekket omdømme, lette etter måter å forbedre sitt image på. Grønne investeringer hadde allerede eksistert siden begynnelsen av 90-tallet. Kanskje var det på grunn av FNs erklæring, og kanskje fordi gode gjerninger er en av de beste måtene å redde seg inn, så hoppet banker og investeringshus på bølgen med økoinvesteringer.
For noen firmaer er det nok å bare ikke investere i de verste miljøsynderne. De kan for eksempel ideelle organisasjoners arbeid, eller andre høyt profilerte miljøprosjekter. Andre ønsket å finansiere virksomheter som tar ansvaret sitt for miljø, samfunn og ledelse (ESG) på alvor.
En kyniker vil påstå at grønne investeringer bare er enda et investeringsinstrument designet for å gjøre bankene enda rikere. Det ligger jo tross alt i deres natur jobbe for å skape overskudd. Men, mange kan likevel være enige i at det er bedre å delta i slike initiativer enn å ikke gjøre noe.
Definisjonen av bærekraftig finans
Bærekraftig finans betyr ikke å kaste penger etter miljøproblemer frem til de ikke lenger er trusler. Det ville per definisjon ikke være spesielt bærekraftig. Det betyr rett og slett at man yter varige bidrag til utbedring og forbedring med det eneste "produktet" de har tilgjengelig: penger.
Finanssektoren har også en massiv innflytelse som den kan bruke til innsats innen sosial bærekraft over hele verden. De må bare gå sammen med bedrifter som holder sitt samfunnsansvar for å faktisk få ting til å skje.
Hvordan bærekraftig finans fungerer sammen med bedrifters samfunnsansvar
Vi representerer bedrift XYZ. De er et produksjonskonsern som har eksistert siden slutten av 70-tallet. De har flere fabrikker rundt omkring i verden som fremstiller ulike produkter, som alle selges under merket XYZ.
Deres prosesser er ikke spesielt forurensende, men de skaper mye avfall. De har derfor gjort gjenbruk av avfallsmaterialer til en prioritet. Medarbeiderne i forsknings- og utviklingsavdelingen mottar en bonus for hver vellykket innovasjon.
Til tross for deres lave utslipp var XYZ de første blant sine kolleger til å installere renseanlegg i skorsteinene. De har også installert filtre i avløpene for spillvann.
Gjennomtrekken blant ansatte er lav; alle elsker å jobbe hos XYZ. Lønnen er god og de ansatte føler seg høyt verdsatt. Lokalsamfunnene i nærhetene av XYZ-anleggene drar også nytte av virksomheten. XYZ er også med å finansiere masse sosiale aktiviteter og donerer gjerne til gode formål.
Dette er den graden av CSR som finansvirksomhetene ser etter når de leter etter initiativer å investere i.
CSR-teorier
I følge shareholderteorien er virksomheter kun ansvarlige over for sine egne aksjonærer. Enhver handling som går utover det å generere overskudd og utbetale utbytte, er i strid med dette konseptet.
Virksomhetene skal imidlertid også overholde CSR-teorien om forretningsetikk. I følge denne teorien skal bedrifter arbeide på en måte som ikke skader samfunnet eller miljøet. Den tvinger virksomhetene til å strekke seg lenger enn det grunnleggende, og arbeide for "the better good"- ikke bare arbeide for overskudd.
Lederne av bedriften blir derfor litt fanget i midten av alt dette. De skal skape overskudd for bedriften og aksjonærene, men samtidig passe på å ikke skade noe eller noen. Bærekraftig finans gir dem en utvei. Det gir muligheten for å betale aksjonærene, men samtidig delta i initiativer som gagner samfunnet og miljøet.
CSR og ESG går hånd i hånd, og det er ingen tvil om at begge deler er veldig viktig. Om du kunne tenke deg å lære mer om dette, så har vi skrevet egne artikler om de ulike temaene du har lest om her. Sjekk de ut da vel- kanskje du for eksempel vil lære mer om bærekraft i bedrifter?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
