Datamaskiners maskinvare har utviklet seg mye siden de første datamaskinene så dagens lys. Nå kan man spesiallage sin egen datamaskin til forskjellige formål, om det enn er videoredigering eller gaming.

Men hva er en datamaskin egentlig laget av, og hvordan fungerer den?

Her gir vi deg de første svarene du trenger på veien mot å bli en ekspert på datamaskinvare.

Hva er en datamaskin?

Kort sagt er en datamaskin en maskin som utfører operasjoner og utregninger. Man kan si den er en veldig kompleks kalkulator.

Nå for tiden kan en datamaskin være en PC eller en Mac, men når man setter all rivaliseringen til side, ser man at de er ganske like på innsiden.

PC står for Personal Computer, og er tiltenkt en privat bruker, som navnet antyder. Denne brukeren kan få maskinen til å utføre komplekse operasjoner og interagere med den ved hjelp av både maskin- og programvare. PC-en oppstod på begynnelsen av 1980-tallet, og ble lansert av IBM.

blå himmel og høye bygninger. Bygningen i forgrunnen har et IBM-skilt
IBM var helt sentrale i utviklingen av datamaskiner da de begynte å bli produsert for privatbruk på 1980-tallet. (Kilde: Unsplash)

Det som skilte den fra samtidens andre "mikro-datamaskinene", var at den var laget av standardkomponenter som var lette å duplisere.

I dag er PC-en (uansett om den er produsert av Apple eller et annet firma, som Asus eller Dell) fremdeles den vanligste datamaskintypen i bruk. Det betyr ikke at det ikke finnes en mengde andre typer datamaskiner – for eksempel den som er innebygd i en bil eller den som styrer industrielle roboter eller et t-banesystem.

Det er store generasjonsforskjeller i PC-kompetanse, og sannsynligheten er stor for at du tenker at du mestrer PC-en godt. Men hva vet du egentlig om selve maskinvaren?

Hva består en PC av?

Uansett om den er stasjonær eller bærbar, har en PC de samme komponentene:

  • En skjerm eller monitor
  • Et tastatur
  • En mus eller en touchpad
  • En sentralenhet – datamaskinens hjerte og hjerne

Monitoren

Monitoren er den delen av datamaskinen som gjør informasjonen synlig. Den er del av menneske-maskin-grensesnittet. Det er takket være dataskjermen at en bruker kan bruke datamaskinen. Ved å skrive på tastaturet eller bruke musen kan man modifisere informasjonen som vises.

Monitorer kan variere i størrelse. Tallet som indikerer størrelsen på en PC-skjerm, oppgis vanligvis i tommer og opplyser om skjermens bredde. Det finnes størrelser helt ned i 10 tommer i de minste og mest kompakte laptopene. Kontorskjermer er som regel på minst 15 tommer, og kan være så store som opptil 27 tommer.

Oppløsning og pris varierer også stort. For eksempel har en 24-tommers skjerm vanligvis en oppløsning på minst 1920 x 1080 piksler. Man kan koble en datamaskin til en skjerm med en VGA-, DVi- or HDMI-forbindelse.

Trodde du monitoren var selve datamaskinen? Da er det kanskje på tide å finne et IT-kurs. Superprofs lærere står klare til å hjelpe deg med å få en solid forståelse for datamaskinen.

Tastaturet

Tastaturet er en av de ytre maskinvarekomponentene i en PC.

Det lar deg skrive inn tekst og tall, sagt på en annen måte: Det lar deg kommunisere med datamaskinen. Tastatur har som regel omtrent 100 taster: alfabetets bokstaver, tall fra 0–9, tegn og spesialfunksjoner.

Man kan si at tastaturet er en etterkommer av skrivemaskinen.

Det finnes flere forskjellige typer tastatur: trådløst eller ei, integrert i maskinen eller eksternt, med eller uten touchpad, gamingtastatur, spesialiserte tastatur med tilleggsfunksjoner, for eksempel språkspesifikke tastaturer: som det norske, med egne taster for æ, ø og å.

Designet på tastaturet varierer dessuten etter språk. Norske – og engelske – tastatur er såkalte QWERTY-tastatur (det er de første bokstavene fra øvre venstre hjørne). Andre språkområder har andre tastatur.

Les mer om tilbehør til datamaskiner her.

Musen

Musen er det som lar en styre musepekeren, altså den lille pilen på skjermen som kan plasseres over elementene som vises. Slik kan man velge et element, ved å trykke på venstre knapp ("venstreklikke"), eller få tilgang til spesielle funksjoner, ved å trykke med den høyre ("høyreklikke"). De fleste muser har et hjul mellom knappene som gjør at man kan scrolle opp og ned i dokumenter og på nettsider.

En mus har en bevegelsessensor på undersiden. Nå er den som regel optisk eller laserbasert, men de litt eldre husker nok ballen. Musen kan plugges inn i en datamaskin med en ledning, og med en trådløs mus trenger man bare å plugge i en liten USB-enhet og se til at musen ikke går tom for batteri.

En touchpad, også kalt en styrepute, er den integrerte versjonen av musen som man finner i laptoper. Den har i likhet med den tradisjonelle musen venstre- og høyreknapp, i tillegg til flere andre funksjoner. Man blar for eksempel opp og ned på en side ved å bevege to fingre opp og ned på styreputen.

to datamus med forskjellige spesialfunksjoner
Det finnes spesiallagde mus til forskjellige formål, som for eksempel gaming. (Kilde: Unsplash)

Sentralenheten

Dette er enheten som inneholder det elektroniske materialet datamaskinen trenger for å fungere. I vanlige stasjonære datamaskiner tar den som regel form av en relativt stor rektangulær boks. Tastaturet, skjermen og musen er alle forbundet med den, enten fysisk eller trådløst (for eksempel via bluetooth). Det er dessuten her man setter i USB-enheter og andre eksterne lagringsenheter (for eksempel CD-er, før i tiden).

I noen datamaskiner er alt slått sammen. Sentralenheten kan være integrert i monitoren, noe som for eksempel gjelder iMacs, eller den kan være under tastaturet, som i laptoper.

Sentralenheten inneholder CPU-en,(central processing unit, ofte kalt prosessor), harddisken (for minne), hovedkortet og strømenheten.

Sentralenhetens anatomi

Komponentene i en PC er ikke synlige fra utsiden – man må åpne skallet for å få se elektronikken som får maskinen til å fungere. Her vil man finne det følgende:

  • En CPU (Intel-prosessor, AMD-prosessor, mikroprosessor …)
  • En intern harddisk (for eksempel SSD)
  • Et hovedkort (Asus-hovedkort, Intel-hovedkort, Socket-hovedkort, MSI-hovedkort …)
  • En strømenhet
  • RAM-minne
  • Grafikkort, lydkort og nettverkskort

CPU-en (prosessoren)

Man kan si at prosessoren er datamaskinens hjerne. Den organiserer informasjonsutvekslingen mellom datamaskinens forskjellige komponenter, blant annet mellom RAM, harddisken og grafikkortet.

Prosessorens hovedoppgaver er:

  • Få tilgang til data som er lagret i minnet
  • Prosessere data
  • Lagre data i minnet

Det er prosessoren som gjør utregningene som gjør det mulig for brukeren å samhandle med datamaskinen og få se informasjon på skjermen.

Dagens prosessorer er i stand til å prosessere milliarder av datapakker i sekundet og gjøre kompliserte utregninger som blant annet gir muligheter for store fremskritt innenfor realfag og medisin. Datamaskinens regnekraft avhenger av prosessoren.

Harddisken

Harddisken fungerer som en datamaskins langtidsminne. Dens jobb er å lagre data. Harddisken inneholder operativsystemet, om det enn er Windows, MacOS eller Linux, i tillegg til programmene som er installert av brukeren, deres filer og annen data.

Den lagrer informasjonen ved hjelp av et binært system. I dag kan man lagre flere terrabyte informasjon på en harddisk. Det tilsvarer hundretusenvis av fotografier, tusenvis av videoer eller millioner av tekstdokumenter.

Det finnes flere typer harddisker:

  • Klassiske harddisker: Disse inneholder mekaniske deler, blant annet et lesehode eller magnethode
  • SSD-harddisker: Disse er uten mekaniske deler og kan hente data raskere
  • Eksterne harddisker: Disse brukes til å sikkerhetskopiere filer og den interne harddisken

Hovedkortet

Dette er hovedkomponenten i sentralenheten. Hovedkortet sentraliserer og prosesserer data som utveksles internt i datamaskinen med hjelp av prosessoren, som er forbundet med det. Hovedkortet forbinder harddisken, musen, tastaturet, nettverket, USB-inngangene og så videre.

Dette er sentralnervesystemet, og alle de andre av datamaskinens komponenter er forbundet med det.

nærbilde av et hovedkort, grønt, med intrikate metalldetaljer
Man kommer ikke langt uten hovedkortet. (Kilde: Unsplash)

Strømenheten

En datamaskin trenger elektrisitet for å fungere. Datamaskinen får strømmen den trenger gjennom strømenheten.

Den transformerer strømmen fra stikkontakten i veggen til riktig spenning, og sender den deretter videre til hovedkortet. Strømenheten er direkte forbundet med mekaniske komponenter som CD-ROM.

Transformeringen av strømmen resulterer i et energitap som tar form av varme. Derfor er et ventileringssystem installert i nærheten av strømenheten, og den slipper varm luft ut av datamaskinen.

400 watt er vanligvis nok, men noen strømkilder kan nå 1000 watt!

Arbeidsminne, eller RAM

RAM (Random Access Memory) er en type midlertidig minne som prosessoren kan benytte seg av. Her lagres de dataene som er i bruk

De spesielle egenskapene til RAM er:

  • Høy tilgangshastighet
  • Det midlertidige ved det: all data i RAM mistes når datamaskinen slås av

Det finnes RAM-minnekort med alt fra 256 megabyte til 2 gigabyte kapasitet. Det avhenger av prosessoren, hovedkortets regnekapasitet og hvordan man bruker maskinen.

Grafikkortet

Om man er en gamer, er det viktig med et godt grafikkort. Det oversetter kode til visuell data, og letter slik prosessorens arbeidsbyrde. Prosessoren kan dermed bruke kapasiteten som er til overs til å laste annen spilldata. Et grafikkort er nyttig så fort man arbeider med bilder av høy kvalitet – for eksempel som en grafisk designer eller en printer.

Alternativt kan et grafikkort integreres i hovedkortet.

Tilleggsdeler

Nå for tiden inneholder de fleste skjermer et webkamera. Men det finnes flere ting man kan koble til datamaskinen sin, for slik å få tilgang til flere funksjoner. For eksempel:

  • En printer eller skriver
  • En skanner
  • Internettilgang (så får du sjekket Facebook!)
  • Minnepinner eller andre enheter
  • Et minnekort
  • Spillkontroller

I dag kan det aller meste av ekstern maskinvare kobles til datamaskinen gjennom en USB-port.

Er du også interessert i programmering? Les om noen av verdens største kodere her.

Trenger du en lærer i ?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Åshild

Jeg liker bøker, kunst og turer i skog og mark. Planene mine for nær fremtid er å lære meg spansk og å dyrke mine egne grønnsaker.