Det er mange grunner til å være interessert i å lære mer om datamaskiner og deres historie. Kanskje vil du bare ha en innføring, eller kanskje drømmer du om å bli programvareutvikler, studere IT eller bygge din egen datamaskin fra bunnen av. Én ting som er helt sikkert om datamaskinen, er at den ikke ble til over natten.

Det er relativt lett å manøvrere seg rundt på internett, men hva vet du egentlig om hvordan det fungerer?

Delene i en datamaskin

Den mest grunnleggende funksjonen til en datamaskin, er å gjøre beregninger og utregninger. Brukeren gir den instrukser om å utføre disse oppgavene, og samhandler med den ved hjelp av verktøy som er laget spesielt for det: skjerm, mus og tastatur er de mest sentrale.

Man kan bruke en datamaskin uten egentlig å vite så mye om den, men det betyr ikke at det ikke er både interessant og nyttig å vite litt om en datamaskins komponenter.

en laptop står på et lite stuebord foran en brun skinnsofa
Hva vet du egentlig om det som er på innsiden av laptopen din? (Kilde: Unsplash)

En datamaskins komponenter

En datamaskin for privat bruk har som regel følgende deler:

  • En skjerm
  • Et tastatur
  • En mus
  • En sentralenhet

De første tre delene er som nevnt en del av utstyret for samhandling mellom maskin og menneske.

  • Skjermen viser informasjonen som skrives inn og velges ved hjelp av tastatur og mus
  • Tastaturet lar brukeren skrive inn tekst og kommunisere med datamaskinen 
  • Musen flytter musepekeren over skjermen, svever over ikoner og lar brukeren velge dem med et klikk. I laptoper er musen ofte erstattet med en touchpad, også kalt en styrepute.

Det som foregår på innsiden av datamaskinen

Sentralenheten inneholder all elektronikken som trengs for at datamaskinen skal kunne kjøre som normalt.

  • CPU-en, eller prosessoren, fungerer som datamaskinens hjerne. Den leser, prosesserer og skriver data. Den gjør alle utregningene som gjør det mulig å bruke datamaskinen og som gjør at informasjonen dukker opp på skjermen.
  • Den interne harddisken er datamaskinens hukommelse. Den lagrer data i binær form.
  • Hovedkortet er datamaskinens sentralnervesystem. Den samler og prosesserer dataene som utveksles internt i datamaskinen.
  • Strømenheten, maskinens hjerte og lunger, transformerer strømmen som kommer fra stikkontakten og gir maskinen energien den trenger.

Datamaskinens historie

Datavitenskap som vi kjenner det i dag,  har røtter i en rekke store oppdagelser gjennom historien. La oss ta en nærmere titt på historien til datamaskinen: Tidslinjen ligger klar til å utforskes!

Historien om regning og beregning

  • 800-tallet: Mohamed Ibn Musa al-Khwarizmî regnes som både algebraens og algoritmens far. Sistnevnte er et helt sentralt aspekt innenfor datateknologi.
  • 1632: William Oughtred utvikler regnestaven
  • 1645: Blaise Pascal utvikler den mekaniske kalkulatoren
  • 1703: Leibniz utvikler binær aritmetikk
  • 1801: Jacquard utvikler den første programmerbare mekaniske vevstolen
  • 1845: Ada Lovelace utvikler det første dataprogrammet for Charles Babbages "Analytical Engine"

Pionerer innenfor datautvikling

  • 1914: Vi får den første elektromekaniske analytiske maskinen, utviklet av Leonardo Torres Quevedo
  • 1928: Von Neumann utvikler MinMax-algoritmen
  • 1936: Turing-maskinen står klar
  • 1939: Konstruksjonen av "Mark I" begynner
  • 1942: Enigma-maskinen dekrypteres av Alan Turing
  • 1954: Fortran, det første programmeringsspråket på høyt nivå implementeres i en datamaskin
  • 1955: IBM 650 avdukes
  • 1970: Xerox PARC skapes

Mikrodatamaskiner

  • 1971: Den første mikroprosessoren Intel 4004 utvikles av Marcian Hoff
  • 1972: Programmeringsspråket C finnes opp
  • 1975: Microsoft grunnlegges
  • 1976: Apple grunnlegges
  • 1982: Ordet “Internett” defineres for første gang
  • 1984: Apple presenterer Macintosh
  • 1988: IBMs AS-400 Personal Computer lanseres

World Wide Web-æraen

  • 1989: 100 000 datamaskiner har internettilkobling
  • 1992: 1 000 000 datamaskiner er tilknyttet internett
  • 1995: Windows 95 kommer ut
  • 1998: iMac kommer ut
  • 2001: Windows XP kommer ut, og Wikipedia grunnlegges
  • 2004: Mozilla Firefox kommer ut
en papiravis ligger på et bord, oppå den ligger et nettbrett som viser en nettavis
Med internett har vi fått raskere informasjonsformidling og nye steder å oppsøke kunnskap. (Kilde: Unsplash)

Datadelingsæraen

  • 2008: Begrepet MOOC (Massive Open Online Course) blir brukt for første gang
  • 2009: Archos lanserer det første berøringsstyrte nettbrettet
  • 2010: Den første skybaserte datalagringstjenesten utvikles
  • 2011: Salget av smarttelefoner går forbi salget av datamaskiner
  • 2014: Det finnes mer enn en milliard nettsider
  • 2016: Google Chrome går forbi Internet Explorer i markedsandeler

Nyttig tilleggsmaskinvare til datamaskinen

En privat datamaskin er ikke én ting: Den kan heldigvis tilpasses etter hver brukers spesifikke behov. I tillegg til komponentene som er essensielle for maskinens funksjon, som sentralenheten, skjermen, musen eller styreputen og tastaturet, finnes en hel mengde praktisk tilbehør for datamaskineiere. Dette er noen av de vanligste, som de fleste kan ha nytte av:

  • En printer: For et par hundrelapper får du en hjemmeprinter som kan skrive ut dokumenter og bilder. Inkjet-printere er den vanligste typen printer for privat bruk, i stor grad fordi de er de billigste. Det finnes imidlertid også fargelaserprintere og multifunksjonelle enheter som både lar deg skrive ut, skanne og kopiere (noen lar deg også sende og motta faks)
  • En skanner: Mange skrivere har en integrert flatbed-skanner, men det er også mulig å kjøpe en skanner separat
  • Et webkamera: Datamaskiner har ofte et integrert webkamera i skjermen. Om du trenger, eller bsre ønsker, å kjøpe et ekstra, kan du finne billige alternativer. Et webkamera gjør deg i stand til å sende bilder og lyd i realtid fra hvor som helst i verden. Det er en god måte å holde kontakt med venner og familie, delta i digital undervisning og på digitale møter, blant annet.
  • Et headset: For bedre å leve seg inn i gaminguniverset eller for å høre og bli hørt under en videokonferanse er et headset uvurderlig.
  • En minnepinne: En USB-pinne er en liten lagringsenhet som tåler en liten trøkk og gjør det lett å frakte data mellom maskiner og fra sted til sted.
  • Ekstern harddisk: Denne kommer godt med til å forbedre datamaskinens lagringsplass og til å gjøre sikkerhetskopier av filene dine. Prisen varierer avhengig av harddiskens lagringsplass.

Verdens mest kjente programmerere

Før du legger hjerte og sjel i IT og lærer deg å programmere, kan det være fint å ta en titt på noen av dem som har vært med på å forme datamaskinens historie. Programmering, slik vi kjenner det i dag, kunne ikke eksistert uten noen helt eksepsjonelle folk.

Her er noen av historiens mest berømte programmerere:

  • Grace Hopper: Hun fikk kallenavnet Amazing Grace, og oppfant den første UNIVAC-kompilatoren i 1950. Denne kompilatoren gjorde det mulig for dataingeniører verden over å forstå de forskjellige programmeringsspråkene som var i bruk.
  • Mark Zuckerberg: Zuckerberg grunnla Facebook og har vært selskapets president siden 2004. Han er en av verdens aller rikeste personer. Han driver ikke mye med koding lenger, men han var en av dem som skrev de første linjene med kode for det kjente sosiale nettverket.
  • Margaret Hamilton: Hamilton korrigerte programmeringen for the Apollo 11-oppdraget – for hånd. Uten hennes observasjonsevne, tålmodighet og detaljarbeid ville det aldri gått folk på månen i 1969
  • Louis Pouzin: Han er en fransk dataingeniør som utviklet et datagram som la grunnlaget for den senere utviklingen av internett.
  • Larry Page: Page er en amerikansk dataingeniør. Han designet Google-søkemotoren.

Denne listen rommer naturligvis ikke navnene til alle de interessante skikkelsene innenfor programmering. Det kan likevel gi et lite innblikk i hva programmering kan innebære. Om nysgjerrigheten din er vekket, kan du lese mer om disse og flere her.

mann koder på en laptop
Kanskje du blir den neste store koderen? (Kilde: Unsplash)

En rask oppsummering:

  • Sentralenheten er det aller viktigste elementet for datamaskinens funksjon. De delene vi brukere vanligvis forholder oss til, nemlig skjermen, musen og tastaturet, er bare en del av brukergrensesnittet, altså verktøy som tilrettelegger for kommunikasjon mellom to enheter: i dette tilfellet et menneske og en datamaskin, eller, strengt tatt, mellom mennesket og sentralenheten.
  • Datamaskiner ville ikke fantes uten matematikk, og spesielt algoritmer. Det er mange mennesker som har bidratt til at datamaskinen ser ut og fungerer slik vi er vant til.
  • I mange tilfeller er det mest praktisk å skaffe seg en kombinert printer og skanner. Det er sannsynlig at du vil ha nytte av begge funksjonene, så hvorfor kjøpe dem separat?
  • Se til programmerere og dataingeniører når du trenger inspirasjon, enten til studiet, til egenstudier eller til drømmene om en fremtid som spesialist og innovatør innenfor koding. Det kan vekke arbeidslysten hos de fleste å lese om store hoder som Grace Hopper, Larry Page og Bill Gates.
Trenger du en lærer i ?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Åshild

Jeg liker bøker, kunst og turer i skog og mark. Planene mine for nær fremtid er å lære meg spansk og å dyrke mine egne grønnsaker.