“Hva skal man med internett, annet enn å gå på internett …?”
– Jacob Berger, Transfert magazin, januar 1999
Mye har endret seg på bare noen få år, og overgangen fra det ene tusenåret til det andre ble et sjumilssteg for tilgang på internett og datakapasitet for folk flest.
Mange vil huske det første tiåret av det nye millenniet som en tid da internett kom inn i livene våre for alvor, i den grad at den tidligere Intel-sjefen Craig Barret skrev: "Internett kommer til å bli for økonomien i det 21. århundret, hva oljen var for det 20. århundret."
I den moderne verden er det knapt noen som kan se for seg å leve uten bredbånd, fiber og mobilnett. Som privatpersoner, i jobbsammenheng, for alle tjenester og løsninger i samfunnet har tilgangen på internett blitt uunnværlig.
Internett åpner også for å koble seg vekk fra virkeligheten, bli overvåket, radikalisert, avsette digitale fotavtrykk som aldri blir helt borte, datavirus, digital svindel og "the dark web", internett utgjør også en underverden som kan være forlokkende så vel som skremmende.
Men internett er først og fremst et verktøy, og dette verktøyet kan brukes til både gode og dårlige ting. Det kan være utrolig nyttig, og det kan være en real tidstyv. Det handler i stor grad om hva du selv gjør det til.
For internett kan også være helt fantastisk. Det kan gjøre det mulig å komplettere den obskure platesamlingen din og spare deg mange turer på messer og i bruktbutikker, eller det kan bidra til å forhindre fraflytting i distriktene når tilretteleggingen av hjemmekontor og nettverk er god. Men det kan også være en lekeplass for cyberkriminalitet.
Fra overgrepsmateriale til piratkopiering – internett er definitivt også en lekeplass for svindlere og folk med skumle hensikter, akkurat som andre oppfinnelser og nyvinninger i sin tid har blitt brukt til alt annet enn det som var intensjonen.
Det er fort gjort å gjøre seg sårbar for hackere, om det så er kontonummeret eller privatlivet ditt som er utsatt, uten at du er helt klar over at det skjer. Vi håper derfor at disse artiklene vil kunne besvare noen av de spørsmålene du har om personvern og nettsikkerhet, og hjelpe deg på veien til en tryggere digital hverdag.
Nettlesere for surfebehovene dine
Hva er vel en kaptein uten sitt skip? En surfer uten et brett under føttene?
Og hva er internett uten en nettleser? For å komme deg fra den ene nettsiden til den andre, er nemlig nettleseren helt essensiell. La oss først se på det helt grunnleggende når det kommer til nettbruk og surfing.
Internetthastigheten øker hele tiden, og det i et nettlignende mønster: Først i storbyene, så i forstedene og industriområdene, før det til slutt sprer seg ut i distriktene, hvor utbyggingen stort sett avhenger av kommunene og de som befolker dem.
En uheldig bieffekt av økt hastighet er at web-designere utnytter den til å fylle opp nettsider med masse høyoppløselige bilder, videoer, nettkapsler, spyware og adware, lydfiler og så videre… I sum sluker dette mye av hastigheten, og surfingen blir i grunn ikke særlig raskere enn den var før. Det kan hende den flyter bedre der fiberutbyggingen har kommet langt, men om du fortsatt er prisgitt halvgammel ADSL, så vil nyere nettsider føles som en evighet å laste, mens du tvinner tomlene og venter på bedre tider.
Men uansett hvilken netthastighet du har, så kan det være greit å vite at det du ser på skjermen langt fra er alt det som skjuler seg i kildekoden.
Studerer du IT, lærer du alle tenkelige programmeringsspråk, koder, snarveier, tags, HTML, PHP, xHTML, etc., for rett og slett å bygge internett. Og ettersom hver enkel nettleser er en uavhengig programvare, så tolker de kodene litt forskjellig. Dette er grunnen til at feilene på noen sider er åpenbare når du bruker Microsoft Edge, men ikke om du bruker Google Chrome (eller omvendt).
Det kan derfor være lurt å ha minst to forskjellige nettlesere installert. Om en side ikke fungerer på den ene, kan du prøve å åpne den i den andre nettleseren i stedet, for å se om problemet er med nettleseren og ikke siden.
De fleste av oss har imidlertid en nettleser vi foretrekker. Det er for så vidt greit, og det er ingen grunn til ikke å stole på folks preferanser, men mange nettlesere er optimalisert for et spesielt operativsystem. Windows er ikke det samme som Mac eller Linux, et nettbrett fungerer ikke på samme måte som en PC, og det samme gjelder smarttelefoner som kjører Android eller iOS. Når du vet forskjellen, er det lettere å velge om du skal gå for Google Chrome, Safari, Mozilla Firefox, eller Microsoft Edge for den saks skyld. Det finnes til og med indie-nettlesere.
De aller fleste nettlesere ligger uansett ute til gratis nedlastning, de har stort sett kundeservice, store FAQ-er og forumer, og er stort sett ganske brukervennlige.
Hvordan fungerer antivirusprogrammer, og hvorfor installere dem?
Enkelt sagt: Hva er nettsikkerhet, og hvorfor er det så viktig?
Smittevern har vi jo blitt godt kjent med gjennom de første par årene av 2020-tallet. Sprite hender, holde avstand, hoste i albuen. Vi gjør alt vi kan for å holde viruset unna. Og akkurat som det finnes smitteverntiltak som angår kroppen, finnes de også for det digitale livet ditt – nemlig programvare som er laget for å beskytte datamaskinen din mot farer utenfra.
Les mer om å beskytte dataene dine mot virus og andre farer her!
En digital plattform er en samling av titler, tekst, bilder og interaktive verktøy, alt lagret i en større server. For å se det, lese det og interagere med det, må informasjonen kunne lastes ned til datamaskinen eller skyen din som "midlertidige filer" (temporary files).
Dette er ikke i seg selv en dårlig ting, og i en verden der alle er snille og ønsker hverandre godt, vil ikke denne operasjonen kunne skade eller være til ulempe for noen.
Dessverre lever vi i en verden som er langt mer sammensatt enn som så, og selv om vi hele tiden strever mot noe bedre, så må vi bare forholde oss til de realitetene vi lever i, med alle de dårlige intensjonene og ødeleggende kreftene som er der ute.
Så hvorfor er nettsikkerhet viktig? Det er viktig fordi det er lettere å gå på limpinnen enn du tror. Noen ganger kan det skjule seg et datavirus bak et tilsynelatende uskyldig domene – eller flere!
Dette kan skje om siden ikke er sikker nok, og så fort enheten din er infisert – om du ikke er godt nok beskyttet – så kan det i sin tur smitte andres enheter.
Det er i sannhet en Pandoras eske som det tyter et mangfold av applikasjoner ut av: Trojanere, spionvare, skadevare, dataormer, retrovirus, rootkits, nøkkellogger, bakdører, nettleserkaprere, løsepengevirus, osv… Vi trenger nærmest en ny slags anatomibok for å holde orden på alle de digitale patologiene!
Dette alene burde være overbevisende nok til å installere antivirus-programvare på alle enhetene dine. De beste vil selvfølgelig koste, men mange er gratis, og det er tross alt bedre enn ingen beskyttelse i det hele tatt.
Akkurat som med stormer og orkaner, så har de mest destruktive virusene opp gjennom tidene hatt illevarslende navn: Code Red, Slammer, Mydoom, Poisin Ivy, Zeus, Agent.btz, Conficker, Stuxnet…
Noe av det mest frustrerende er likevel å la seg lure av et falskt antivirusprogram (som en slags ulv i fåreklær som installerer skadevare på harddisken din i stedet for å bekjempe det), eller å bli angrepet av et "retrovirus", en type datavirus som angriper sikkerhetssystemer spesielt.
Det er også viktig å ha en aktiv brannmur, spesielt om du bruker Windows – det vanligste operativsystemet i verden, og ikke overraskende det som blir utsatt for flest angrep. Om alt dette overvelder deg, kan et nybegynnerkurs i data hjelpe deg med det helt grunnleggende som har med sikkerhet å gjøre, både for selve enheten din og nettleseren du bruker.
For de som bruker Ubuntu- og Mac, og også for Android og iOS-brukere, har det historisk sett vært en lavere risiko. Men hvor lenge vil det vare? Digitale angrep brer stadig om seg, og andre systemer vil ikke være forskånet for alltid: Skadevare blir bare mer og mer avansert.
Hvordan surfe trygt på nettet
Pleier du å dra på ferie i to uker med døra på vidt gap? Eller parkere bilen din midt i byen med ulåste dører og nøkkelen i tenninga? Svaret er (forhåpentlig) nei, selvfølgelig ikke.
Den samme selvfølgen burde gjelde for nettsikkerhet. Det er viktig å vite hvordan du skal beskytte informasjonen din når du surfer rundt eller logger inn på forskjellige plattformer. Den ideelle løsningen for å blokkere digitale inntrengere er rett og slett et godt antivirus-program. Men det er ikke alltid nok. Det svakeste leddet i kjeden er deg.
For å sitere Alastor "Galøye" Bister, læreren til Harry Potters i Forsvar mot svartekunster: "Konstant årvåkenhet!"
Bruk derfor nettet med en viss varsomhet. En svindel er rett og slett bare gamle metoder i ny og tillitsvekkende innpakning. Før var det gjerne en dør- eller telefonselger som på finurlig vis lurte deg inn i noe du ikke egentlig ønsket, og så hadde du det gående med brev i posten om gevinster i konkurranser du aldri deltok i, og alt du trengte for å motta premien var å oppgi bankinformasjonen din… Det er i grunn det samme som de "afrikanske prinsene" som trenger din hjelp for å frigjøre enorme formuer, phishing via e-post forkledd som Vipps, PayPal eller banken din med falske lenker for å få deg til å logge inn med bank-id, for så å stjele sensitiv informasjon eller tømme kontoene dine. En annen klassiker er pop-up-er med den gledelige nyheten om at du er besøker nummer 100 000, og at det vanker vidunderlige premier om du bare…
Så vær årvåken! Om du synes ordlyden skurrer i en e-pst, om avsenders adresse ser litt underlig ut, om de ber om informasjon du normalt vil tenke på som sårbar, så ta noen avgjørende forholdsregler: Du kan søke opp nøkkelord fra e-posten for å se om andre har lagt ut advarsler, eller logge inn på den nettsiden e-posten utgir seg for å være fra for å se om innholdet stemmer. Ikke bit på kampanjetilbud som virker for gode til å være sanne helt uten videre, og unngå å abonnere på alle tenkelige nyhetsbrev (ofte må du selv velge dem bort, og jo bedre de er gjemt, jo viktigere er det å finne dem).
Personvern og nettsikkerhet kan også være helt avgjørende i sosiale medier. Gå gjennom innstillingene dine jevnlig for å se hvem du deler hva med. Legg aldri ut sårbar informasjon om deg selv, eller noe som utleverer de som ikke kan samtykke, som å poste bilder og personlig informasjon om barna dine på en åpen Facebook-profil, for eksempel.
Hold rett og slett din virtuelle sti ren. Når du kaster deg over tastaturet i et kommentarfelt mens blodet koker, tenk på hvem som kan se det senere. Internett glemmer aldri, og dine fremtidige arbeidsgivere vil nesten garantert google aktuelle kandidater. Til og med politiet og PST søker nettet ut fra visse nøkkelord i forbindelse med etterforskning og kartlegging, og i verst tenkelige tilfelle kan du komme i et søkelys du ikke vil være i, på grunn av en lite gjennomtenkt ytring eller injurie.
Les mer om datasikkerhet her!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
