Norsk er et av de viktigste fagene i grunnskolen og videregående. Ikke bare lærer du her helt grunnleggende ferdigheter som å lese og skrive, du blir også introdusert for noen av de viktigste norske litterære verkene. Ikke minst lærer du å møte tekster av forskjellige sjangre med et kritisk og analyserende blikk, og du får innsikt i noe av tenkningen som ligger bak viktige litteraturhistoriske epoker.
Posisjonen faget har i skolen, vises tydelig i at skriftlig eksamen i hovedmål er den eneste eksamenen alle tredjeklassinger på videregående må opp i.
Norskfaget er stort, og det kan være vanskelig å vite hvordan man best skal forberede seg til eksamen. Derfor har vi her sammenfattet en del av det du bør kjenne til når våren nærmer seg.
Analyser skjønnlitteratur
Når du skal analysere et skjønnlitterært verk, gjerne en roman eller en novelle, bør du spesielt rette blikket mot disse viktige tekstelementene:
- Tema: Hva er det sentrale budskapet i teksten du jobber med? Hva er det den først og fremst undersøker? Finner du svaret på disse spørsmålene, nærmer du deg tekstens tema. Makt, kjærlighet, familie, liv og død, persepsjon og virkelighet, teknologi og vennskap er vanlige tema i skjønnlitteratur.
- Fortellerstemme: De vanligste fortellerperspektivene i skjønnlitterære, fortellende tekster er første- og tredjeperson entall. Noen fortellere er allvitende, mens andre har et synsfelt som er mer begrenset, for eksempel til én hovedkarakter. Mens noen fortellere er nesten usynlige, er andre svært tydelige, og i stor grad med på å farge det de forteller om. Relatert til dette kan vi også si at noen fortellere er mer troverdige enn andre. Alle disse elementene er med på å farge en fortelling og gi den retning.
- Språk og struktur: Både en teksts språk og struktur kan fortelle mye om hvem teksten er rettet mot og hvilken sjanger den befinner seg innenfor. En teksts struktur er dens overordnede rammeverk, dens omfang, inndeling, kronologi og konstruksjon. Når vi snakker om språket i en tekst, refererer vi til de mindre bestanddelene, fra rene ordvalg til setningskonstruksjon og virkemidler som rim, rytme og metaforer. En teksts språkbruk kan også beskrives på et mer overordnet nivå som for eksempel blomstrende, direkte eller ironisk.
- Personer og univers: En litteraturanalyse innebærer ofte også en diskusjon av tekstens sentrale personer (eller personfremstilling mer generelt, om de fremstår tredimensjonale eller flate og typete, om de utvikler seg og så videre). Dessuten er det viktig å kunne si noe om tekstens setting, altså hvor og når handlingen foregår. Ligner universet vår verden, eller er det kanskje helt annerledes? Har det kanskje trekk fra vår verden, bare at de er skrudd opp noen hakk? Ofte brukes fiktive personer, steder og konflikter til å si noe om den verden vi lever i.
Det er mange ting man kan ta tak i når man gjør en analyse av en roman, et skuespill, et dikt eller en novelle. Som regel er det best å spisse problemstillingen og fokusere på et par elementer, heller enn å prøve å komme innom alt.
Det er viktig at du leser oppgaveteksten nøye. Er den konkret og med sterke føringer, vet du allerede hva du skal skrive om. Om den er åpnere, er det opp til deg å gjøre avgrensningen. I slike tilfeller er det viktig å gi en kjapp begrunnelse for avgrensningen du har gjort.
Analyser saktekster
Sakprosa er de tekstene som ikke faller innunder definisjonen av skjønnlitteratur. Sakprosatekster tar for seg stoff fra virkeligheten.
Sakprosa kommer i en rekke sjangre. Noen av dem er
- nyhetsartikkel
- biografi
- brev
- blogg
- forskningsartikkel
- lovtekst
- kronikk
- lærebok
- instruksjonsmanual
- reklametekst
- leksikonartikkel
Om du ønsker å vite mer spesifikt om en eller flere av disse sjangrene, kan det være lurt å finne en privatlærer som tilbyr norsk kurs Oslo.
Om du er usikker på hvor du skal begynne med en sakprosaanalyse, kan du ta utgangspunkt i de følgende elementene:
- Sjanger: Som vi har sett, hører sakprosatekster til innenfor vidt forskjellige sjangre. Når du har identifisert tekstens sjanger, ved hjelp av kunnskap om sentrale sjangertrekk, er du også bedre rustet til å undersøke hva tekstens formål er.
- Målgruppe: En læreboktekst som er skrevet for tiåringer vil se helt annerledes ut enn et informasjonsskriv som er rettet mot arbeidstagerne i en bestemt bedrift. Tekstens målgruppe vil være med på å påvirke alt fra språk, stil og tone til struktur, omfang og layout.
- Intensjon: En forfatter kan skrive en saktekst med intensjon om å underholde, overbevise, gi råd, beskrive, argumentere for en sak eller forklare noe – eller noe helt annet. For å avgjøre hva tekstens intensjon er, undersøk dens sjanger, innhold, tone og språkbruk.
Innenfor sakprosa er retorikk et nøkkelbegrep. I norsktimen vil du sannsynligvis komme innom taler eller argumenterende tekster som illustrerer hvor viktig god retorikk er for å overbevise en leser eller lytter. Hvordan forsøker forfatteren å appellere til deg som leser? Forsøker hen å nå deg gjennom fornuften eller følelsene dine, for eksempel?
Mange av virkemidlene som er vanlige i skjønnlitteratur, spiller også en viktig rolle i sakprosa. Det gjelder ting som similer og metaforer, men også teknikker som gjentagelse, overdrivelse og ironi.
Sammenlign to tekster
I norskfaget vil du ikke bare bli bedt om å analysere enkelttekster, du vil også måtte sammenligne flere tekster. Dette kalles gjerne en komparativ analyse, og kan for eksempel ta utgangspunkt i det følgende:
- Sammenligne med utgangspunkt i form eller intensjon: Tekstens form sikter til ting som dens sjanger, struktur og språkbruk. Intensjonen handler om hva teksten formidler. Noen tekster har lignende form, men vidt forskjellig intensjon – andre har samme formål, men bruker forskjellige virkemidler for å oppnå det. Når du sammenligner to tekster, er det viktig å trekke frem både forskjeller og likheter mellom dem.
- Sammenligne med utgangspunkt i kontekst og epoke: I norskfaget vil du støte på tekster fra forskjellige sjangre, og de vil alle, på forskjellige måter, gjenspeile det samfunnet de har oppstått i. Dette er et interessant utgangspunkt for en komparativ analyse. Hvordan ble et tema behandlet på slutten av 1800-tallet, sammenlignet med hvordan det behandles nå?
- Sammenligne en skjønnlitterær tekst med en saktekst: Selv om disse typene tekst er ganske forskjellige, har alle tekster både elementer av virkelighet og av modifikasjon av det virkelige. Dessuten har alle tekster et begrenset synspunkt. Det er altså stort rom for å sammenligne to ganske forskjellige måter å forholde seg til både språket og verden rundt oss på.
I planleggingsfasen kan det være en god idé å bruke ting som punktlister, tankekart og tabeller til å organisere tankene og begynne prosessen med å sammenligne to tekster.
Hvordan skrive en god norsktekst?
Ikke alle er like glad i å lese og skrive. Med tålmodighet og god instruksjon kan imidlertid alle elever lære seg å skrive gode oppgaver.
Før du begynner å skrive, er det viktig å bli bevisst på spesielt tre ting:
- Hvem skriver du for?
- Hva er temaet for oppgaven? Hvilke spørsmål søker du å besvare?
- Hvilken sjanger skriver du innenfor?
Når du har besvart disse spørsmålene, er du betydelig bedre rustet til å ta gode valg om språk, tone og struktur.
Får du for eksempel i oppgave å skrive en tale, bør den inneholde de følgende elementene: Den bør ha en introduksjon som griper lytterne. Den bør dessuten ha et velorganisert og -formulert hovedargument, gjerne med et sett underargumenter.
Ikke minst bør avslutningen gjøre at leseren sitter igjen med et klart inntrykk av hva du har prøvd å formidle, og ideelt sett også med et inntrykk om at du har argumentert overbevisende. Vurder å søke hjelp fra en lærer gjennom norskkurs på nett, slik at du er bedre forberedt før eksamen.
Skriver du derimot en artikkel, bør den være av begrenset omfang og inneholde en balansert og nøytral fremstilling av et tema eller en hendelse. I en nyhetsartikkel er det vanlig å inkludere de viktigste punktene i ingressen, ikke spare dem til langt ute i artikkelen.
Skriver du en mer generell skoleoppgave, som kanskje kan kalles sin egen sjanger, vil det forventes at du deler den inn i en innledning, en hoveddel og en avslutning. I innledningen gjør du rede for hva du skal skrive om, og inkluderer gjerne oppgavens hovedargument eller problemstilling. Når du har artikulert denne, gjør det deg dessuten mye bedre rustet til å skrive en god, spisset og konsentrert oppgave.
I hoveddelen går du dypere inn i de konkrete elementene i det du skriver om. Gjør du en tekstanalyse, er det naturlig å inkludere sitater fra teksten. Når du inkluderer et sitat, bør du alltid forklare hvorfor det er interessant og relevant eller på annen måte diskutere det – et sitat bør aldri stå helt ukommentert.
Hoveddelen består av en serie avsnitt. Hvert av disse avsnittene bør være en logisk enhet, med et spesifikt fokusområde. I tillegg bør hvert avsnitt følge hverandre naturlig og gjerne bygge på hverandre.
Oppgavens avslutningen behøver ikke å være spesielt lang. Her gjør du en kjapp oppsummering av de viktigste punktene i oppgaven din. Du kan dessuten velge å trekke linjer til innledningen.
Finn flere tips til oppgaveskrivingen i norsk i vår artikkel om temaet.
Muntlig eksamen i norsk
I motsetning til den skriftlige motparten er det ikke gitt at du kommer opp til eksamen i norsk muntlig. Siden det ikke er mulig å kjøre fulle eksamensforberedelser i alle fag på vårparten, gjelder det å ha jobbet jevnt gjennom hele året.
På muntlig eksamen i VG3 vil du først få en halvtimes forberedelsestid med alle hjelpemidler tillatt. Her vil du bli bedt om å lage en presentasjon eller på annen måte forberede deg til å snakke om et gitt tema.
Her har du en stor fordel om du har orden i notatene dine. Som sagt er tiden din sterkt begrenset, og det betyr at du har mye å vinne på å legge til rette for at du kan jobbe effektivt.
Fagets viktigste elementer og det du kan testes i, finner du oversikt over i fagets læreplan. Merk forresten at elevene som går ut i 2022, er de siste som bruker den gamle læreplanen.
På selve eksamenen vil første del bestå av at du presenterer det temaet du har fått tildelt. Deretter vil det gjerne følge noen oppfølgningsspørsmål om det samme temaet. I de siste minuttene av eksamenen kan sensor fritt stille deg spørsmål fra hele pensum.
Det kan dekke alt fra kunnskap om sjangre og litterære epoker til nærlesning. Husk imidlertid at eksamen er til for at du skal vise hva du kan. Sensor og eksaminator er ikke ute etter å ta deg, men vil gjerne gjøre sitt beste for å legge til rette for at du får ut alt du kan. Bruk derfor anledningene du har til å legge vekt på det du føler deg mest trygg på – selvsagt innenfor fornuftens rammer. Derfor kan det være lurt å tilnærme seg erfaring med slike situasjoner, gjennom et norskkurs sammen med en privatlærer.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
