Norsk språkhistorie går minst 1400 år tilbake i tid, og siden den gang har språket gått gjennom mange faser. Men hvordan har det norske språket utviklet seg?

Historien om det norske språket kan dateres tilbake til år 400 e.v.t., da vi snakket urnordisk. Siden den gang har norsk vært gjennom store endringer for å bli det språket vi snakker i dag.

Norsk, slik som vi kjenner det i vår tid, er blant annet et resultat av unionsoppløsning og språkdebatt. Uten unionsoppløsningen i 1814, hadde vi trolig fortsatt snakket dansk, og det er usikkert om vi hadde hatt to skriftspråk og like mange og varierte dialekter som det vi har i Norge i dag.

Finn ut mer om hvordan du kan skrive et godt essay.

De beste Norsk (bokmål) som fremmedspråklærerne tilgjengelig
David
5
5 (12 Evaluering(er))
David
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Roman
5
5 (6 Evaluering(er))
Roman
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Irene
4,8
4,8 (11 Evaluering(er))
Irene
180kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jeanette
5
5 (8 Evaluering(er))
Jeanette
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Daniel wilhelm
5
5 (6 Evaluering(er))
Daniel wilhelm
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bill
4,9
4,9 (7 Evaluering(er))
Bill
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Yalda
Yalda
185kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Elisabeth
5
5 (3 Evaluering(er))
Elisabeth
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
David
5
5 (12 Evaluering(er))
David
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Roman
5
5 (6 Evaluering(er))
Roman
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Irene
4,8
4,8 (11 Evaluering(er))
Irene
180kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jeanette
5
5 (8 Evaluering(er))
Jeanette
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Daniel wilhelm
5
5 (6 Evaluering(er))
Daniel wilhelm
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bill
4,9
4,9 (7 Evaluering(er))
Bill
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Yalda
Yalda
185kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Elisabeth
5
5 (3 Evaluering(er))
Elisabeth
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Urnordisk, fra ca. år 400–700

Det vi vet om norsk språkutvikling begynner her.

Det norske språk har sin opprinnelse i et felles skandinavisk språk kalt urnordisk. Typisk for urnordisk var lange ord med vokalendinger – såkalte stammevokaler, som etter hvert falt bort ettersom språket utviklet seg. Nærmere vikingtiden får språket en enklere struktur, og vi får et overgangsalfabet fra runer til det latinske alfabetet – som vi fortsatt bruker i dag.

Urnordisk er det eldste nordiske språket vi kjenner, og ble i sin tid snakket i det som i dag er Norge, Sverige og Danmark. Det meste vi vet om urnordisk har vi fra runeskrifter basert på den eldre runerekka, som utgjør norsk skriftspråk sin tidligste historie, og noe av det kan dateres så langt tilbake som til 200 år e.v.t.

Den eldre runerekka er det første kjente alfabetet brukt i Norge. Det refereres ofte til som FUTHARK og har 24 bokstaver.

Vil du lære mer om norsk språkhistorie? Prøv et norskkurs som gjennomgår pensum i norskfaget på skolen.

Runestein. Norsk skriftspråk historie
Runealfabetet ble mye brukt i urnordisk tid. (Kilde: VisualHunt)

Norrønt og gammelnorsk, fra ca. 700–1350 

Denne tiden markerer begynnelsen på de moderne nordiske språkene, som for eksempel norsk. Gammelnorsk kalles det som ble snakket i Norge i denne perioden. Allerede på denne tiden begynte det å utvikle seg forskjellige dialekter rundt i landet.

Norrønt er det fellesbegrepet som brukes for å beskrive både gammelnorsk og gammelislandsk. Også dette språket har vi gode kilder på takket være runeinnskrifter.

Perioden strekker seg fra vikingetida og godt inn i middelalderen. I dag har det islandske språket påtagelige rester av norrønt sånn det ble snakket i Norge frem til 1200-tallet, mye hjulpet av et stort og pågående bevaringsarbeid, mens norsk språkutvikling har gått en litt annen vei. Men norrønt har også satt spor i andre språk enn de nordiske. Både fransk, engelsk og irsk har rester fra det norrøne språket, trolig fra vikinger som bedrev handel eller bosatte seg rundt i Europa.

Fascinerer språkutviklingen deg? Finn ut mer ved hjelp av en privatlærer i norskfaget. Enkle søk som "norskkurs Oslo" kan hjelpe deg å finne mange ulike lærere i området du bor.

De beste Norsk (bokmål) som fremmedspråklærerne tilgjengelig
David
5
5 (12 Evaluering(er))
David
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Roman
5
5 (6 Evaluering(er))
Roman
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Irene
4,8
4,8 (11 Evaluering(er))
Irene
180kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jeanette
5
5 (8 Evaluering(er))
Jeanette
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Daniel wilhelm
5
5 (6 Evaluering(er))
Daniel wilhelm
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bill
4,9
4,9 (7 Evaluering(er))
Bill
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Yalda
Yalda
185kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Elisabeth
5
5 (3 Evaluering(er))
Elisabeth
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
David
5
5 (12 Evaluering(er))
David
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Roman
5
5 (6 Evaluering(er))
Roman
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Irene
4,8
4,8 (11 Evaluering(er))
Irene
180kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jeanette
5
5 (8 Evaluering(er))
Jeanette
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Daniel wilhelm
5
5 (6 Evaluering(er))
Daniel wilhelm
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bill
4,9
4,9 (7 Evaluering(er))
Bill
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Yalda
Yalda
185kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Elisabeth
5
5 (3 Evaluering(er))
Elisabeth
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Mellomnorsk, fra ca. 1350–1525

I denne perioden får norsk tydelig innflytelse fra både svensk og dansk. Vi ender opp med noe som i dag refereres til som mellomnorsk. Mellomnorsk har et større preg av blandet språk, og med et enklere grammatisk system.

I Norge begynte man i stadig større grad å bruke noe som heter dobbel bestemming, og dette finnes fortsatt i språket vårt. Dobbel bestemming innebærer bruk av både artikkel og bestemt form på substantivet, eller eiendomspronomenet i slutten av setningen. I moderne nynorsk er dobbel bestemming anbefalt form, mens på bokmål er det mer fritt.

Les mer om hvordan du kan utvikle skriveferdighetene dine.

Dansk som skriftspråk, fra ca. 1525–1830

Dansk ble på denne tiden det dominerende skriftspråket i Norge, og selv om de fleste snakket med dialekt, ble uttalen og ordforrådet i flere byer påvirket av dansk. Midt på 1500-tallet begynner det å utvikle seg et blandingsspråk, en slags hybrid av dansk med innflytelse fra norske talemål. Dette blandingsspråket skulle med tiden bli det vi i dag kaller bokmål, og har også dominert talemålet i det sentrale Østlandet.

Unionsoppløsningen i 1814 hadde ikke direkte påvirkning på språkutviklingen. Grunnloven ble skrevet på dansk, og likevel kalte man det "det Norske Sprog", men at Norge nå var sin egen stat inspirerte til nasjonsbygging på alle nivåer, også det språklige.

Skilt med dansk tekst. Bokmål og nynorsk historie.
Dansk har alltid hatt stor påvirkning på norsk, og siden store deler av det norske språket er basert på dansk, har få nordmenn problemer med dansk skriftlig. (Kilde: Unsplash)

Dansk-norsk, bokmål og nynorsk, fra 1830 utover

Det er nå det begynner å skje store ting i det norske språket, frem til de to relativt liberale norske målformene vi bruker i dag. Nasjonen og dens identitet skulle bygges stein for stein. Bokmålet utvikler seg, og nynorsken kommer etter hvert på banen.

Bokmål og nynorsk har en kort historie relativt sett i norsk språkutvikling, likevel har reformene som kom etablert seg godt i samfunnet.

Ønsker du å mestre norsk bokmål? Forsøk et norskkurs Trondheim.

Ivar Aasen og nynorsk

Nynorsk språkhistorie begynner med denne dikteren fra Ørsta.

Nynorsk ble først introdusert som "landsmål" av Ivar Aasen i 1840. Aasen hadde reist rundt i Norge og studert dialekter og samlet inn språkprøver i en årrekke. Dette er den første systematiske granskningen av det norske språket.

Aasen mente dialektene hadde noe til felles som skilte dem fra dansk og svensk. Oppgaven var bare å finne ut hva.

Han mente at det skriftlige målet skulle være landsmål, ikke gammelnorsk. Han ønsket at dette nye skriftspråket skulle være lett å lære og gjenkjennelig for et flertall av befolkningen, men han ønsket ikke et ortofonisk språk (hvilket betyr at språket skrives slik det blir uttalt).

I 1885 fikk landsmål, eller nynorsk, status som offisielt skriftspråk og ble sidestilt med bokmål. Fra 1895 kunne skolekretsene velge sitt hovedmål, enten det var bokmål eller nynorsk.

Les denne artikkelen om du trenger hjelp til å rette opp i skrivefeil.

Knud Knudsen og bokmål

Hvordan ble bokmål til? Bokmålets historie er kanskje kortere enn man kan forestille seg.

Siden midten av 1700-tallet hadde flere norske diktere brukt særnorske ord i det danske skriftspråket. Tidligere kalt riksmål, fikk nå skriftspråket navnet "bokmål" av Stortinget i 1929. Men allerede i 1833 la Henrik Wergeland frem et program for fornorsking, og det ble et mål å utvikle et selvstendig norsk skriftspråk basert på det danske skriftspråket.

Henrik Wergeland fokuserte mer på en leksikalsk fornorsking, mens Knud Knudsen så på ortofone rettskrivingsprinsipper. Knudsens initiativ førte til avskaffelse av stum e, doble vokaler og ph- for f-lyder, noe danskene etter hvert også gjorde.

Noe annet som skilte Wergeland fra Knudsen, var at Knudsen ønsket at det nye språket skulle baseres på "de dannedes tale", mens Wergeland ønsket at skriftspråket skulle ligne talemålet slik at det var mer tilgjengelig for alle.

Og det viste seg at bokmål langt på vei skulle vinne kampen som det mest populære skriftspråket. Andelen av den norske befolkningen som bruker bokmål i dag ligger trolig på omtrent 90 %. Men nynorsken klorer seg stadig fast, og har hele tiden hatt sine iherdige og trofaste brukere.

Samnorsk

Samnorsk ble først brukt av Arne Garborg i 1877, men det er Moltke Moe som i størst grad blir assosiert med begrepet i dag. Det gikk ut på å smelte nynorsk og bokmål sammen til ett språk og utradere dansk påvirkning av det norske språket. Denne tanken dominerte norsk språkpolitikk fra omtrent 1917 til 1966, da planen ble forlatt.

Den norske språkstriden

Ideen om samnorsk, også kalt fellesnorsk, førte til en stor norsk språkstrid, og særlig riksmålsmannen Jens Bjørneboe sto i fronten som en av de største motstandere. Bjørneboe mente at samnorsk ødela det norske språket og var et resultat av en kulturløshet hos dem han kalte "salamanderne". Debatten gikk friskt i både storting og landets største aviser, og mange foreldre gikk sammen om å rette sine barns skolebøker tilbake til riksmål.

Men vi hadde store språkstrider før det også. Bokmål har sin historie med konflikter, og motsetningene mellom Wergeland og Knudsen var store. Men også mellom Aasen og Knudsen var det uenigheter, for der Aasen ville ha revolusjon av sin målform, ønsket Knudsen en langsom tilvenning av sin. Landsmålet hadde dessuten sine motstandere i eliten, men til slutt skar daværende statsminister Johan Sverdrup gjennom, og fikk de to målformene likestilt, noe som var helt avgjørende for nynorsk språkhistorie.

I dag er både bokmål og nynorsk ganske liberaliserte målformer, og valgfriheten er stor. Debatten er likevel ikke død. Det finnes fortsatt forkjempere for riksmål, mange er bekymret for multietnolektenes (for eksempel såkalt "kebabnorsk") påvirkning på de unges språk, mens enkelte er entusiastiske uansett hvilke endringer som finner sted, og argumenterer for at dette er en helt naturlig organisk utvikling som alltid har skjedd, og vil fortsette å skje i alle språk.

Les mer om hvordan daglige skriveøvelser kan forbedre dine språkferdigheter.

Fremtiden for det norske språket

Så hvordan har norsk språk utviklet seg de siste tiårene? Hvordan ser nynorsk og bokmål sin historie ut om hundre år fra nå?

Begge målformene våre har gjennomgått et utall reformer det siste århundret. Der det før var en reell kamp mellom riksmål og bokmål, er nå bokmålet et skriftspråk med stor språklig bredde, og du har store valgmuligheter, enten du foretrekker en noe konservativ stil, eller om et mer radikalt bokmål er det som er naturlig for deg.

Engelsk påvirkning

Mange frykter at anglisismer, det vil si ord og uttrykk med engelsk opphav, vil tynne ut det norske språket og ha en negativ innflytelse på utviklingen av norsk språk generelt. Engelsk er et internasjonalt språk, og det sniker seg stadig ord og vendinger inn i språket på mange områder.

Lånord blir stadig vanligere, og alternative norske begreper for nye fenomener blir ofte møtt med latter eller overbærenhet.

I 2005 ble Språkrådet opprettet som et organ med fokus på styrking og vern av det norske språket. En av Språkrådet oppgaver er norvagisering, altså fornorsking, av fremmedord og lånord. Tidlige eksempler på det er at "chauffeur" blir til "sjåfør", noe som i dag er fullstendig innarbeidet. I vår tid har vi sett foreslåtte skrivemåter, som "sørvis" for "service" og "sjampanje" for "champagne" – ingen av dem særlig velintegrerte.

Språkrådet har også en hel liste med avløserord. Ikke alle like vellykkede, og ord som "hytteost" har ikke akkurat slått an til fordel for "cottage cheese".

Selv med Språkrådets iherdige (og ofte svært verdifulle) innsats for å styrke det norske språket, så tar kanskje særlig bruken av internett med seg mange nye lånord i folks vokabular, som kommer og går ut av språket i en sånn fart at vi ikke rekker å etablere gode norske alternativer.

På grunn av utviklingen innenfor transport og globalisering, er det flere som flytter til Norge med norsk som sitt andre, om ikke tredje, språk. Dette kan føre til at vi ender opp med å bruke engelsk i offentligheten og norsk i hjemmet, da engelsk er mer brukt i profesjonelle situasjoner nå til dags, og kan gjøre det enklere i et multikulturelt samfunn.

Flere universiteter har engelsk som undervisningsspråk, da det gjerne er flere lærebøker og ressurser tilgjengelige på engelsk framfor norsk. Det er heller ikke uvanlig at bachelor- og masteroppgaver og andre store innleveringer skrives på engelsk. De fleste fagfolk er enige i at dette er helt naturlig, og en uunngåelig del av utviklingen av det norske språket, men debatter i sosiale medier og aviser raser stadig av sted, uten at noen ser ut til å bli helt enige.

Briller på bok. Bokmål historie
Leser du mer på norsk, kan du forbedre skriveferdighetene. (Kilde: Unsplash)

Vi har også større tilgang til engelsktalende medier som påvirker utvikling av norsk språk, og ikke bare gjennom internett. De fleste seriene på tv og filmene på kino er på engelsk med norske undertekster. De fleste sanger som spilles på radioen er på engelsk, selv de sangene som er utgitt av norske artister. Det er derfor veldig lite norsktalende innhold i mange av mediene vi konsumerer, og dette gjør det mer naturlig for oss å høre engelsk. Vi er omringet av et språk som ikke er vår eget.

Les mer om hvordan teknologien har påvirket språket vårt.

Generelle språkendringer

Det er også andre tendenser som påvirker hvordan norsk språk utvikler seg. Den såkalte "Østfold-L'en", i fonetikken kalt en apikal l, har bredt om seg særlig på Østlandet, for ikke å snakke om sammenblanding av skj- og kj-lyden. Og stadig vekk merker man sammenblanding av subjekts- og objektsformen av personlige pronomener som hun/henne og de/dem. Men norsk språkhistorie er full av sånne eksempler, og i sosiolingvistikken mener man at dette er unngåelig, selv om motstanden er stor. Er det snakk om språkutvikling, eller er det, som noen påstår, latskap og forflatning?

En stor del av Norges historie og kultur ligger i språket, slik som ved de fleste språk, og dette gjør det viktig å bevare skriftspråkene våre. Dette kan du lett gjøre ved å lese flere bøker og artikler på norsk, og det er enda bedre om du leser det som er skrevet av noen med gode skriveferdigheter.

Enten du leser moderne forfattere som Anne B. Ragde eller Lars Saabye Christensen, eller ser bakover til store språksmeder som Sigrid Undset eller tidligere nevnte Jens Bjørneboe, vil du se et rikt og godt norsk språk. Er nynorsk hovedmålet ditt, har du gode representanter i forfattere som Agnes Ravatn, Ragnar Hovland og Frode Grytten. De er alle norske forfattere som har levendegjort det norske språket med stor suksess.

Ønsker du å fordype deg i norsk litteratur, men det passer deg ikke helt å reise på ulike kurs? Finn norskkurs på nett og lær mer om norskfaget fra ditt eget hjem?

Forfatteren Sigrid Undset. Språkhistorie undervisningsopplegg.
Sigrid Undset var en av våre virkelig store forfattere, og ble utdelt nobelprisen i litteratur i 1928 for sitt trebinds-epos Kristin Lavransdatter. (Kilde: Unsplash)

Om du blir vant til velskrevet norsk litteratur i rik språkdrakt, kan det også være med på å forbedre dine egne skriveferdigheter. Lesing og skriving går jo gjerne hånd i hånd, så ta frem en bok og la deg inspirere!

Her kan du finne flere artikler om hvordan du kan forbedre skriveferdighetene dine på bokmål.

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Hilde

Hilde har en bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon, og er veldig interessert i språk og kultur.