Norges språkhistorie går minst 1400 år tilbake i tid, og siden den gang har språket gått gjennom mange faser. Men hvordan har det norske språket utviklet seg?

Historien om det norske språket kan dateres tilbake til år 400 evt., da vi snakket urnordisk. Siden den gang har norsk vært gjennom store endringer for å bli det språket vi snakker i dag.

Norsk, slik som vi kjenner det i vår tid, er blant annet et resultat av unionsoppløsning og språkdebatt. Uten unionsoppløsningen i 1814 hadde vi trolig fortsatt snakket dansk, og det er usikkert om vi hadde hatt to skriftspråk og like mange og varierte dialekter som det vi har i Norge i dag.

Språkutviklingen i Norge er sterkt preget av bølgningene, bruddene og møtene mellom de nordiske språkene gjennom årtusener. Den er også preget av fjell og fjorder, og ikke minst jakten på en nasjonal identitet.

De beste lærerne tilgjengelig
Eeke
5
5 (4 Evaluering(er))
Eeke
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kent
5
5 (8 Evaluering(er))
Kent
325kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Camilla malvine
5
5 (5 Evaluering(er))
Camilla malvine
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Stefan
5
5 (1 Evaluering(er))
Stefan
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marija
5
5 (5 Evaluering(er))
Marija
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (35 Evaluering(er))
Syed
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Adri
5
5 (9 Evaluering(er))
Adri
470kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Astri elise
5
5 (3 Evaluering(er))
Astri elise
168kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Anne
5
5 (1 Evaluering(er))
Anne
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maria
5
5 (3 Evaluering(er))
Maria
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Lars
5
5 (7 Evaluering(er))
Lars
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kevin
5
5 (3 Evaluering(er))
Kevin
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ylva
5
5 (3 Evaluering(er))
Ylva
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Eeke
5
5 (4 Evaluering(er))
Eeke
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kent
5
5 (8 Evaluering(er))
Kent
325kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Camilla malvine
5
5 (5 Evaluering(er))
Camilla malvine
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Stefan
5
5 (1 Evaluering(er))
Stefan
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marija
5
5 (5 Evaluering(er))
Marija
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (35 Evaluering(er))
Syed
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Adri
5
5 (9 Evaluering(er))
Adri
470kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Astri elise
5
5 (3 Evaluering(er))
Astri elise
168kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Anne
5
5 (1 Evaluering(er))
Anne
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maria
5
5 (3 Evaluering(er))
Maria
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Lars
5
5 (7 Evaluering(er))
Lars
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kevin
5
5 (3 Evaluering(er))
Kevin
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ylva
5
5 (3 Evaluering(er))
Ylva
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Urnordisk, år 200–700

Det norske språket har sin opprinnelse i et felles skandinavisk språk kalt urnordisk. Urnordisk er forløperen til norrønt, og kommer fra urgermansk.

Urnordisk er svært forskjellig fra norrønt, og mange av de betydeligste endringene fant sted i en periode på 200 år, mellom år 500 og 700 evt. Vi har ikke noe endelig svar på hvorfor det skjedde så store endringer i denne perioden. En viktig årsak er sannsynligvis en generell samfunnsmessig ustabilitet og betydelig befolkningsnedgang grunnet ufredsult og sykdom.

Urnordisk er det eldste nordiske språket vi kjenner. Det ble i sin tid snakket i det som i dag er Norge, Sverige og Danmark. Det meste vi vet om urnordisk, har vi fra runeskrifter basert på den eldre runerekka, som utgjør norsk skriftspråk sin tidligste historie. Noe av dette kan dateres så langt tilbake som til 200 år evt.

Den eldre runerekka er det første kjente alfabetet brukt i Norge. Det refereres ofte til som futhark og består av 24 runer.

Typisk for urnordisk var lange ord med vokalendinger – såkalte stammevokaler, som forsvant etter som språket utviklet seg. Språket har dessuten mange lydkombinasjoner som ikke finnes i verken norrønt eller moderne skandinaviske språk.

Runestein. Norsk skriftspråk historie
Runealfabetet ble mye brukt i urnordisk tid. (Kilde: VisualHunt)

Norrønt og gammelnorsk, år 700–1350

Denne perioden markerer begynnelsen på de moderne nordiske språkene, blant annet norsk. Språket som ble snakket i Norge i denne perioden, kalles gammelnorsk. Allerede på denne tiden begynte det å utvikle seg forskjellige dialekter rundt i landet.

Norrønt er fellesbegrepet som brukes for å beskrive både gammelnorsk og gammelislandsk. Også dette språket har vi gode kilder til, takket være runeinnskrifter. Den viktigste grunnen til at vi plutselig får mye bedre dokumentasjon av språket, er at det ut over 1100-tallet ble skrevet ned lengre tekster med latinske bokstaver på pergament.

Vi har derfor et mye større kildemateriale fra yngre enn eldre norrøn tid. Skillet mellom disse plasseres rundt 1050, litt før vi for første gang ser norrønt skrevet med latinske bokstaver.

Den norrøne perioden strekker seg fra vikingtida og godt inn i middelalderen. I dag har det islandske språket godt synlige rester av norrønt sånn det ble snakket i Norge frem til 1200-tallet, mye hjulpet av et stort og pågående bevaringsarbeid. Den norske språkutviklingen har gått i en ganske annen retning, og befinner seg i dag langt unna sin norrøne forløper.

Norrønt har også satt spor i andre språk enn de nordiske. Både fransk, engelsk og irsk har rester fra det norrøne språket, trolig fra vikinger som bedrev handel eller bosatte seg rundt i Europa.

De beste lærerne tilgjengelig
Eeke
5
5 (4 Evaluering(er))
Eeke
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kent
5
5 (8 Evaluering(er))
Kent
325kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Camilla malvine
5
5 (5 Evaluering(er))
Camilla malvine
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Stefan
5
5 (1 Evaluering(er))
Stefan
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marija
5
5 (5 Evaluering(er))
Marija
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (35 Evaluering(er))
Syed
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Adri
5
5 (9 Evaluering(er))
Adri
470kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Astri elise
5
5 (3 Evaluering(er))
Astri elise
168kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Anne
5
5 (1 Evaluering(er))
Anne
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maria
5
5 (3 Evaluering(er))
Maria
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Lars
5
5 (7 Evaluering(er))
Lars
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kevin
5
5 (3 Evaluering(er))
Kevin
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ylva
5
5 (3 Evaluering(er))
Ylva
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Eeke
5
5 (4 Evaluering(er))
Eeke
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kent
5
5 (8 Evaluering(er))
Kent
325kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Camilla malvine
5
5 (5 Evaluering(er))
Camilla malvine
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Stefan
5
5 (1 Evaluering(er))
Stefan
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marija
5
5 (5 Evaluering(er))
Marija
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (35 Evaluering(er))
Syed
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Adri
5
5 (9 Evaluering(er))
Adri
470kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Astri elise
5
5 (3 Evaluering(er))
Astri elise
168kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Anne
5
5 (1 Evaluering(er))
Anne
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maria
5
5 (3 Evaluering(er))
Maria
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Lars
5
5 (7 Evaluering(er))
Lars
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kevin
5
5 (3 Evaluering(er))
Kevin
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ylva
5
5 (3 Evaluering(er))
Ylva
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Mellomnorsk, år 1350–1525

I denne perioden får norsk tydelig innflytelse fra både svensk og dansk. Vi ender opp med noe som i dag refereres til som mellomnorsk. Mellomnorsk har et større preg av blandet språk, og med et enklere grammatisk system.

I Norge begynte man i stadig større grad å bruke noe som heter dobbel bestemmelse, og dette finnes fortsatt i språket vårt. Dobbel bestemmelse innebærer bruk av både artikkel og bestemt form på substantivet ("dette huset", "de reglene").

Ikke minst kom jeg/jek inn i skriftspråket i denne perioden.

I moderne nynorsk er dobbel bestemmelse anbefalt form. På bokmål er det mer fritt, men Språkrådet slår fast at dobbelt bestemmelse skaper et ledigere språk, og i de fleste sammenhenger har enkel bestemmelse en klar karakter av noe gammelmodig over seg.

Dansk som skriftspråk, år 1525–1830

Fra 1500-tallet av ble dansk solidifisert som det dominerende skriftspråket i Norge. Selv om de fleste fortsatt snakket med dialekt, ble uttalen og ordforrådet i flere byer påvirket av dansk.

Midt på 1500-tallet begynte det å utvikle seg et blandingsspråk, en slags versjon av dansk med innflytelse fra norske talemål. Absalon Pederssøn Beyer, Peder Claussøn Friis og Oslohumanistene var betydningsfulle drivkrefter bak en slik retning, selv om det også var en karakter av blandingsspråk over den generelle språkføringen blant nordmenn. Blandingsspråket ble med tiden til det vi i dag kaller bokmål.

Unionsoppløsningen i 1814 hadde ikke direkte påvirkning på språkutviklingen. Grunnloven ble skrevet på dansk, og likevel kalte man det "det Norske Sprog". At Norge nå var sin egen stat, inspirerte likevel til nasjonsbygging på alle nivåer, også det språklige.

Skilt med dansk tekst. Bokmål og nynorsk historie.
Dansk har alltid hatt stor påvirkning på norsk, og siden store deler av det norske språket er basert på dansk, har få nordmenn problemer med dansk skriftlig. (Kilde: Unsplash)

Dansk-norsk, bokmål og nynorsk, fra år 1830 utover

I tiden etter separasjonen fra Danmark skulle nasjonen og dens identitet bygges stein for stein. Bokmålet utviklet seg, og nynorsken kom etter hvert på banen.

Ivar Aasen og nynorsk

Både bokmål og nynorsk har, relativt sett, en kort historie i norsk språkutvikling. Nynorsk språkhistorie begynner et stykke inn på 1800-tallet med denne dikteren fra Ørsta.

Nynorsk ble først introdusert som "landsmål" av Ivar Aasen i 1840. Aasen hadde reist rundt i Norge og studert dialekter og samlet inn språkprøver i en årrekke. Dette var den første systematiske granskningen av det norske språket.

Aasen mente dialektene hadde fellestrekk som skilte dem fra dansk og svensk. Oppgaven var bare å finne ut hva.

Han mente at det skriftlige målet skulle være landsmål, ikke gammelnorsk. Han ønsket at dette nye skriftspråket skulle være lett å lære og gjenkjennelig for et flertall av befolkningen, men han ønsket ikke et ortofonisk språk (hvilket betyr at språket skrives slik det blir uttalt).

I 1885 fikk landsmål, eller nynorsk, status som offisielt skriftspråk og ble sidestilt med bokmål. Fra 1895 kunne skolekretsene velge sitt hovedmål, enten det var bokmål eller nynorsk.

Knud Knudsen og bokmål

Hvordan ble så bokmål til?

Siden midten av 1700-tallet hadde flere norske diktere brukt særnorske ord i det danske skriftspråket. Det som frem til 1929 ble kalt riksmål, fikk nå skriftspråket navnet "bokmål" av Stortinget. Men allerede i 1833 hadde Henrik Wergeland lagt frem et program for fornorsking, og det ble et mål å utvikle et selvstendig norsk skriftspråk basert på det danske skriftspråket.

Henrik Wergeland fokuserte mer på en leksikalsk fornorsking, mens Knud Knudsen så på ortofone rettskrivingsprinsipper. Knudsens initiativ førte til avskaffelse av stum e, doble vokaler og ph- for f-lyder, noe danskene etter hvert også gjorde.

Noe annet som skilte Wergeland fra Knudsen, var at Knudsen ønsket at det nye språket skulle baseres på "de dannedes tale". Wergeland ønsket derimot at skriftspråket skulle ligne talemålet, slik at det var mer tilgjengelig for alle.

Og det viste seg at bokmål langt på vei skulle vinne kampen som det mest populære skriftspråket. Andelen av den norske befolkningen som bruker bokmål i dag, ligger trolig på omtrent 90 %. Men nynorsken klorer seg stadig fast, og har hele tiden hatt sine iherdige og trofaste brukere.

oransje fotografi av knud knudsen
Knud Knudsen, som gjerne kalles bokmålets far, var helt sentral i fornorskingen av det danske skriftspråket. (Kilde: Cappelen)

Samnorsk

"Samnorsk" ble først brukt av Arne Garborg i 1877, men det er Moltke Moe som i størst grad blir assosiert med begrepet i dag. Samnorsk var et forsøk på å smelte nynorsk og bokmål sammen til ett språk og utradere den danske påvirkningen fra det norske språket. Denne tanken dominerte norsk språkpolitikk fra omtrent 1917 til 1966, da planen ble forlatt.

Den norske språkstriden

Ideen om samnorsk, også kalt fellesnorsk, førte til en stor norsk språkstrid, og særlig riksmålsmannen Jens Bjørneboe sto i fronten som en av de største motstandere. Bjørneboe mente at samnorsk ødela det norske språket og var et resultat av en kulturløshet hos dem han kalte "salamanderne". Debatten gikk friskt i både Stortinget og landets største aviser, og mange foreldre gikk sammen om å rette sine barns skolebøker tilbake til riksmål.

Men vi hadde store språkstrider før det også. Bokmål har sin historie med konflikter, og motsetningene mellom Wergeland og Knudsen var store. Men også mellom Aasen og Knudsen var det uenigheter, for der Aasen ville revolusjonere det norske språket, ønsket Knudsen en langsom tilvenning. Landsmålet hadde dessuten sine motstandere i eliten, men til slutt skar daværende statsminister Johan Sverdrup gjennom og fikk de to målformene likestilt, noe som var helt avgjørende for nynorsk språkhistorie.

I dag er både bokmål og nynorsk ganske liberaliserte målformer, og valgfriheten er stor. Debatten er likevel ikke død. Det finnes fortsatt forkjempere for riksmål. Det finnes dessuten mange som er bekymret for multietnolektenes (for eksempel såkalt "kebabnorsk") påvirkning på de unges språk. Andre er entusiastiske uansett hvilke endringer som finner sted, og argumenterer for at dette er en helt naturlig organisk utvikling som alltid har skjedd og vil fortsette å skje, i norsk som i alle andre språk.

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Hilde

Hilde har en bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon, og er veldig interessert i språk og kultur.