Historien om det norske språk går så langt tilbake som år 400 evt., når urnordisk begynte. Siden den gang, har norsk vært gjennom store endringer for å bli det språket vi kjenner i dag.

Norsk, slik som vi kjenner det i dag, er et resultat av unionsoppløsningen og språkdebatt. Uten unionsoppløsningen i 1814 hadde vi sikkert fortsatt snakket dansk. Det er usikkert om vi hadde hatt like stor mengde dialekter som vi har i norsk i dag.

Finn ut mer om hvordan du kan skrive et godt essay.

Urnordisk, fra ca 400 til ca 700

Det norske språk har sin opprinnelse i et felles skandinavisk språk kalt urnordisk. Nærmere vikingtiden får dette språket en enklere struktur og vi får et overgangsalfabet fra runer til det latinske alfabet vi bruker i dag.

Runestein
Runealfabetet ble mye brukt i urnordisk tid. (Kilde: VisualHunt)

Norrønt og Gammelnorsk, fra ca 700 til ca 1350 

Denne tiden markerer begynnelsen for de nordiske språkene vi kjenner i dag, slik som norsk. Gammelnorsk er det vi kaller det språket som ble brukt i selve Norge. Allerede på denne tiden hadde vi begynt å få ulike dialekter. Norrønt er et fellesbegrep som brukes om gammelnorsk og gammelislandsk.

Mellomnorsk, fra ca 1350 til ca 1525

Norsk får tydelige innflytelser fra svensk og dansk. Vi ender opp med noe vi kaller mellomnorsk. Dette er et mer blandet språk med et enklere grammatisk system. Norsk begynte å bruke dobbelt bestemming mer, noe som brukes fortsatt i dag. Dobbelt bestemming betyr at vi både bruker artikkel og bestemt form på substantivet. I dag bruker en alltid dobbelt bestemming i nynorsk, mens man kan bestemme selv på bokmål.

Les mer om hvordan du kan utvikle skriveferdighetene.

Dansk som skriftspråk, fra ca 1525 til ca 1830

Dansk avløste norsk som skriftspråk og selv om de fleste snakket med dialekt, ble uttalen og ordforrådet i flere byer påvirket av dansk. Rundt omtrent 1550 vokser det frem et blandingsspråk av dansk under innflytelse av norske talemål. Dette blandingsspråket blir i dag sett på som et utgangspunkt for bokmål.

Unionsoppløsningen i 1814 påvirket ikke språkhistorien noe veldig. Grunnloven ble skrevet på dansk men kalt «det Norske Sprog».

Skilt med dansk tekst
Dansk har alltid hatt en stor påvirkning på norsk og siden norsk er basert på dansk, kan de fleste nordmenn lese dansk. (Kilde: Unsplash)

 

Dansk-norsk, bokmål og nynorsk, fra 1830 og videre.

Det er på denne tiden norsk virkelig utvikler seg slik som vi kjenner det. Det er på denne tiden vi får bokmål og nynorsk, de to skriftspråkene vi bruker i dag.

Ivar Aasen og nynorsk

Nynorsk ble introdusert som «landsmål» av Ivar Aasen i 1840. Aasen hadde reist rundt i Norge og studert dialektene. Dette er den første systematiske granskningen av det norske språk.

Aasen mente dialektene hadde noe til felles som skilte dem fra dansk og svensk. Oppgaven var bare å finne hva.

Han mente at det skriftlige målet skulle være nynorsk, ikke gammelnorsk. Han ønsket at dette nye skriftspråket skulle være lett å lære og gjenkjennelig, men han ønsket ikke et ortofonisk språk (at språket skrives slik det blir uttalt).

I 1885 fikk nynorsk status som offisielt skriftspråk og ble sidestilt med bokmål. I 1895 kunne skolekretsene velge sitt hovedmål, enten det var bokmål eller nynorsk.

Trykk her om du trenger hjelp til å rette opp i skrivefeil.

Knud Knudsen og bokmål

Det antas at omtrent 90 prosent av dagens befolkning tar i bruk bokmål som skriftlige mål.

Siden midten av 1700-tallet hadde flere norske diktere brukt særnorske ord i det danske skriftspråket. Tidligere kalt riksmål, fikk skriftspråket navnet «bokmål» av Stortinget i 1929. Det var først i 1833 at Henrik Wergeland la fram et program for fornorsking, og det ble et mål å utvikle et selvstendig norsk skriftspråk basert på det danske skriftspråket.

Henrik Wergeland fokuserte mer på en leksikalsk fornorsking mens Knud Knudsen så på ortofone rettskrivningsprinsipper. Knudsens initiativ førte til avskaffelsen av stum e, doble vokaler og /ph/ for /f/ lyder. Dette forslaget er ikke unikt for norsk da det også ble fremmet i Danmark.

En annen forskjell mellom Wergeland og Knudsen var at Knudsen ønsket at det nye språket skulle baseres på «de dannedes tale», mens Wergeland ønsket at skriftspråket skulle ligne talemålet slik at det var mer tilgjengelig for alle.

Samnorsk

Samnorsk ble først brukt av Arne Garborg i 1877, men det er Moltke Moe som blir assosiert med ordet. Det gikk ut på å smelte nynorsk og bokmål sammen til ett språk. Denne tanken dominerte norsk språkpolitikk fra omtrent 1917 til 1966, da planen ble forlatt.

Les mer om hvordan daglige skriveøvelser kan forbedre dine språkferdigheter.

Framtiden for det norske språk

Det er en frykt for at nå som engelsk er et så internasjonalt språk, kommer norsk til å forsvinne gradvis. Lånord blir mer vanlig og fornorsking blir sett mer ned på.

Språkrådet ble opprettet i 2005 som et organ med fokus på styrking og vern av det norske språk. Språkrådet driver med norvagisering og fornorsking av fremmedord. Dette fører til endringer som «chauffeur» blir til «sjåfør» eller forslag om at ord som «service» kan skrives som «sørvis».

Språkrådet har en hel liste med avløserord. Det er viktig å merke at ved flere av disse ordene er den engelske termen mer brukt, slik som «cottage cheese» som brukes oftere enn avløserordet «hytteost».

Selv med Språkrådet som prøver å styrke det norske språk, bringer Internett med seg mange nye lånord som kommer og går for fort til at vi kan få en fornorsking av dem. På grunn av utviklingen innenfor transport og globalisering er det flere som flytter til Norge med norsk som sitt andre, om ikke tredje, språk. Dette kan føre til at vi ender opp med å bruke engelsk i offentligheten og norsk i hjemmet, da engelsk er mer brukt i profesjonelle situasjoner nå til dags og kan gjøre det enklere i et multikulturelt samfunn.

Flere universiteter har engelsk som undervisningsspråk, da det er flere lærebøker og ressurser tilgjengelig på engelsk framfor norsk. Det er også mer vanlig at bacheloroppgaver og andre store innleveringer skal skrives på engelsk.

Briller på bok
Leser du mer på norsk, kan du forbedre skriveferdighetene. (Kilde: Unsplash)

Vi har også mer tilgang til engelsktalende medier, og ikke bare gjennom Internett. De fleste seriene på tv og filmene på kino er på engelsk med norsk undertekster. Veldig få sanger som spilles på radioen er norske, selv de sangene som er utgitt av norske artister! Det er derfor veldig lite norsktalende innhold og dette gjør det mer naturlig for oss å høre engelsk. Vi er omringet av et språk som ikke er vårt eget.

Les mer om hvordan teknologien har påvirket språket vårt.

Mye av Norges historie og kultur ligger i språket, slik som ved de fleste språk, og dette gjør det viktig å bevare våre skriftspråk. Dette kan du lett gjøre ved å lese flere bøker og artikler på norsk, og det er enda bedre om du leser det som er skrevet av noen med gode skriveferdigheter. Det kan være lurt å sjekke ut forfattere som Lars Saabye Christensen, Jo Nesbø og Anne B. Ragde. De er alle norske forfattere med gode erfaring innen skriving.

Om du blir vant til å lese norsk skrevet rett, er det lettere å forbedre skriveferdighetene. Lesing og skriving går jo hånd i hånd.

Klikk her for å finne en privatlærer i norsk!

Her kan du finne flere artikler om hvordan du kan forbedre skriveferdighetene.

Trenger du en lærer i Norsk (bokmål) som fremmedspråk?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Hilde

Hilde har en bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon, og er veldig interessert i språk og kultur.