Økonomi er et bredt fagfelt, med mange begreper og teorier som det kan være vanskelig å forstå omfanget av i starten. Nedenfor går vi gjennom de vanligste teoretiske begreper og fagfelt innen økonomien, som du vil bli kjent med i løpet av ditt økonomi kurs.
For å forstå dette fullt ut, må vi imidlertid skjønne hvordan og hvorfor vi må ta hensyn til økonomien. Vi tar også et dypdykk i hvordan dagens økonomiske teorier skiller seg fra sitt opprinnelige formål, og hvordan de økonomiske teoriene kan se ut i fremtiden.
Derfor begynte vi å studere økonomi
De aller fleste økonomistudentene som ble introdusert for økonomien 1700-tallet, ble raskt kjent med Adam Smith sin økonomiske teori. Det er derfor Smith regnes som "faren" og står bak opprinnelsen til moderne økonomi. Ordet moderne er verdt å merke seg her. Formuleringen av økonomisk praksis kom flere årtusener før Adam Smith. For å konkretisere det, så skal vi helt tilbake til bronsealderen.
Både Sumererne og det generelle antikke folkeslaget begynte å registrere og notere økonomiske transaksjoner allerede 3500 f.v.t. Og dette til tross for at det ikke ble utformet noen formell økonomisk teori den gang. Men folket utviklet ulike metoder for å registrere eiendom og overføringer, i tillegg til at de fant måter å beregne renters rente og registrere gjeld på.
Mange av metodene de brukte inngår i dagens økonomiske aktiviteter. Selv om verken makro- eller mikroøkonomi nevnes i tekstene deres.
Grunnlaget for dagens økonomi
Adam Smith gav økonomiske forskere sin teori om en "usynlig hånd", og andre grunnleggende økonomiske begreper. I dag er økonomien drevet av arbeidet til John Maynard Keynes og Milton Friedman.
Makroøkonomi, som også er kjent som keynesiansk økonomi, ser på store økonomiske forekomster som arbeidsledighet og inflasjon. Ved å gå nærmere inn på disse, kunne man bestemme myndighetenes rolle rundt bevoktningen av økonomien.
Verktøy som benyttes i den makroøkonomiske teorien for å holde oversikten over økonomien, er pengeskaping, offentlige utgifter og skattlegging.
Den økonomiske teorien som Milton Friedman utviklet antyder derimot at regjeringens hovedfokus bør være pengepolitikk i stedet for finanspolitikk. Med andre ord, jo mer kapitalisme, jo mindre statlig engasjement. Og dette så Friedman på som en absolutt unødvendig innblanding i den økonomiske aktiviteten.
Dette er for øvrig ganske ironisk, fordi Det internasjonale pengefondet (IMF), som er en global statlig allianse, stoler på at Milton Friedmans filosofi kan lede deres økonomiske politikk.
Fremtidens økonomiske studier
Regjeringene som omfavnet Friedman-teorien om økonomi i de siste 30 årene, innser at utbredt kapitalisme og sirkulerende økonomi faktisk fører til større økonomisk ulikhet og sosial destabilisering.
Akademikere og økonomer utvikler nye økonomiske teorier som tar hensyn til sosial velferd, miljøhensyn og de økonomiske konsekvensene av etisk atferd, både på mikro- og makroøkonomisk nivå.
Ironisk nok peker disse trendene på en reversering av økonomisk tankegang. Vi går dermed tilbake til en tid da de tidligste økonomiske filosofier anslo at formue akkumulering av noen få individer førte til større samfunnsskade totalt sett.
Ettersom den økonomiske teorien ser ut til å være komplett, så kan vi bevege oss tilbake til røttene av de økonomiske studiene. Vi ønsker å finne ut hvorfor man antok at sporing av økonomisk aktivitet var viktig.
Starten på økonomisk tankegang
Da det antikke samfunnet utviklet skrivesystemer, utviklet de samtidig metoder for regnskapsføring av gjeld og eiendom. Alle disse detaljene ble skrevet ned på ulike materialer. Blant annet ble den verdifulle informasjonen notert ned på leirtavler, papyrus og rispapir. De skriftlærde skrev ned husdyrene og jordeiendommen sin, gjeld og andre økonomiske transaksjoner.
Riktignok var disse registreringene begrenset til enkle transaksjoner. For eksempel ble det ført ned eiendomsoverføringer eller nedbetaling av gjeld, inkludert renteberegninger.
Senere, fra rundt tredje årtusen f.v.t., opprettet de gamle egypterne et system med omfordeling av rikdom. Gjenstander fra den tidsalderen vitner om innsamling og fordeling av penger (kapital), varer og land. Omtrent 1200 år senere ble Hammurabis lover etablert. Dette lovverket er ansett for å være verdens første økonomiske avhandling.
Lovverket beskrev normer og etikk for økonomisk aktivitet, inkludert de etiske prinsippene kjøpmenn og handelsmenn måtte følge. Fra da av ble økonomisk filosofi mer spesifikk og filosofisk.
- Den greske filosofen Hesiod skrev "Arbeid og dager" (Erga), som detaljerte prinsippene for gårdsdrift.
- Den athenske filosofen Xenophon baserte arbeidet sitt, Oikonomikon, på Hesiods prinsipper, og videreutviklet detaljert eiendomsforvaltning fra et økonomisk perspektiv.
- Aristoteles hevdet at selv om privat eiendomsbesittelse var en god idé, var formue akkumulering ikke hederlig praksis.
- I Kina la Guanzi Essays ned hjørnesteinen for loven om tilbud og etterspørsel. Og fremmet viktigheten av å opprettholde en stabil valuta og regjeringers styring av pengemengden.
Gjennom middelalderen, spesielt i Europa, fortsatte etikk å være et grunnleggende aspekt av økonomisk tenkning. Arbeidet til Thomas Aquinas var like samstemt, men det var den tunisiske filosofen Ibn Khaldun som la vekt på farene ved monopoler og imperienes oppgang og fall fra et økonomisk perspektiv.
I verket sitt fra 1377 som ble kalt "Al-Muqaddimah", opplyste Khaldun om fordelene med profittmotiver og arbeidsfordeling, og hvordan man ved å skape et mer sammenhengende samfunn ville føre til økonomisk vekst.
Opprinnelsen til moderne økonomi
Adam Smiths teorier finner vi vevd inn i den økonomiske politikken over hele verden. Imidlertid lånte han mange av rammene sine fra franske filosofer som var frustrerte over regjeringens handelspolitikk og andre økonomiske posisjoner.
Før den første industrielle revolusjonen, i tiden da Smiths økonomiske teorier ble herdet, var den europeiske økonomien drevet av merkantilisme. Det gikk ut på praksisen med å utforske, invadere og kolonialisere territorier. Dermed kunne ulike land kreve kolonienes rikdom som sin egen.
Dette førte til konkurranse om nye landområder og ressurser, ubalanser i handelen og tollavgifter. Hovedteorien til Smith var at regjeringer skulle holde seg unna økonomiske forretninger, med mindre de beskyttet konkurrenter som ville ha resultert til et fritt marked. Regjeringer skulle ikke pålegge toll eller skatter, og heller ikke gjøre noe som kunne forstyrre markedets “usynlige hånd”.
Smith sin “usynlige hånd”, står detaljert forklart i Nasjonenes velstand. Begrepet beskriver konseptet om at alle handler i sin egen beste interesse, et fenomen som uunngåelig vil føre til velstand, økonomisk stabilitet og sosial harmoni.
Og selv om synspunktene den gang ble tåket av datidens fordommer, former mye av arbeidet hans dagens økonomiske politikk. Vi tar for oss noen av de viktigste aspektene ved dagens økonomi.
Grunnleggende økonomiske teorier
Som vi nettopp har lest, beviser økonomiens lange historie at det er et veldig viktig fag. Det kan hjelpe oss å forstå hvorfor enkeltpersoner og bedrifter tar de beslutningene de gjør, og det kan også brukes til å forutsi hvordan et økonomisk system vil vokse eller reduseres i løpet av de kommende årene.
Selv om det finnes noen kjerneområder innenfor økonomi (vi snakker; mikroøkonomi og makroøkonomi), finnes det andre økonomiske undergrupper du vil bli kjent med under økonomistudiene. For eksempel global- eller utviklingsøkonomi.
Foruten disse kjerneområdene, er det også en rekke økonomiske begreper og teorier som enhver spirende student bør ha kontroll på.
Faget om grunnleggende økonomi inkluderer emner som:
- Insentiver, som kan ha stor innflytelse på hvor mye etterspørsel det er etter varer eller tjenester
- Penger, som understreker økonomiske transaksjoner
- Produktivitet, som kan brukes som et empirisk måleverktøy for å se hvordan økonomier presterer, på godt og vondt
- Teknologi har påvirket forbrukeratferd og mengden tilgjengelig informasjon om varer eller tjenester og har ansporet økonomisk fremgang, med den industrielle revolusjonen som et kjent eksempel.
Vi ser på makroøkonomi, mikroøkonomi og global økonomi
Makroøkonomi anses å være ett av to hovedområder innen økonomi, i tillegg til mikroøkonomi. Historien om moderne makroøkonomi kan spores tilbake til John Maynard Keynes, en britisk økonom som var meget innflytelsesrik på begynnelsen av 1900-tallet, med teoriene sine som handlet om “boom” og “bust” økonomier.
Makroøkonomi studerer nøkkelområder som påvirker hele økonomien vår. Og makroøkonomi kan også spille en avgjørende rolle når det gjelder å utforme et rammeverk for økonomisk politikk. Faktisk kan økonomer som jobber for statlige organer undersøke makroøkonomiske faktorer i landet, for å forstå og evaluere hvilken økonomisk politikk som vil være mest fordelaktig for landet og økonomien som helhet.
Mikroøkonomi er samfunnsvitenskapen som studerer forholdene av insentiver og beslutninger, og sørlig hvordan de påvirker utnyttelsen og fordelingen av ressurser. Økonomer som spesialiserer seg på dette fagfeltet vil se på emner som; Svingninger i sysselsettingsnivåer og produksjonseffektivitet.
Særlig atferds økonomi, inkludert atferds finansiering, får økt fokus innenfor mikroøkonomi. Og det er fordi den tar sikte på å utfordre tradisjonelle økonomiske tankeretninger. Selv om faget er fascinerende, vil emner som mikroøkonomi og makroøkonomi sannsynligvis forbli svært relevante i økonomiutdanningen i løpet av de kommende årene.
Global økonomi er kanskje ikke like mye studert som makroøkonomi og mikroøkonomi, men det er et svært relevant og populært tema innenfor det økonomiske studiet. Og tar med seg en egen andel av økonomiske utfordringer som skal løses.
Som mange områder innen økonomi, er global økonomi på noen måter et tverrfaglig studium, ettersom internasjonale relasjoner er forut global økonomi. Hvis en nasjon for eksempel velger å ta i bruk økonomiske sanksjoner som straff eller handelspolitikk overfor et bestemt land, vil resultatet av en slik politikk være en sannsynlig økning i globale politiske spenninger i det lange løp. Motsatt kan en god handelspolitikk bidra til å styrke eller opprettholde eksisterende internasjonale relasjoner.
Morgendagens og fremtidens økonomiske politikk
I løpet av de siste 20 årene har den globale økonomien blitt rasert av tre store begivenheter:
- Dot-com-boblen i 2002 (USA)
- Wall Street Crash i 2008 (USA)
- COVID-19-pandemien
Disse tre var de store skjelvene, men det har vært rystelser som har påvirket økonomien i flere tiår. Klimakrisen er kanskje en av våre største bekymringer, tett etterfulgt av miljøpåvirkningene av den fortsettende industriproduksjonen. Og fortsatt øker de økonomiske forskjellene. Aldri har det vært større forskjell på tilgjengelige midler blant rike og fattige nasjoner, og faktisk rike og fattige borgere i samme nasjon.
Økonomer som Joseph Stiglitz og Partha Dasgupta har i årevis slått alarm om at voldsom økonomisk vekst ikke er bærekraftig. Hver for seg mener de at et skifte til mer etiske hensyn i økonomisk politikk er nødvendig for å unngå enda mer ulikhet, eller i verste fall en katastrofal krasj. Og den vil være umulig å gjenopprette.
Dagens økonomer spår en retur til etisk økonomi, der sosial velferd og forbrukervelferd er nøkkelkomponenter i økonomisk politikk over hele verden. For å forstå leter de etter måter å omgå konjunktursykluser og de sprengte finansboblene som fører til usikkerhet, både i markedene og for den individuelle forbrukeren.
Og fordi ivaretakelse og bærekraft må være en integrert del av enhver økonomisk beslutning fra nå av, vil de se etter varige økonomiske løsninger på disse etiske dilemmaene.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
