Hvert år settes det av nærmere en milliard kroner på statsbudsjettet til folkehelse. Dette inkluderer mental og fysisk helse, så vel som ernæring.
Det dekker også forskning på ernæring og kartlegging av nordmenns helse. I Norge har vi ikke bare Helsedepartementet (som er del av regjeringen) og Folkehelseinstituttet (statlig fagorgan underlagt Helsedepartementet), vi har også Senter for klinisk ernæring ved UiB, alle med et felles mål for øyet: God folkehelse, ved stadig oppdaterte kostholdsråd, blant mye annet.
God ernæring starter i hjemmet, og stadig flere gjenoppdager gleden i å utforske det kulinariske. Det er mange fordeler med å hive seg over grytene, her er noen av dem:
- Du har større kontroll over hva du får i deg.
- Du kan imponere vennene dine med sunne måltider som også er velsmakende.
- Du har større mulighet for variasjon i kosten.
- Du kan finne måter å kutte ned eller ut kjøtt, uten at det går på bekostning av smaken.
- Du kan lære deg hvordan balansere smaker i måltidet – salt, syre, sødme, og så videre.
- Du kan finne ut når det er sesong for hva, og utnytte tilgangen på de beste og ferskeste råvarene når de er tilgjengelige.
Er det å få et sunnere kosthold en av motivasjonene dine for å bli flinkere på kjøkkenet? Å spise er jo en av livets store gleder, men det å tilberede måltidet er tilfredsstillende i seg selv. Du trenger ikke å være utdannet kokk for å mestre kunsten, og det er mange helsefordeler å hente i å lage maten selv.
Hjemmelaget mat gir større kontroll over næringsinnholdet
God kjennskap til råvarer gjør det lettere å spise sunt. Det er stadig fokus på slanking og lavkalorimat, og mange tror, feilaktig, at den eneste måten å bli sunn på er nærmest å sulte seg selv eller legge matgleden på hylla. Det trenger på ingen måte å være sånn!
Om du ønsker en sunnere livsstil, er det langt mer behagelige måter å få til det på enn å sultefôre deg selv (noe du uansett aldri bør gjøre!):
- Vær obs på fettkildene i maten. Det flerumettede fettet og omega 3-fettsyrene i fisk som laks og makrell er mange ganger sunnere enn transfettet du finner i mye ferdigmat.
- Om du tror at sunn mat må være kjedelig og smakløst, så er svaret: krydder! Curry, chili, spisskummen, paprika, ras el hanout, koriander, timian, cayenne og så videre. Verden er full av vidunderlige smaker!
- Kok eller damp grønnsakene dine, det er også bedre for fordøyelsen.
- Du må lære å krype før du kan gå: Bruk gode målebegre og kjøkkenvekt inntil du får mengdeforholdene i fingrene.
- Bruk rene råvarer fremfor halvfabrikata.
- Unngå raffinerte matvarer, og gå heller for fullkornsprodukter, naturris etc.
- Spis fisk! I følge helsedirektoratet bør vi spise fisk to til tre ganger i uka.
- Om du ønsker å kutte ned på kjøtt, bytt ut noe av proteinet med belgfrukt.
- Blir du ofte stappmett? Prøv en mindre tallerken! Amerikanske studier har vist at størrelsen på tallerkenen kan påvirke appetitten. Unngå også å sluke maten, sett heller ned tempoet og kjenn godt etter før du forsyner deg en gang til.
Å være flink til å lage mat er et stort fortrinn når du skal prøve å spise sunnere, og det er egentlig ikke så mye du trenger forsake så lenge du tenker smart og strategisk når tilbereder et måltid. Å begrense seg til en streng og restriktiv diett er noe mange går lei av etter en stund, og hvem vil vel fornekte seg selv for mange av livets gleder?
Fortsatt ikke overbevist? Da er det bare å lese videre!
Matlaging kan lære deg mer om det du spiser
Har du noen gang bladd i kokebøker og lurt på hva som er sunt eller ikke, og hvordan noen bare vet hvordan komponere retter som både er deilige og sunne? Det trenger ikke å være så komplisert, og mange av de sunneste matvarene vi har tilgang på er helt hverdagslige, og de er anvendelige og gode å spise!
Matvarer med fantastiske egenskaper
- Hvitløk: Ansett som "supermat" med sine antiseptiske egenskaper, og med en mengde antioksidanter. Dette er bra for cellene våre, kanskje særlig huden. Å bruke matvarer fra allioideae-familien (som hvitløk, gul- og rødløk, sjalottløk, purre og gressløk), kan også redusere risikoen for kroniske sykdommer, kreft og hjerte- og karsykdommer.
- Løk: Løken sies å ha egenskaper som er med på å forebygge mage- og spiserørskreft. Den har et rikelig innhold av kalium, fosfor, jod og vitaminer, og er i likhet med hvitløken full av antioksidanter. Den skal være god for blodomløpet og mot diabetes, og er en naturlig ingrediens i nærmest et hvert måltid.
- Purre: Den er fiberrik og full av vitaminer og mineraler. Purre er opprinnelig fra Midt-Østen, og har vanndrivende og betennelsesdempende egenskaper.
- Avokado: En av de mest næringsrike fruktene som finnes. Bra for hud og hår, og med sitt sunne fett og milde smak passer den til alt: med litt sitron til laks, reker eller som guacamole.
- Spinat: En god kilde til magnesium, jern, kalsium og kalium, noe som er viktig for å forebygge beinskjørhet, hjertesykdom, kreft i tarmen og gikt.
- Kålgrønnsaker: blomkål, rosenkål, brokkoli, hodekål, spisskål – alle gode for leveren, for å regulere blodsukker og forebygge kreft i prostata. Kål har mer c-vitamin enn appelsin!
- Sitrusfrukt: sitroner, grapefrukt, lime, appelsin, klementiner, etc, kan redusere blodtrykk, senke det dårlige kolesterolet og bidra til bedre sårheling.
- Rotgrønnsaker som rødbete og gulrot er bra for immunforsvaret.
Andre sunne matvarer:
- Grønn te: Tedrikkere kan ha så mye som 16 % lavere risiko for hjerte- og karsykdom (om du dropper sukkeret, så klart!)
- Fisk: Omega 3-fettsyrer er bra for hjertet, og særlig laks har mye d-vitamin, noe vi nordboere trenger for å komme oss gjennom en lang og mørk vinter, og for å tåle sola bedre i sommerhalvåret. Godt for huden er det også!
- Mørk sjokolade: Kakao er fullt av magnesium og polyfenoler, og skal være godt for blodomløpet (helst med 70 % kakao, eller mer).
- Østers: Rik på sink, som er viktig for hud og sårheling, og den kan etter sigende også påvirke menns fertilitet positivt.
Denne lista er på ingen måte uttømmende, men å lære seg å bruke gode råvarer som dette vil definitivt inspirere til et sunt og variert kosthold. Spar godteriet til helg eller høytider, og fyll hverdagene med god og sunn mat, laget med kjærlighet, gode råvarer og grønnsaker i sesong: Asparges, spisskål og grønnkål er best når de er ferske, for ikke å snakke om sjømat – krabbe er jo best i oktober.
Vi kan nærmest se på det som et opprør mot ferdigmatindustrien ved å ta skjeen i egen hånd (bokstavelig talt), og bli kulinariske mestere med godt matvett på hjemmebane i stedet!
Å ha god kunnskap om råvarer, og ikke minst hvordan kombinere dem på en god måte, kan imponere på en middagsdate! Østers, for eksempel, beryktet som kjærlighetsmaten over alle, får du hele året, men den er definitivt best sent på høsten og om vinteren.
Avlær dårlige matvaner
Ifølge Folkehelseinstituttet har så mye som 21 prosent av den norske befolkningen hjerte- og karsykdom, eller lever med høy risiko for å få det. Det er hele én av fem. Selv om tallene går ned, er de fortsatt alarmerende høye, og det er mange og sammensatte grunner til at det er sånn: Vi tar oss ikke tid til å starte dagen med en skikkelig frokost, vi glemmer eller orker ikke å pakke med oss sunn og god lunsj og har få sunne alternativer på arbeidsplassen. I blant kan fristelsen for å stikke innom bensinstasjonen på vei hjem for en baconpølse med ost og rekesalat bli for stor, eller å ta snarveien med en frossenpizza til middag.
Men om du tenker på at det stort sett tar 30–45 minutter fra du har bestilt en pizza til du har den på bordet, så er det mer enn nok tid til å sette sammen et enkelt men sunt og godt måltid. Det er ikke uten grunn at hurtigmat ofte kalles junkfood – søppelmat, all den tid det ofte er næringsfattig og fullt av transfett, sukker og tilsetningsstoffer du overhodet ikke trenger. Da er det ikke nødvendigvis billigere på sikt, heller.
Hurtig- og ferdigmat er verken bra for deg, økonomien din eller miljøet. Et dårlig kosthold kan på sikt føre til helseplager og livsstilsykdommer, i tillegg til de negative konsekvensene industrien har på miljøet. Det er i det minste lett å være enige om én ting: Det beste for helsa er å spise mat laget av gode, rene råvarer, og i størst mulig grad styre unna prosessert mat og halvfabrikata. Trenger du flere argumenter, er det bare å lese videre:
- Mye tyder på at usunn mat kan gi en form for avhengighet, og det kan gjøre at spise mer enn du trenger, noe det er forsket på.
- På sikt vil du få i deg alt for lite mikronæringsstoffer, som vitaminer og mineraler, som du trenger for å komme deg gjennom hverdagen og livet for øvrig.
- Mye ferdig- og hurtigmat har store mengder salt.
- Det er langt dyrere enn du tror, å lage mat fra bunnen av er faktisk langt billigere.
Matlaging er gøy!
Det er flere gode grunner til å få matlagingens edle kunst under beltet, utover den rene nytteverdien. Å lage mat kan være kjempegøy, og en lærerik og sosial opplevelse å dele med venner og familie, og kanskje særlig om man har barn.
Det begynner å bli en stund siden noen i fullt alvor har påstått at "kvinnens plass er på kjøkkenet", og det å lage middag til familien har ikke vært en oppgave kun forbeholdt mor i huset på i hvert fall en generasjon eller to. Mannens kulinariske domene har for lengst flyttet seg fra restaurantene og utegrillen og inn i hjemmet. "Matgeeks" av alle kjønn samler seg i dag mer enn gjerne om matlaging som en inspirerende og morsom aktivitet.
Klasseforskjeller har historisk sett også hatt en del å si når det kommer til mat og kosthold, der økonomi, utdannelse og tilgang på råvarer har vært viktige faktorer. Uten å trivialisere at noen faktisk sliter med å få endene til å møtes, så har vi relativt sett de nest laveste matvareprisene i hele Europa (kun slått av Irland). Så for de aller, aller fleste er det gode muligheter for å ta gode valg i matveien.
Å bli flinkere og mer entusiastisk når det kommer til kokkelering har bare fordeler: å bli sunnere, mer kreativ og å kunne slappe av og nyte fruktene av ditt arbeid. Sunn mat må, som du sikkert har skjønt, ikke være kjedelig mat, og vi håper at du med denne artikkelen føler deg inspirert til å rulle opp ermene og avlive denne og andre myter!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
